LINE SCHEISTRØEN

– Jeg ringte produksjonssjefen direkte og sa omtrent: Hei, jeg heter Cecilie og har utdanning innen industrimatproduksjon. Har du jobb til meg?

Pågangsmotet ga resultater. Et kort intervju og Cecilie Arntsen fikk jobb på dagen. Det var 18. mai i år og enn så lenge har hun ikke angret på at hun byttet ut jobben med spekemat på Stranda med nøtter i Songdalen, rett utenfor Kristiansand.

Nøtteproduksjon er noe annet enn den produksjonen hun kom fra, så Arntsen har fått god opplæring i arbeidsoppgavene. Hun håper også å kunne jobbe med chipsen.

– Det kan bli litt ensformig å jobbe med det samme hele tiden. Spesielt når jeg er alene i produksjonen. Det er godt å ha musikk på øret, sier Arntsen.

Lukten av nytt

Ansettelsen av Cecilie Arntsen var for øvrig også med på å trekke opp kvinneandelen på fabrikken. Den har vært relativt lav siden oppstarten, men bevisst rekruttering av jenter har resultert i at en tredjedel av de totalt 30 ansatte er kvinner.

Det er bra for arbeidsmiljøet, mener de, samtidig som det av mennene må innrømmes at kvinnene holder mer orden i produksjonslokalet.

Arntsen jobber i det de kaller fabrikken i fabrikken. Produksjonen av nøtter og chips er strengt adskilt. Å produsere nøtter er forbundet med enda strengere regler enn chipsproduksjon.

Produksjonen av nøtter ble flyttet fra Oslo da Sørlandschips i mars flyttet inn i en helt ny fabrikk, kun noen steinkast unna den gamle på industriområdet Mjåvann. Så ny er faktisk fabrikken at idet du kommer inn døra lukter det rent og nytt, selv om det foregår produksjon av chips og nøtter og det i et stort antall.

• Følg oss på Facebook

Færre folk

Da nøtteproduksjonen ble flyttet fikk de 10 ansatte i Oslo tilbud om å jobbe på den nye fabrikken. Ingen ville imidlertid flytte, men skal ha fått seg nye jobber. 10 ansatte i Oslo ble erstattet med fem på den nye fabrikken. Det er stadig behov for færre ansatte i produksjonen. Automatisering og effektivisering er årsaken.

– Da jeg begynte for seks år siden var vi dobbelt så mange på hvert skifte. Det er bare sånn det er, sier Lars Erik Brandal.

• «Jeg er med i LO i all hemmelighet. Om jeg avslører det, er jeg redd jeg mister jobben»

Fikk fagbrev

Brandal skulle egentlig bli elektriker, men mistet lærlingplassen. Han gikk arbeidsledig et år før en på den gang Arbeidsformidlingen skaffet han kontakt med Sørlandschips. Brandal fikk jobb og nå seks år senere, 25 kilo tyngre og med et fagbrev i industrimatproduksjon, så kan ikke Brandal tenke seg å jobbe på en annen arbeidsplass.

– Men jeg kan ikke gi bedriften skylda for vektøkningen, selv om vi selvfølgelig smaker og kontrollere kvaliteten. Jeg har også giftet meg, skjønner du, sier Brandal med et smil.

Og bare for å ha det skrevet, Brandal 25 kg lettere må ha vært en veldig spinkel gutt.

• Hjelp, jeg har fått advarsel fra sjefen

God eller dårlig?

Brandal jobber litt overalt på fabrikken, men hovedsakelig med frityrene.

– Hvordan vi vet at chipsen er sånn som den skal være? Mest av erfaring. Når du er ny får du god opplæring av kollegaer, men du må liksom erfare hva som er god og mindre god chips. Det nytter ikke bare å få det fortalt av kollegaer, sier Brandal.

Det var bedriften som betalte Brandals utdannelse. Ledelsen ønsker at ansatte skal ha en relevant utdannelse. Pr i dag er det ingen lærlinger i industrimatproduksjon på fabrikken, men det er en på tekniske fag.

– Men først og fremst skal våre ansatte være gode på chips, sier fabrikksjef Vetle Misje.

• Jon forsikrer seg mot arbeidsløshet

Nye medlemmer

Brandal har vært klubbleder det siste året.

– I det siste har vi vært opptatt med flyttingen. Det har ikke vært spesielle problemer knyttet til den. Men det er litt rart å flytte fra gamle-fabrikken med mye historie i veggene, selv om det også er deilig med en helt ny fabrikk, sier han.

NNN-klubben hadde fram til nettopp dette besøket, der også NNNs ledelse var på tilstede, 12 medlemmer. Under besøket ble to nye medlemmer vervet, blant andre Cecilie Arntsen.

• Sjekk lønna i over 100 bransjer

Gründerhistorie

Mange kjenner kanskje til den fascinerende historien om hvordan Sørlandet fikk sin chipsfabrikk? Her er litt om den likevel: En av gründerne kom hjem fra Canada med sekken full av chips. Han delte den med gutta og alle var enige om at de var spesielt gode fordi de var laget av tjukke potetskiver, stekt langsomt og på lav varme og i ekte peanøtt-olje. Canada var for langt unna for daglige og ukentlige shoppingturer, så istedenfor bestemte de seg for å lage chipsen selv.

• Anita (21) må jobbe til hun er 75 år

Fra liten til større

De begynte i en nedlagt bilverksted og kjøkkenutstyr hjemmefra. Først i det små, men gründerne fikk raskt behov for en større fabrikk. Mange fikk smaken på den canadisk-inspirerte chipsen. Det er akkurat som «alle» har en historie om sitt første møte med – det vil si – sin første smak av Sørlandschips. Noen har tatt med seg poser på poser fra Sørlandet og hjem til nord. Andre har sendt til venner og slektninger i utlandet.

Men fortsatt kan Vetle Misje skilte med å være fabrikksjef for Norges minste chipsfabrikk, idet han viser rundt i en fabrikk på 70000 kvadratmeter.

• Slik unngår du AFP-smellen

PS: Hemmelig!

Det er ikke noe mål å forbli Norges minste i areal for evig og alltid.

– Den nye fabrikken er stor nok for dagens produksjon, og nå har vi god plass til å utvide dersom det trengs.

– Vi jobber for å vokse hver eneste dag, men det er et tøft marked.

Det tas spesielt godt vare på bedriftshemmeligheter. Konkurrentene vet nok litt, men langt i fra alt av hva som foregår innenfor veggene i fabrikken. Du tar ikke markedsandeler i et tøft marked hvis du deler hemmelighetene dine. Så enkelt er det bare.

Sørlandschips er nummer to i markedet, etter Maarud, før Kims.

• Michel ble overvåket i sykmeldingsperioden

Arbeid døgnet rundt

100 000 poser chips går ut fra fabrikken hver dag. Vi snakker paller på paller. Fabrikken går for fullt hele døgnet, hele uka, men likevel er det vanskelig å fylle opp lagrene.

Tidligere gikk de ansatte 3-skift, men på søken etter en bedre ordning for de ansatte så «adopterte» de Nidars 4-skift. Det gir ansatte færre netter på jobb på rad. Belastningen av å jobbe natt oppleves som mindre, samt at undersøkelser viser at dette er en bedre ordning for ansattes helse.

– Det er den beste skiftordningen vi har hatt, sier klubbleder Lars Erik Brandal.↔line.scheistroen@lomedia.no

• Pensjonsbombe kan knekke NSB. Men regjeringen vil ikke love å redde selskapet