JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Er denne e-posten et varsel? Dommen fra Høyesterett kan få store konsekvenser for alle tillitsvalgte

Den tillitsvalgtes vern er i spill når Nortura-arbeider Cato Ervalls sak nå havner i Høyesterett.
Nortura-tillitsvalgt Cato får saken sin tatt opp i Høyesterett: – Jeg er letta og spent!

Nortura-tillitsvalgt Cato får saken sin tatt opp i Høyesterett: – Jeg er letta og spent!

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Cato Ervall er lettet og glad for at saken kom seg gjennom det trange nåløyet og inn i Høyesterett.

– Det er ufattelig at saken har gått så langt. Dette burde vi løst lokalt på et møterom med en protokoll for lenge siden, sier han.

– Samtidig er det jo en bekreftelse på at det er en viktig sak når saken tas opp i Høyesterett, sier Ervall til NNN-arbeideren.

Bakgrunn: En epost til ledelsen kan sende Cato til Høyesterett: – Det mest ufine jeg har vært med på

Prinsipiell avgjørelse

Kort oppsummert handler saken til Ervall om han ble utsatt for en såkalt gjengjeldelse etter et varsel som tillitsvalgt. Om Ervall vinner i Høyesterett, vil hans sak gå tilbake til lagmannsretten for en ny vurdering der.

Men det er ikke nødvendigvis Ervalls søksmål mot arbeidsgiveren Nortura som er det viktigste når saken behandles i Høyesterett.

Retten skal nemlig behandle viktige prinsipielle spørsmål som kan slå direkte inn på tillitsvalgtrollen i norsk arbeidsliv.

Er dette et varsel?

Det sentrale spørsmålet i saken er e-posten som Cato Ervall sendte til HR-ansvarlig i regionen etter et møte lokalt på Nortura-anlegget i Malvik.

I 2021 møtte han som tillitsvalgt med et medlem i et møte. Lederen og den lokale HR-sjefen endte opp med å gi kollegaen en muntlig advarsel.

Ervall mente medlemmet ikke fikk forsvart seg på en skikkelig måte, og sendte en opphetet epost til HR-ansvarlig i regionen for Nortura.

E-posten ble sendt etter et møte der Ervall var med som tillitsvalgt, og der han mente medlemmet ikke fikk anledning til å forsvare seg skikkelig.

Her er e-posten i anonymisert form:

«Hei.

Se vedlegg oven.

Var på møte med A vedrørende personalsak mellom arbeidsleder og ansatt i går. Er lettere sjokkert om hvordan A med sine vage opplysninger gjentatte ganger trakasserte B med påstander om at A og C hadde kilde som var troverdig og at B sin forklaring var løgn. B har hele tiden nektet skyld i saken. B har vært ansatt i Selskapet 42 år han ble ilagt en muntlig advarsel uten mulighet til å forsvare seg. A mente at denne advarselen var bedriftens holdning til saken.

Advarselen var ferdig utfylt når jeg og B kom til møtet. Det vil si at vi fikk inntrykk av at det spillet ingen rolle om hva vi mente i saken.

Er dette måten Selskapet ønsker å fremstå som

Dommer, Jury, Bøddel for sine ansatte???

Så får vi håpe at deres varsler snakket sant. Uskyldig til det motsatte er bevist????

A sin metode er skyldig til det motsatte er bevist. Mine ord om A er arrogant, ufin, respektløs.

Sender dette til deg og håper på at du kan bidra til forbedring for fremtiden med å ta en prat med A»

E-posten var starten på det som endte med at Ervall ble omplassert fra produksjon til sortering og ekspedisjon.

Er e-posten et varsel om kritikkverdige forhold i bedriften?
Et mindretall i lagmannsretten sa ja, flertallet sa nei. Konklusjonen der var at innholdet omhandlet kritikkverdige forhold, men at det ikke var et varsel.

Blant annet vektla lagmannsretten at den var skrevet i affekt, og at avsenderen var tillitsvalgt.

Tillitsvalgte er i en løpende dialog med ledelsen. De man må kunne ta opp ting uten at de formelle reglene for varsling regulerer forholdet mellom ledelsen og den tillitsvalgte, mener lagmannsretten.

«Det har derfor særlig betydning i saken vår at ingenting tilsier at Cato Ervall mente å varsle eller at Nortura hadde grunn til å oppfatte e-posten som et varsel», skriver retten i dommen.

Spørsmål og svar: Hva er et varsel og hva er en meningsytring?

Tillitsvalgtes vern

Den konklusjonen er langt unna virkelighetsforståelsen til LOs juridiske avdeling. De mener lagmannsretten snur hele det hele på hodet.

– Dommen i lagmannsretten stiller ekstra store krav til hva som er varsel når det er en tillitsvalgt som påpeker kritikkverdige forhold. Vi mener jo at en tillitsvalgt skal ha ekstra vern. Den tillitsvalgtes rolle er jo i utgangspunktet å effektivisere varslingsreglene, ved at varsler kan gå via ham. Lagmannsretten er for opptatt av hvordan Ervall sier fra, ikke hva han varsler om, sier Vikan til NNN-arbeideren.

Varsling er beskyttet mot såkalt gjengjeldelse, altså at arbeidsgiver «tar igjen» på et vis, det være seg kjeft, oppsigelse eller andre ting.

I Ervalls sak mener LO-advokatene at gjengjeldelsen var en advarsel, og at arbeidsgiver nekter å forholde seg til Ervall som plasstillitsvalgt, samt omplassering og endring av arbeidsoppgaver.

Sentralt for hele fagbevegelse

Om lagmannsrettens forståelse blir stående, frykter Vikan at tillitsvalgtrollen blir svekket og at det kan endre hele tillitsvalgtsystemet. Rett og slett fordi man ikke er godt nok vernet fra gjengjeldelse.

– Vi risikerer at tillitsvalgt-vervet blir en mer utsatt posisjon. Det igjen vil kunne medføre at tillitsvalgte blir mer forsiktig, både på egne og kollegaenes vegne, sier Vikan.

Nå blir det opp til Høyesterett å avgjøre. Saken kommer trolig opp i november/desember.

NNN-arbeideren har vært i kontakt med Nortura. De skriver at de forholder seg til rettsprosessen og velger å vente med å kommentere til denne er i mål.

Varsling

• Det er klare regler i arbeidsmiljøloven for varsling

• Alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold hos arbeidsgiveren – inkludert via et verneombud, tillitsvalgt eller advokat

• «Kritikkverdige forhold» kan være så mangt, men det inkluderer blant annet uforsvarlig arbeidsmiljø

• Om man varsler i samsvar med arbeidsmiljøloven, så skal arbeidstakeren også være sikret mot såkalt gjengjeldelse. Med dette menes «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet»

• Om man utsettes for gjengjeldelse, så har man krav på erstatning

Dette sier loven om fremgangsmåten ved varsling:

1.) Arbeidstaker kan alltid varsle internt:
a. til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver
b. i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling
c. i samsvar med varslingsplikt
d. via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.

2.) Arbeidstaker kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet.

3.) Arbeidstaker kan varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig dersom:
a. arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet,
b. varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og
c. arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.

4.) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med §§ 2 A-1 og 2 A-2.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Varsling

• Det er klare regler i arbeidsmiljøloven for varsling

• Alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold hos arbeidsgiveren – inkludert via et verneombud, tillitsvalgt eller advokat

• «Kritikkverdige forhold» kan være så mangt, men det inkluderer blant annet uforsvarlig arbeidsmiljø

• Om man varsler i samsvar med arbeidsmiljøloven, så skal arbeidstakeren også være sikret mot såkalt gjengjeldelse. Med dette menes «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet»

• Om man utsettes for gjengjeldelse, så har man krav på erstatning

Dette sier loven om fremgangsmåten ved varsling:

1.) Arbeidstaker kan alltid varsle internt:
a. til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver
b. i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling
c. i samsvar med varslingsplikt
d. via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.

2.) Arbeidstaker kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet.

3.) Arbeidstaker kan varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig dersom:
a. arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet,
b. varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og
c. arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.

4.) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med §§ 2 A-1 og 2 A-2.