JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nortura-anlegget i Karasjok:

I Karasjok ligger Norturas eneste reinslakteri. Her stopper slaktebilene når det blir for kaldt.

Nortura Karasjok er så langt fra allfarvei at ikke en gang politikerne før valg dukker opp. Hadde de tatt seg bryet, ville de fått se et levende slakteri. Og mange døde dyrekropper.
FØR SLAKTING: Snart er livet over for disse dyrene. Men det er de nok neppe sjøl klar over.

FØR SLAKTING: Snart er livet over for disse dyrene. Men det er de nok neppe sjøl klar over.

Jan-Erik Østlie

06.11.2019
13:42
06.11.2019 15:23

jan.erik@lomedia.no

Det er 13 minus, den første kalde dagen i Karasjok denne høsten. Torsdag 17. oktober. Snø på bakken. Også Sametinget – Samediggi – fryser. Den første biten går langs E6 – Leavnnjageaidnu – før vi etter rundkjøringa kommer over på Riksvei 92, eller Avjovargeaidnu som veien heter på samisk. På venstre side ligger Karasjohka full av is langs breddene. Frostrøyken står. Så plutselig er vi der. Hos Nortura Karasjok i Avjovargeaidnu 186 – det eneste i Nortura-anlegget som driver med slakt av rein, som det står på konsernets nettside.

Og snart kommer Kongen

Men hvor sant er det – slakter ikke avdelingen på Otta også rein? Jo, det gjør de i september og desember. Uansett, jeg innrømmer det så gjerne – det er reinslaktinga som denne gangen trigger min interesse, det er dette som er den viktigste grunnen til at jeg er i Karasjok denne torsdagen – ei uke før bygda venter besøk av selveste kong Harald.

Per Johnny Gaup tar meg med ut hvor reinen står og venter. Der treffer vi også Lars Olav Simonsen som sørger for at reinen føres inn til slakting i tur og orden. Mens noe av det siste de får oppleve i dette livet er å bli fotografert av NNN-Arbeiderens reporter og fotograf. De fleste av dem ser på ham med et nokså tomt blikk. Antagelig intetanende om hva som venter. I hvert fall hvis jeg skal tro Gaup.

– Tror du reinsdyra veit at de snart skal dø?

– Neppe, svarer han.

Saken fortsetter under bildet.

LEVERANDØREN: Reinsdyrene får Nortura Karasjok fra Finnmark Rein.

LEVERANDØREN: Reinsdyrene får Nortura Karasjok fra Finnmark Rein.

Jan-Erik Østlie

Leieslakteri

Fabrikksjef Ole Martin Lunde var krystallklar på telefon. Kom helst på torsdag eller fredag – da er sjansen størst for at vi har noe rein å slakte. Sesongen varer fra september til jul. Lunde forteller at de nå har fått en konkurrent også. I fjor slaktet konkurrenten 14.000 rein, mens de slaktet 7000.

Lunde og hans ansatte får reinsdyrene fra selskapet Finnmark Rein som også slakter sjøl.

– Vi er et leieslakteri når det gjelder rein, småfe og storfe er som de andre anleggene våre eid av Nortura. Vi skulle gjerne i perioder ha slakta mer rein, men dette er vær- og transportavhengig. Vi ønsker oss en jevn strøm av rein, sier Lunde.

For er det mye tåke, er det lite rein. Blir det for kaldt, stopper bilene. Finnmark er en værhard del av landet, fylket er ikke for pyser.

– Jeg har jo opplevd minus 46 på det kaldeste, sier fabrikksjefen.

Det er da jeg mister lysta på å mase om hvor kaldt det er denne dagen.

Saken fortsetter under bildet.

AVDELINGSLEDEREN: Ole Martin Lunde er stolt av konsernets avdeling i Karasjok.

AVDELINGSLEDEREN: Ole Martin Lunde er stolt av konsernets avdeling i Karasjok.

Jan-Erik Østlie

Fabrikksjefen ukependler

Med bakgrunn som bygningsarbeider startet Lunde sin karriere i næringsmiddelindustrien i Hammerfest – i Nord-Norge Salgslag. Så flyttet han i 1982 til Alta. Egentlig er han fra Andenes i Nordland og har altså gjort finnmarking av seg.

Nortura Karasjok ble etablert i 2002. Ti år seinere, i 2012, ble Lunde ansatt som fabrikksjef. Han bor fortsatt i Alta i helgene – drøye 20 mil unna, men er ukependler da han har en leilighet i Karasjok.

Han har fagbrev som både slakter og kjøttskjærer. Og som kokk. Dessuten har han jobbet i 20 år som klassifisør.

– Jeg har fått god opplæring i Nortura-systemet, forteller han.

Noe innleie

Det foregår altså ingen foredling hos Nortura Karasjok, de er et reint slakteri. Reinslakten sender de til Kautokeino hvor det fins et privat firma som foredler kjøttet. Storfe og småfe går til Nortura Målselv. Utenfor sesongen er de ti faste ansatte, mens de i sesong bemanner opp til 40 ansatte. De har saueklippere og folk som tar vare på reinskinnet. Og de samme folka som slakter småfe må også trå til på slakting av storfe og rein. På en sesong slakter de inntil 11.000 lam. Sesongen her strekker seg fra september til midten av november. Så oktober er det mye å gjøre.

– Bruker dere innleid arbeidskraft?

– Ja, noen fra et par bemanningsbyråer. Men vi ønsker jo helst å rekruttere så mye som mulig lokalt. Og det klarer vi også, sier han, blar i mannskapslista si og finner ut at av sesongarbeiderne han nå har inne, er 16 fra Karasjok og omegn. Litt nyrekruttering får de også til.

– Men jeg kan aldri love noen fast jobb når sesongen er over, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

TIL KAUTOKEINO: Disse reinsdyrkroppene skal snart videre fra Karasjok til Kautokeino. Tl fabrikksjef Ole Martin Lundes tilfredshet.

TIL KAUTOKEINO: Disse reinsdyrkroppene skal snart videre fra Karasjok til Kautokeino. Tl fabrikksjef Ole Martin Lundes tilfredshet.

Jan-Erik Østlie

Trygg arbeidsplass

Men så var det dette nymotens ordet «omstrukturering» - et begrep som rir mye av dagens moderne arbeidsliv som en mare. Hva med Nortura Karasjok?

– Jeg har aldri fryktet at vi skal bli nedlagt. Finnmark er et vanvittig stort fylke, mye skal på plass for at noe sånt eventuelt skal skje. Dessuten ligger vi bra til, sånn omtrent midt i Finnmark. Og vi driver jo bare med slakting, sier Lunde.

– Er det helt uaktuelt for dere med foredling?

– Ja, det vil neppe lønne seg økonomisk.

Fagorganisering

Lunde har ikke alltid vært sjef. Han er gammel NNN-mann, forteller han. Og har derfor ingenting imot at hans ansatte organiserer seg.

– Det er jo til deres eget beste, sier han. Før han drar en lang tirade om den politiske ståa i landsdelen som han ikke vil ha på trykk. Lunde er nemlig samfunnsengasjert.

Akkurat nå er det bare fire NNN-medlemmer her, noe Per Johnny Gaup syns er rart da han får høre at han ikke er en av dem som står på medlemslista til forbundet i Oslo.

– Jeg får da NNN-Arbeideren i posten. Er jeg ikke medlem da? sier han.

Språklig frihet

Karasjok er midt i samenes land - Sapmi. Derfor har slakteriet mange samiske medarbeidere som også har samisk som hovedspråk. Fabrikksjef Lunde syns det er helt greit at de kommuniserer seg imellom på samisk når det er nødvendig.

– Jeg kan ikke samisk sjøl, det er vanskelig å lære. Men jeg kan jo på samisk si god dag og morna – og sånn, sier Lunde som understreker at språket ikke er noe problem. Her er det høyt under språktaket. Og sjølironi fins i stort monn på Nortura Karasjok, mener han.

Da jeg forlot Gardermoen var det om lag 10 plussgrader og tykk tåke. I Karasjok er det nesten 25 grader kaldere, skyfri og blå himmel. Jeg tenker på et gammelt samisk ordtak hvor det heter: Buoret lea bahkas go coaskkis – det er bedre med hete enn kulde.

FØR SLAKTING: Snart er livet over for disse dyrene. Men det er de nok neppe sjøl klar over.

FØR SLAKTING: Snart er livet over for disse dyrene. Men det er de nok neppe sjøl klar over.

Jan-Erik Østlie

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
06.11.2019
13:42
06.11.2019 15:23