JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Vanlig, tradisjonell melk selges det stadig mindre av.

Vanlig, tradisjonell melk selges det stadig mindre av.

Erlend Angelo

Nedbemanning

Vi drikker stadig mindre melk. Det merkes for meieriansatte

Melkekartongen har ikke lenger en naturlig plass på frokostbordet. Nå drikker vi så lite melk her til lands at arbeidsplasser forsvinner.

erlend@lomedia.no

Det er nesten så vi kunne kalt det en norsk superkraft. Vår evne til å bryte ned laktose – melkesukker – er nemlig ganske spesiell om vi tenker globalt.

Okay, da, helt unikt er det kanskje ikke. Vi deler superkraften med alle våre nordlige naboland og flere til. Men å drikke vanlig melk er ikke noe flertallet av verdens voksne befolkning klarer. I alle fall ikke uten å få vondt i magen.

C12H22O11. Nei, det hadde vært et kronglete navn på superkraften. Det er derimot den kjemiske benevnelsen på laktose. Som må deles i to for at vi skal klare å fordøye det skikkelig.

Molekylet finnes også i morsmelk. Men befolkningstunge verdensdeler som Asia, Afrika og Sør-Amerika klarer ikke å bryte det ned etter at de slutter å die.

Men i Norge har de fleste ingen problemer med laktosen. Trolig er det en genetisk tilpasning på grunn av det kalde klimaet.

Andre deler i verden kunne satse på planter – ris i Asia, mais i Sør-Amerika – eller jakt og fiske.

I Nord-Europa var det behov for husdyrhold. Og de som tålte melka fikk trolig en stor fordel. Mer energi var lik større overlevelsesevne. Vi må altså tilbake til barnelærdom om Darwin og naturlig seleksjon for å forklare de mange tradisjonene knyttet til melk.

Men nå er det en annen seleksjon som skjer. For vi velger stadig oftere bort melka. På frokostbordet. Til lunsjen. Som tørstedrikk. Vi bruker rett og slett ikke superkrafta vår lenger.

Det får konsekvenser for norske meieriarbeidsplasser.

Ålesund først ut?

Om jeg drikker mye melk?

Filip Rekdal stopper opp og tenker i et sekund eller to. I tenkende stund er han vikarierende hovedtillitsvalgt på Tine-anlegget i Ålesund.

I lesende stund har han fått avløsning etter lange måneder med nedbemanning og omstrukturering av arbeidsstokken på anlegget. Der mange er blitt flytta over, eller «innplassert» som det heter fra ledelsen, til nye avdelinger.

NY AVDELING: Det har vært mye arbeid for vikarierende hovedtillitsvalgt Filip Rekdal ved Tine-anlegget i Ålesund. Selv er han i gang med en lang opplæring som tappeoperatør som for ham er en helt ny arbeidsoppgave og avdeling.

NY AVDELING: Det har vært mye arbeid for vikarierende hovedtillitsvalgt Filip Rekdal ved Tine-anlegget i Ålesund. Selv er han i gang med en lang opplæring som tappeoperatør som for ham er en helt ny arbeidsoppgave og avdeling.

Erlend Angelo

Men i det NNN-arbeideren gjester Tine-anlegget sist i februar, er det altså Rekdal som styrer klubbskuta.

– Jeg drikker kanskje ikke så mye melk. Men jeg er avhengig av sjokomelk, da. Det blir vel gjerne et par liter om dagen, gliser 29-åringen.

Sånn sett er Rekdal tidstypisk for utviklinga av melkedrikking: Vanlig melkekonsum går ned, men annen type melk, som iskaffe og ikke minst sjokomelk, går opp.

Problemet, i alle fall ut fra et industriarbeiderståsted, er at økninga ikke veier opp for nedgangen i omsetninga av god, gammeldags melk.

For det er det industriarbeiderne som må betale prisen for.

– Vi var jo en vinner under koronaen. Det var oppsving og gode tider da. Nå har vi absolutt fått med oss at det drikkes mindre melk her i landet. Vi fikk ingen advarsler før det smalt.

– Vi venta jo på at det skulle bygges ut et nytt lager. Og hadde håpet vi skulle få den nyheten, at lagerbygginga kunne starte. Og så fikk vi heller en stor nedbemanning i fanget, sier Rekdal.

Som dessverre ikke er særlig optimistisk på vegne av andre Tine-anlegg:

– Vi på Ålesund er vel de første som merker melkenedgangen i form av nedbemanning. Men jeg tror ikke vi blir de siste …

Varsler full gjennomgang

Noen små timer nordover langs kysten møter vi flere som deler hans oppfatning. På Tine Elnesvågen produseres det store blokker av ulike sorter ost, som Jarlsberg og alpeost.

Kuttene i Tine rammer derfor ikke dem nå. Men Elnesvågen-klubbleder Håvard Holten sier likevel akkurat det samme som tillitsvalgtkollega Rekdal:

På sikt er det mange anlegg i Tine som er i spill, spår han når NNN-arbeideren er på besøk, denne første dagen i mars.

INGEN ER FREDET: Håvard Holten ved Tine-anlegget i Elnesvågen tror det kommer flere triste beskjeder i Tine-konsernet framover.

INGEN ER FREDET: Håvard Holten ved Tine-anlegget i Elnesvågen tror det kommer flere triste beskjeder i Tine-konsernet framover.

Erlend Angelo

– Vi ble ikke med i denne runden. Men vi har allerede hatt to store omstillingsrunder her de siste årene. Og det kommer flere runder i Tine-systemet, ja.

«Alle» i Tine vet det – men det er ingen som vet når det kommer.

Røde tall: Tine har tapt en halv milliard kroner i Irland: – Det er fristende å si «I told you so»

Både Rekdal og Holten kunne fått stempelet sannspådd. Noen uker senere kom nemlig meldinga om at produksjon av melk legges ned i Sandnessjøen.

Og på den siste dagen i mars sendte Tine-ledelsen ut en nedslående melding:

– Vi har kommet i en situasjon hvor vi må se på hele anleggsstrukturen vår. Vi har allerede satt i gang med å se på konsummelka. Foruten konsummelk i de konkurranseutsatte områdene på Øst- og Sørlandet vil vi se på tørking av melkepulver, hvitostproduksjonen, brunostproduksjonen, aktiviteten på sentrallagrene og terminalene. I disse prosjektene er 22 av våre anlegg og terminaler involvert, sa konserndirektør Christian Granlund i Tine Forsyning.

«INNPLASSERT:» Tore André Wolstad jobber på Tines anlegg i Ålesund, der 30 stykker i utgangspunktet var i fare for å bli nedbemannet. – Jeg var redd for å miste jobben, men det ordnet seg heldigvis for meg, sier Wolstad, som har blitt «innplassert» på en annen avdeling.

«INNPLASSERT:» Tore André Wolstad jobber på Tines anlegg i Ålesund, der 30 stykker i utgangspunktet var i fare for å bli nedbemannet. – Jeg var redd for å miste jobben, men det ordnet seg heldigvis for meg, sier Wolstad, som har blitt «innplassert» på en annen avdeling.

Erlend Angelo

Det er med andre ord svært urolige tider i Tine-konsernet. Det kan konserntillitsvalgt Tor Arne Johansen skrive under på.

Nedlagt: Tine legger ned sitt meieri på Voss: – En trist dag

– Nå snur vi enhver stein, denne gangen mer omfattende enn noen gang. Ingen kuer – les anlegg – er hellige i den sammenhengen. Jeg er oppriktig bekymra for utviklinga og arbeidsplassene våre fremover. Men nedgangen på melk er jo betydelig, som betyr at vi ikke får stort nok volum ved alle meieriene våre, som i Sandnessjøen, sier Johansen.

Vi setter pris på melk

Paradoksalt nok går anseelsen av norsk melk opp. En undersøkelse i november viser at norsk melk verdsettes høyere nå enn under pandemien.

Hele 84 prosent mener at norske melkebønder gjør en viktig jobb. Opp fra 81 prosent under pandemien, viser en undersøkelse gjort for melk.no.

Dessverre står ikke melkedrikkinga i stil med hvor høyt den aktes blant folket. For ja, vi elsker denne drikken, som den glir ned. Men den stiger ikke lenger fram.

Derimot drukner den mer og mer i konkurransen med andre drikker. Brus, juice, frus. Energidrikker. Ja, til og med vann, med og uten kullsyre, er blitt en stadig større konkurrent.

Drikkenedgangen er for så vidt ikke noe nytt fenomen.

For 70 år siden spilte melka en hovedrolle i vår diett, da hver nordmann drakk 200 liter melk i året. Siden har det falt.

Nedgangen har vært stødig; det eneste unntaket var under pandemien, der tida på hjemmekontor førte til en bitte liten oppsving. Men i fjor falt det kraftig: Hver nordmann drikker nå bare 75 liter melk i året.

EDLE DRÅPER: Norsk melk verdsettes høyt blant forbrukerne. Men det gjenspeiles ikke nødvendigvis i salgstallene.

EDLE DRÅPER: Norsk melk verdsettes høyt blant forbrukerne. Men det gjenspeiles ikke nødvendigvis i salgstallene.

Håvard Sæbø

– Først og fremst handler det om at vanene våre har endret seg. Vi spiser flere måltider ute, vekk fra eget kjøleskap, og da drikker vi ofte noe annet enn melk, sier daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Ida Berg Haug, til avisa Nationen.

– Umulig å unngå nedbemanninger

Tilbake i Ålesund har Filip Rekdal loset seg selv og kollegaene gjennom nedbemanningsrunden. Med drøyt 100 medlemmer i NNN-klubben har det blitt mange samtaler.

I skrivende stund er det et par-tre stykker som de ikke har funnet en løsning for, og som i verste fall blir overtallige.

– Det var 30 som ble berørt av at melka forsvant. Ingen er blitt sagt opp. Det har gått altfor fort, men vi har klart oss mye bedre enn vi frykta, sier Rekdal.

Han tar med NNN-arbeideren rundt i bygget. De aller fleste kan puste lettet ut over å ha blitt omplassert i andre stillinger.

David Emblem var i gang med å kjøpe hus da beskjeden om nedbemanning kom. Nå kan han fortsette den prosessen.

– Jeg mista litt motivasjonen da vi fikk den første beskjeden. Alle var i fare, fikk vi høre. Det ble litt amper stemning. Heldigvis løser det seg for de fleste, men jeg føler med dem som ikke får fortsette, sier Emblem.

Og som Rekdal sier: Ålesund ble de første. Men de blir trolig ikke de siste.

Konserntillitsvalgt Tor Arne Johansen innrømmer at det er vanskelig å se for seg at det ikke blir oppsigelser i framtida. Og at Tine i de neste årene må legge ned noen anlegg.

– Vi har jo hatt en del runder med nedleggelser før også, og det er begrensa med hvor mange ganger du kan flytte på folk og hvor mange som etter hvert har mulighet til omstillingspensjon.

Til slutt går du tom for muligheter. Jeg er dessverre ganske overbevist om at det kan bli betydelig nedbemanning når vi ser på totalen framover – men det er klart vi håper å unngå flest mulig oppsigelser, sier Johansen.

FRYKTER OPPSIGELSER: Konserntillitsvalgt Tor Arne Johansen er bekymret for utviklinga i Tine. – Det er vanskelig å se for seg at det ikke må bli oppsigelser framover, sier han.

FRYKTER OPPSIGELSER: Konserntillitsvalgt Tor Arne Johansen er bekymret for utviklinga i Tine. – Det er vanskelig å se for seg at det ikke må bli oppsigelser framover, sier han.

Erlend Angelo

Nei, det er ikke bare lett å være melk anno 2023. Ei heller meieriarbeider. Den beste løsninga ifølge Johansen: – Folk må rett og slett drikke mer melk.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss