MAY BERG

may.berg@lomedia.no

– Det er umulig å gjennomføre de kuttene vi nå pålegges uten å kutte i lønnsbudsjettet, sier Bjørn-Olav Kverndal, sekretær i NTL Tolletaten.

Tolldirektoratets nye direktør, Øystein Børmer, har til hensikt å redusere budsjettet til alle tollregioner og -avdelinger med 6 prosent for å hente inn midler til utviklingsprosjekter i Tolldirektoratet, rundt regnet 80 millioner kroner.

Denne innsparingen kommer på toppen av de årlige «ostehøvelkuttene» fra regjeringen, som har medført at regionene årlig snur alle steiner for å kutte i budsjettene sine.

– Vi ser ikke hvordan regionene skal komme ut av dette uten å kutte i bemanningen. Den naturlige avgangen går ikke fort nok til å dekke dette, sier Kverndal.

Illustrerende for situasjonen i etaten er at innkjøp av pappkrus har opphørt enkelte steder, og at de ansatte må sørge for å ha med seg egen kopp på jobb.

Børmer har en fortid som Høyre-politiker. Inntil han tok over som direktør i Tolldirektoratet var han direktør i Direktoratet for økonomistyring, hvor han årlig delte ut pris til den statlige virksomheten som beste hadde bidratt til å realisere regjeringens visjon om effektiv ressursbruk i staten.

• Oppsigelser i Folkehelseinstituttet: Må gå fra jobben hun er glad i

Færre operative tjenestemenn

Tolletaten ble tidlig i Siv Jensens tid i regjering lovet at grensekontrollen i etaten skulle styrkes. Det har så langt manifestert seg i skiltavlesende kameraer (ANPR) ved de sørligste grenseovergangene langs svenskegrensen, samt i opprettelsen av et nasjonalt etterretningssenter, Tolletatens Etterretningssenter – TES).

– Men størrelsen på vaktlagene har ikke økt. Vaktlagene må sette av folk til å sitte inne og følge med på kameraene. Det betyr at denne styrkingen har gitt færre tjenestemenn ute og mindre operativ evne, sier Kverndal.

NTL Tolletaten påpeker at Tolletatens tilstedeværelse faktisk nedbygges nord for de grenseovergangene som er kameraovervåket. Disse tollstasjonene har hatt en økning av beslag siden kameraene ble satt opp fordi organiserte kriminelle velger å krysse grensen lenger nord for å unngå overvåking.

Fagforeningen mener at opprettelse av Tolletaten Etterretningssenter ikke hatt stor positiv effekt. Oppgaver som tidligere ble løst i andre avdelinger er flyttet hit, uten at man har merket noen virkning ut over det.

Bakmennene blir ikke tatt

– I min region, Oslo og Akershus, sliter vi med å holde døgnturnus gående. Mannskaper omdisponeres, med et absolutt minimum på helligdager for å spare penger. Men det er ingenting som tilsier at det er mindre behov enn før for kontroll i helger og andre helligdager. Overtidsmidler finnes ikke mange steder. Hvis vi kommer over store beslag som kan bety at det løper på mange timer, da ender det med at kureren blir tatt, og bakapparatet slipper unna fordi vi ikke har midler til å følge opp, sier Kverndal.

«Politisk virkelighet»

– Jeg har selv hørt vår nye tolldirektør si, etter å ha vært på rundreise, at ingen i regionene kjenner igjen bildet av at tolletaten er blitt styrket, og at oppfatningen der ute er det motsatte. Likevel sier Børmer at det ikke er hans oppgave å formidle regionenes virkelighetsoppfatning videre til politisk hold. Han skal gjennomføre det politikerne vil ut fra hvordan de tror virkeligheten ser ut, ikke ut fra hvordan det faktisk er. Ifølge tolldirektøren er det «den politiske virkeligheten» som gjelder, og ifølge den er vi blitt styrket, sier Kverndal, som viser til at han har støtte i sine synspunkter fra NTL-tillitsvalgte i tolletaten landet rundt.

Mener seg feilsitert

NTL-magasinet har bedt Børmer kommentere Kverndals påstander. Tolldirektøren mener at han er feilsitert uttaler følgende:

– Under besøkene til tollregionene har ressurssituasjonen vært ett av temaene. Selv om det er en realitet at Tolletaten har fått styrket sitt budsjett, er det ikke mange medarbeidere i regionene som sier de opplever en slik styrking. Det er min oppgave å sikre en god balanse mellom videreutvikling av etaten og effektiv drift, og dette må skje innenfor de rammene som etaten har fått tildelt fra politisk hold, sier tolldirektør Øystein Børmer.

NTL-magasinet har bedt direktoratet kommentere de NTL-tillitsvalgtes bekymring for at kutt på 80 millioner vil måtte innebære nedbemanning i etaten. Slik svarer Børmer:

– Vi har akkurat startet arbeidet for alvor med 2018-budsjettet, og det er klart at vi nå står foran krevende valg mellom mange gode formål som alle krever ressurser. Jeg forstår at mange ansatte skulle ønske at vi kunne oppnå denne balansen på andre måter enn gjennom å frigjøre midler innenfor eget budsjett. Men vi er et godt stykke unna det endelige 2018-budsjettet, så det er for tidlig til å kunne trekke konklusjoner nå, sier Børmer i en mail til NTL-magasinet.

«Rivende utvikling»

Tolldirektøren skriver følgende i en generell kommentar til NTL-magasinet:

– Tolletaten er i en rivende utvikling, ikke minst skal vi utnytte de teknologiske mulighetene vi nå ser. Etter overføringen av en del oppgaver til Skatteetaten har regjeringen satset betydelig på Tolletaten. Vi har fått budsjettmidler for å bemanne opp i grensekontrollen og på etterretningsområdet, heter det i mailen fra tolldirektør Øystein Børmer.

– Utfordringen nå er at Tolletaten ikke har balanse mellom midler til drift – ikke minst lønninger – og midler til investering og utvikling. Vi har altså ikke tilstrekkelig med midler til nødvendig investering og utvikling. Dette må vi gjøre noe med, slik at Tolletatens dyktige tjenestekvinner og -menn får godt utstyr, gode fasiliteter og god etterretningsinformasjon, samtidig som vi skal ha digitale løsninger som gir god service til reisende og næringsliv. En slik balanse i ressursbruken vil det bli gode resultater av, og jeg tror også det vil bli enda bedre å jobbe i Tolletaten. Innenfor de politisk fastsatte budsjettrammene for Tolletaten, er det min jobb å etablere en god balanse i ressursbruken, slik at vi gjør en best mulig jobb for samfunnet – også i fremtiden, skriver tolldirektøren, og legger til:

– Jeg har registrert at det er bred enighet i Tolletaten – også blant ansatte og organisasjonene – om at vi har behov for en bedre balanse mellom drift, investering og utvikling i budsjettet, fortsetter Børmer.

• Regjeringen kutter i statsforvaltningen for å berge regjeringssamarbeidet