NINA HANSSEN

nina@lomedia.no

Hun var et ukjent blad for mange da hun for noen uker siden gjorde sitt første avisintervju. Snart var hun også i TV-debatt og ble sitert i flere medier.

Selv om det er en ukjent situasjon, så er seniorrådgiver Marit Lund Larsen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) mer enn villig til å utdype budskapet sitt i fagbladet.

Og byr både på kaffe, sitt brennende engasjement og også litt om seg selv i det trange kontoret i 4. etasje i det gamle ærverdige bygget.

Blant annet røper hun at hun er en ivrig kajakkpadler.

– Jeg er en sånn godværspadler som liker best å padle alene når det er blikkstille og god temperatur. Det er godt å ha nærkontakt med vannet og ri på vannflaten. Da finner jeg roen, sier hun og nikker til et bilde som står på pulten inne på det trange kontoret.

Mediestorm

Det viser et bilde av en hvit havkajakk dratt forsiktig opp ved strandkanten på Hankø.

Kajakkpadlerne er havets ydmyke aktører, nærmest lydløst og rolig beveger de seg framover, raskere enn de aller fleste, uten at noen egentlig merker dem før de er fremme. Og de vet alltid hvor de skal.

Men i det siste har det blitt lite padling på Larsen. Etter at hennes forening leverte høringsinnspillet om innstrammingspolitikken, har det stormet rundt henne og kollegene i NTL. Og det var Lund Larsen som ble sendt til Dagsnytt 18, Sigrid Sollund og TV-studiene for å fortelle om hvorfor de ansatte i IMDi var så rasende.

BLID: Til tross for en alvorlig arbeidshverdag har Marit Larsen smilet på lur.

Jan-Erik Østlie

Kontraster

– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet. Jeg var bare 7-8 år da jeg så bildene av utsultede barn i Afrika. Vi er nok mange som våknet opp da NRK sendte bilder fra Biafra på slutten av 1960-tallet, forteller hun.

Den lille jenta som da bodde på landsbygda i Oppland bestemte seg der og da for at hun skulle vie sitt liv til å bekjempe urettferdighet. Gjennom oppveksten var hun vant til at familien jobbet for å hjelpe folk som hadde særskilte behov, og dermed hadde hun masse erfaring i bagasjen da hun flyttet til hovedstaden.

Den målbevisste jenta studerte sosiologi og fullførte embetsstudiet ved Universitet i Oslo. Hovedoppgaven handlet om situasjonen til innvandrerkvinner i Norge, forteller hun. Etter studiene fikk hun med en gang jobb i UDI. Hun har jobbet på IMDi Øst siden 2006, da de ble startet opp. Her er det 249 ansatte og av dem er 105 medlem av NTL.

• Turid Lilleheie hjelper flyktninger på Chios

– Jeg trives veldig godt på jobben fordi jeg føler vi gjør en viktig jobb med å bistå folk med å integrere seg og forstå hvordan Norge fungerer. Vi jobber med å gi mennesker som har vært igjennom en tøff tid en ny start slik at de får bo og leve i trygghet. Vi gir mennesker verdighet. Det er meningsfylt, sier hun.

Larsen vs Tetzschner

Larsen skryter av sine kolleger som gjør en kjempeinnsats, og hun er stolt av jobben. Selv føler hun at hun får brukt hele kompetansen sin. NTL-vervet gjør at hun også får mulighet til å påvirke politikk og samfunnsliv.

Dagen før vi møtte henne, var hun i Dagsnytt 18 der hun debatterte mot advokat og høyrepolitiker Michael Tetzschner, en dreven ringrev i dette gamet.

• Se innslaget på Dagsnytt atten 8. februar: Ansatte i direktorat kritisk til høring

Michael Tetzschner (H) og Marit Lund Larsen (IMDi) møttes 8. februar i studio, Dagsnytt Atten

skjermdump fra nrk.no

Selv om det var hennes første TV-debatt (Dagsnytt 18 går også på NRK 2), var dommen helt overveldende fra venner og bekjente.

Marit tok mediene med storm, men i dag er det lite som minner om storm. Hun har nærmest en stoisk ro og latteren sitter løst fra den engasjerte tillitskvinnen som er bosatt i Fredrikstad.

Grip sjansen

Hun lukker døra forsiktig som om hun er redd for å forstyrre kollegene. Selv jobber Larsen mest med å bosette flykninger som har fått opphold. Særlig er hun opptatt av å følge opp enslige mindreårige flyktninger i norske kommuner.

Hun er glad for at mange kommuner nå er veldig positive til å ta imot flere flykninger, og hun blir bare trist hvis naboer eller nærmiljø protesterer.

Larsen mener alle har å tjene på en god inkludering av våre nye landsmenn og -kvinner som kommer til Norge.

– Vi bør alle gripe sjansen til å bli kjent med nye spennende folk og kanskje får du mulighet til å lage samosa, sier hun.

Selv har hun hatt mange flotte møter med flyktninger som har lært henne mye.

– Snakk med en flyktning på butikken, på bussen eller hvor som helst.

Opprørt

Da regjeringas forslag til asyl-innstramminger kom, ble hun ganske opprørt. Det ble også mange andre i fagforeninga.

– Så da er det vår plikt å si fra, sier hun.

Larsen mener det er naivt å tro det er trygt å sende folk tilbake til hjemlandet så raskt etter en krigssituasjon. Hun mener flyktninger som nå kommer til Norge er sårbare.

– Disse folka har ikke vært bært på gullstol gjennom Europa. De har slitt ut sine sko, og vi ser nå at det er et økende antall kvinner og barn som flyktninger i båt på Middelhavet. Situasjonen er alvorlig, og det er vår plikt å ta imot folk på flukt, sier hun.

Og innrømmer at hun ofte blir opprørt når hun ser rapporter fra Storskog der flyktninger blir returnert.

– Dette handler om mennesker som meg og deg i en vanskelig situasjon. Tenk på det, sier hun.

Angrer ingenting

− Det verste som kan skje er at folk blir retraumatisert, mener hun.

NTL-lederen ved IMDi understreker at de varslet ledelsen før de gikk ut i media slik at dette ikke skulle komme som en overraskelse. Og har man først har sagt A, så er det ifølge Larsen viktig å stå løpet ut. Hun har aldri angret på at hun sa at hun mener innstrammingsforslaget vil gjøre det enda vanskeligere å integrere mennesker.

SOM EDITH PIAF: Marit Larsen angrer heller ingenting.

Jan-Erik Østlie

IMDi har ansvaret for gjennomføring av integreringstiltak i Norge. I dag jobber hun og hennes kolleger på spreng for å legge til rette for at mennesker som har fått oppholdstillatelse får et sted å bo, får norskopplæring og at de blir integrert i sitt nærmiljø på skole, utdanning eller får arbeidserfaring.

Hun frykter at arbeidet med å integrere folk kan bli vanskeligere hvis regjeringens forslag blir vedtatt.

– Men jeg håper nå at dette blir stanset eller endret av de andre politiske partiene før Stortinget fatter vedtak, sier hun.

• LO avviser lavere minstelønn for flyktninger

Kan ikke eskimorulle

Det er til IMDi folk kommer når de søker råd om hvordan det norske samfunnet fungerer. Her blir mennesker lyttet til, og de kan få råd.

Her finnes det også et eget bibliotek med brosjyrer, informasjonsmateriale og offentlige dokumenter om inkluderingspolitikk. Skjønt integrering? Det er nettopp dette Larsen og hennes fagforeningsfeller i NTL er bekymret for.

NTL-foreningen på huset har markert seg som tøffe kritikere av regjeringen. Larsen leder den største fagforeningen (NTL IMDi), mens Akademikerne, Parat og UNIO har noen medlemmer.

Larsen er fortsatt rede til å forsvare forbundets budskap overfor politikerne.

– Jeg hadde aldri frontet noe i riksmediene før, så dette var nytt for meg. Men responsen har vært overveldende. Mange sender støttemailer, og jeg har også fått blomster og sjokolade fra medlemmer, forteller hun.

SKOG OG MARK: Marit Larsen sitter ikke inne på et kontor hele dagen. Her på tur med bikkja.

Privat

Nå er hun spent på behandlingen av lovforslaget og hvilke konsekvenser det vil få for IMDI og for samfunnet. Og da skal hun nok klare noen stormkast med medier og debatter framover.

Og går alt som hun ønsker, får hun kanskje tid til en tur med kajakken igjen også. Men det må bli godt og varmt først, også på vannet. Og ingen bølger. For eskimorulla har hun ennå ikke lært seg.