JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Over 120 stillinger skal bort

Domstolene må si opp ansatte

Hvis ostehøvelkuttene fortsetter i samme takt, må domstolene i Norge kutte mer enn 120 stillinger i løpet av fire år. Det holder ikke med ansettelsesstopp.

helge@lomedia.no

Etter det LO-Aktuelt erfarer, er det allerede varslet at domstolene må kutte stillinger på grunn av den såkalte ABE-reformen.

I løpet av 2016 og 2017 må bemanningen reduseres med 60,8 årsverk. I 2019 vil kuttet være økt til 128 årsverk ut fra dagens situasjon.

– Når politiet bygges opp, mens vi får reduserte midler, sier det seg selv at domstolene blir en flaskehals i systemet. Og den flaskehalsen blir trang, sier NTL-hovedtillitsvalgt for saksbehandlere i domstolene, Ranveig Øverby, til LO-Aktuelt.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Blir fortvilet

– Vi merker tydelig at folk blir fortvilet over situasjonen. Når saksmengden øker og vi får mindre ressurser, vil saksbehandlingen til slutt nærmest stoppe opp. Stillinger blir inndratt, det settes inn delt ledelse og vi får avgjørelser tredd nedover ørene fra Domstoladministrasjonen, legger hun til.

Den såkalte ABE-reformen - avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen - skaper hodebry for landets domstoler. For å finansiere budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene ble kuttet økt til 0,8 prosent. Problemet er imidlertid, her som for alle andre etater, at besparelsen forsvinner ut av systemet og kan ikke nyttes til raskere saksbehandling.

For domstolene alene innebærer det kutt på tilsammen 34,5 millioner kroner for 2016 og 2017, 14 millioner i 2018 og 15 millioner i 2019.

Akkumulert blir kuttene på tilsammen 63,5 millioner kroner i løpet av fire år.

Dette kan, ifølge Domstoladministrasjonen, kun tas gjennom bemanningsreduksjon. Strukturen skal ikke røres, og da kan det ikke omfatte husleie og drift av lokaler. Investeringer i teknologi skal også skjermes.

Få nyhetsbrevet vårt

Får konsekvenser

– Det sier seg selv at domstolene ikke vil klare å overholde Stortingets krav til saksbehandlingstid om disse kuttene gjennomføres samtidig som saksinngangen øker. Domstolstrukturen gjør det svært vanskelig å ta ut effektiviseringsgevinster i de fleste domstolene, skriver direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, i et brev til Justisdepartementet.

Verst går det ut over Oslo tingrett, som vil miste 12 stillinger til og med 2019.

Domstoladministrasjonen er innforstått med at det må være en kontinuerlig effektivisering av virksomhetene, også for domstolene. Prosjektet «Digitale domstoler» er et godt eksempel på det.

– Det tar imidlertid tid å realisere dette. Det skjer ikke i 2017. Og dette har også egne krav om bemanningsreduksjon som kommer i tillegg til disse kuttene, påpeker Urke.

– Dette vil få stor betydning for saksavviklingen i domstolene, bekrefter også leder av Dommerforeningen, Ingjerd Thune.

– Det må forventes en vesentlig økning i saksbehandlingstiden både for straffesaker og sivile saker dersom dette gjennomføres, sier hun.

Ville nulle ut

Dette bekymrer også justispolitiker i Arbeiderpartiet, Lene Vågslid.

Hun har spurt justisministeren hvordan dette skal følges opp. Svaret var at reformen ikke følges av et system for rapportering og at effekten derfor ikke kan slås fast.

– Dette er en underlig form for reform, som utelukkende består av økonomiske kutt, uten at regjeringen virker interessert i å finne ut om den virker eller har kvalitativ effekt, sier Vågslid til LO-Aktuelt.

– Dette bør omtales som akkurat hva det er, nemlig sparetiltak. Ikke reform, legger hun til.

Statssekretær i Justisdepartementet, Ove Vanebo (FrP), sier i en kommentar til LO-Aktuelt at som andre statlige virksomheter omfattes domstolene av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen.

– Reformen innebærer at det stilles krav om mindre byråkrati i den enkelte virksomhet og at skattebetalerne får mer igjen for pengene. Gevinstene som hentes ut tilbakeføres til fellesskapet i de årlige budsjettene, sier han til LO-Aktuelt.

– Jeg har forståelse for at ABE-reformen er utfordrende for mange av de minste domstolene. Den store andelen små tingretter gjør det vanskelig å omfordele ressurser mellom domstolene, legger Vanebo til.

Han presiserer at domstolene er uavhengige, og at det er Domstoladministrasjonen som foretar de nødvendige prioriteringer av disse midlene når annet ikke fastsettes gjennom Stortingets budsjettbehandling.

– Regjeringen kan derfor ikke styre hvordan reformen følges opp i Domstoladministrasjonen og den enkelte domstolen, men departementet følger nøye med på utviklingen og har en dialog om konsekvensene av ABE-reformen. Domstolenes kapasitet vil også styrkes i årene fremover gjennom digitalisering og effektivisering av saksbehandlingen. I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 legges det opp til tidenes digitaliseringssatsing i domstolene, sier Ove Vanebo.

– Statsbudsjettet for 2019 er ikke vedtatt, og det er derfor ikke mulig å si noe om en eventuell budsjettreduksjon i 2019. En reduksjon på 105,8 årsverk vil tilsvare et kutt på 64 mill. kroner dersom årsverkene er saksbehandlerårsverk, eller 130 millioner kroner dersom årsverkene er dommerårsverk. I statsbudsjettet for 2017 er domstolene foreslått redusert med til sammen 16,5 mill. kroner i forbindelse med ABE-reformen. Dette tilsvarer om lag 27 saksbehandlerårsverk, eller 13 dommerårsverk, poengterer statssekretæren.

Frp og Høyre rekker ikke å privatisere togene før valget

Hjelpepleierne får kraftig lønnshopp når kommunen overtar sykehjemmet

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse