Øystein Windstad

oystein.windstad@lomedia.no

Både Anders Behring Breivik og terroristen i Manchester brukte kjemikalier for å lage dødelege bomber. Tilitsvalgte er kritiske og meiner beredskapen blir svekka.

Nyleg gjekk direktøren i Direktoratet for samfunnsstryggleik og beredskap (DSB) ut og fortalte til VG at dei ikkje har pengar til å gjere oppgåver dei har fått av regjeringa og at dei må kutte 30 årsverk.

Etter 22. juli-angrepa fekk DSB 40 millionar kroner ekstra. Men, regjeringa har samtidig kutta 55,5 millionar frå DSB dei tre siste åra.

Halverar tilsette som skal stoppe bomber

Anders Molstad har jobba i DSB sidan 1988, er tillitsvalgt for NTL og jobbar som IKT-sikkerheitsleiar i DSB sin sikkerheitsorganisasjon. Han er sterkt kritisk til regjeringa sine kutt.

Han fortel at dette blant anna vil gå ut over dei som skal hindre terroristar å få tak i kjemikaliar dei kan bruke til å lage bomber eller bruke til kjemiske angrep.

Dei har vore åtte, no er det fire igjen i denne gruppa.

– Eit av dei mest direkte tiltaka knytta til terrorhandlingane 22. juli var DSB sin kontroll med utgangsstoff for eksplosivar. Staben som jobbar med dette vil bli halvert og dette vil heilt åpenbart føre til ein dårligare beredskap mot slike hendingar, fortel Molstad.

Terroristen Anders Behring Breivik kjøpte kjemikaliar frå Polen som han brukte til å lage bomba som drap åtte menneske i regjeringskvartalet. Terroristen i Manchester brukte også kjemikaliar til å lage si bombe som drap 22 mennesker. Dei same kjemikaliane blei brukt i dei heimelaga bombene nytta under angrepa i Paris og Brussel. 22. juli-kommisjonen som gjekk igjennom beredskapen konkluderte med at beredskapen var for dårleg. Riksrevisjonen har nyleg gått igjennom politiet, Forsvaret og regjeringa sitt arbeid med terrorsikring og har konkludert med manglar i terrorsiskring.

• Dette er snittløna i 300 yrker

BOMBE: Bomba som gjekk av 22. juli var blant anna sett saman av kjemikaliar kjøpt i utlandet.

Nina Hanssen

– Blir dårlegare beredskap

Det er begrensingar på 15 kjemikaliar som er i salg i Norge, som kan brukast til å lage bomber. DSB har ei eiga gruppe som jobbar med å hindre at desse kjemikaliane kjem i feil hender. Dei siste åra har regjeringa gjennomført sin avbyråkratiserings- og effektivitetsreform. Her må alle statlege instansar kutte ein prosentsats som har variert mellom 0,6 og 0,8 prosent av dei årlege budsjetta, der formålet er at staten skal drive meir effektivt og rasjonelt. DSB har fått kutt ut over avbyråkratisering-innsparingane.

NTL-tillitsvalt Molstad meiner resultatet av kutta som DSB er pålagt, vil føre til at samfunnssikkerheita blir dårlegare:

– Dei generelle kutta som gjeld alle statlige verksemder har blitt supplert med særskilde nedskjæringar for DSB. Det er åpenbart at vi må kutte ambisjonsnivået på fleire områder for å klare desse nedskjæringane. Uansett korleis justisministeren vrir og vender på det, vil dette gå ut over samfunnssikkerheita. Eksempla på aktiviteter som vil lide, som DSB har trukke fram, er ikkje tilfeldige men heng saman med kva som er mogleg å kutte i når vi ser vekk frå konsekvensane for samfunnet – det vil seie forpliktelser som på kort sikt er mogleg å kansellere utan å sitte igjen med ei stor rekning.

• Han var den eneste som stemte imot utflagging av helse-data

70 millionar mindre

– Regjeringa og justisministeren viser til at avbyråkratiserings-kutta er like for alle og at alle må vere med å ta sin del. Kva seier du til det?

– Slike avbyråkratiserings-kutt er ikkje kunnskapsbaserte. Ein kuttar, lukker augene og håpar det skal gå bra. Som eit direktorat som jobbar med viktige oppgåver, har vi som prinsipp at ein skal vite kva ein gjer. Vi analyserer risiko og sårbarheit slik at vi kan vite noko om konsekvensane. Når regjerninga finn det nødvendig å kutte, må dei også ta ansvar for konsekvensane. Kutta gjer at DSB sine budsjett, når vi tek vekk «ufrie» midlar som endringar i pensjon/lønn og moms-ordning, er 70 millioner lågare enn i 2015. Det er det sjølvsagt ikke mogleg å levere den samme pakka, fortel Molstad.

I avtalen om revidert budsjett går det fram at KrF fekk samarbeidspartia med på symbolske fem millionar kroner meir til DSB.

– Fem millionar kroner er ikkje all verda innanfor veldig tronge rammer. Men det er eit signal til regjeringa om at sivil beredskap må styrkas, og at regjeringa bør ta det signalet nå når dei set opp statsbudsjettet for 2018, seier KrF sin finanstalsmann Hans Olav Syversen til VG.

Ap krev forklaring

Hadia Tajik er leiar av justiskomiteen på Stortinget og ho fortel at Arbeidarpartiet vil kreve ei forklaring av justisministeren:

– Vi vil ta dette opp med statsråden, og kreve hans forklaring på korleis partiet som gjekk til val på å styrke beredskapen, no ender opp med å svekke den på viktige områder.

– Kva tenkjer Ap om at både direktøren og tillitsvalde i DSB seier at dei planlagte kutta vil gå ut over beredskapen?

– Dette er ei alvorleg tilbakemelding å få. Eg opplever DSB som ein nøktern aktør, og når dei kjem med så klare tilbakemeldinger om at budsjettsituasjonen vil ramme tiltak som er tverrpolitisk ønska for å auke beredskapen, må regjeringa ta konsekvensen av det. Det betyr at dei bør styrke rammene til DSB. I stadan har dei utsett DSB for såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt. I tillegg har Høgre og Frp i forhandlingar med Krf og Venstre brukt DSB som salderingspost for å hente penger dei kan smøre samarbeidspartia med, seier Ap-nestleiaren kritisk.

Færre i Sivilforsvaret

NTL-tillitsvalt Anders Molstad har tidligare jobba i ti år som instruktør i Sivilforsvaret. Han fortel at ein stillingsstopp gjer at det blir stadig færre i Sivilforsvaret:

– Regjeringa har i mange år erkjent at Sivilforsvaret har behov for investeringer i materiell og utstyr. DSB sin konseptutredning for Sivilforsvaret har konkludert med at det trengs mellom 40 og 60 millionar i året for å få eit Sivilforsvar som kan møte dagens og morgondagens utfordringar. Løyvingane har imidlertid begrensa seg til øyremerka pengar til heilt uunngåelege investeringar. Øving og opplæring er allereie på eit minimum og når stillingsstoppen fører til at naturlig avgang ikkje blir erstatta, blir det stadig færre til å løyse oppgåvene, fortel NTL-tillitsvalgte Molstad. Justisdepartementet har ikkje svart på LO Media sine tilbod om å kome til orde samtidig og kome med tilsvar som blei sendt 29. mai.

Les mer

• DSB må kutte 30 årsverk
• DSB tenkjer på framtida