ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

I dag har Forsvaret fem profesjonelle musikkorps spredt over hele landet (se faktaboks). I sitt råd til statsråden, har forsvarssjefen foreslått å samle alle til ett miljø i Oslo, med maksimalt 100 ansatte.

NTLerne Merete Klæboe og Frode Bertheussen jobber som produsent og teknisk produsent ved korpset i Harstad, som dekker Nord-Norge.

Nå er de dypt bekymra for at jobbene forsvinner og at Nord-Norge og Forsvaret blir fattigere.

Den myke spissen

– For det første: Vi har ikke tenkt å bli lagt ned. Vi representerer for store verdier for Norge til det, sier Klæboe, som sammen med Bertheussen møtte opp på fagligpolitisk samråd i Harstad i februar.

Der ble det fagmilitære rådet, som fjerner nesten alt av det som har gjort Harstad til en garnisonsby i mange år, kraftig imøtegått.

– Vi kaller oss den myke, spisse enden i Forsvaret. Vi er en stor kulturforvalter i Forsvaret, og er viktige for det seremonielle og tilknytninga til det sivile samfunnet, sier Klæboe.

– Dette er også en særdeles operativ avdeling i Forsvaret, som utfører oppdrag hele tida. Vi ser også utover grensene, og har fram til nylig hatt samarbeid med russere, for eksempel, poengterer Bertheussen.

Musikken var også på kuttlista i 2005, men overlevde den runden.

VIDEO: Forsvarets musikkorps Nord-Norge spiller for reisende på Harstad/Narvik flyplass

Tåler ikke mer

De to mener forsvarets musikk ikke tåler flere kutt.

– Kompetansen i Forsvarets musikk til å lede kulturprosjekt og understøtting av Forsvarets oppdrag og seremonier kan utvides. Da kan man kutte bruken av ekstern prosjekthjelp, som brukes i dag. Vi er meget endringsdyktige, sier de.

Korpsene har en svært lang historie, og de to sivilt ansatte advarer politikerne mot å ødelegge en tung tradisjon.

– Man ser ikke hva man taper før etter et år uten Forsvarsmusikken. I Sverige er det stor frustrasjon nå, fordi det er så vanskelig å reversere alt det de har lagt ned, sier de.

Om korpset skulle bli lagt ned, står noen titalls profesjonelle musikere i en klemme. Det er ikke så mange alternativer for dem i Harstad. Det blir ikke lystig for de to i produsentleddet heller:

– Det er ikke akkurat bare å plukke seg en jobb her. Men jeg tror fullt og helt på at politikerne vil bevare musikken, for vi er en en så viktig kulturbærer for landet vårt, sier Klæboe.

Engasjert debatt

På Forsvarets samråd, som samlet LO-organiserte og Ap-politikere både fra kommuner og Storting i februar, var debatten engasjert.

Musiker Asbjørn Abelseth påpekte at forsvarets musikk utgjør cirka 3 promille av forsvarsbudsjettet. Han la til at det ville kreve et nytt bygg i Oslo for å huse den nye musikken:

– Et slikt bygg koster fort 1,1 milliarder kroner. Da sparer man 150 millioner kroner til en kostnad på 1,1 milliarder.

Vil ha tall

Et unisont krav fra debatten ellers, er at de ansatte, tillitsvalgte og politikerne vil vite mer om bakgrunnstallene i det fagmilitære rådet. Både hvordan innsparingene er beregnet, og hva det er forventet at nybygg for samling av avdelinger vil koste. Her spår de fleste at det ligger begravet store utgifter.

Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt oppsummerte debatten. Hun informerte om at det ikke har kommet noen signaler på når forsvarsministerens forslag vil komme til Stortinget.

– Men vi må be oss om langt bedre regnestykker. Det er nok teoretisk riktig at én base er mindre kostbar å drive enn tre. Men da må investeringene lønne seg over tid, og gi en faktisk besparelse. Vi trenger bedre grunnlag for beslutningene som skal fattes. Og vi skal ikke flytte på det som virker, sa hun.