ANETTE KARLSEN

anette@lomedia.no

Et lite bank på vinduet hvis lyset er på. Terje Mjåtveit vinker dem inn på det lille kontoret sitt.

– Det er helt vanlig ungdom, fra alle slags familier som kommer hit. Noen har det vanskelig hjemme, har rusproblemer eller andre utfordringer de sliter med. Noen har søkt på jobber men får ikke tilslag. De har falt utenfor, forteller Mjåtveit. Han mener hver og en av dem fortjener en ny sjanse, eller flere. Kontoret er lite, på pulten ligger det papirer, ellers er det fire stoler. I hjørnet står en pose med helt nytt arbeidstøy til en som ikke tok den nye sjansen.

Mange skjebner

Hå Kommunen sleit med høy arbeidsledighet blant unge og høyt frafall i videregående skole. Prosjektet «Ungdom i arbeid» startet høsten 2011. Det året hadde kommunen lagt merke til den voksende ungdomsgjengen som hang ved Nærbø jernbanestasjon et steinkast unna Nav-kontoret.

– Ungdommene er kommunen sitt ansvar. Det trengtes å gjøre noe, forteller Mjåtveit. En prosjektstilling som tiltakskonsulent i kommunen ble satt opp. Terje Mjåtveit søkte, fikk jobben, satt seg ned og så på statistikken. Det var ingen oppløftende tall.

– Så mange skjebner som var utenfor samfunnet og oversett, forteller Mjåtveit. Et tett samarbeid mellom kommunen, Nav, Oppfølgingstjenesten og lokale bedrifter gav etter hvert nye sjanser til ungdommene. De som er under 21 år og har skolerett, samarbeider han, Nav og Oppfølgingstjenesten om. Resten av ungdommene blir hjulpet av Mjåtveit gjennom Nav-systemet.

– Alle må registreres hos Nav. Det er et krav jeg stiller. Noen ganger tar vi møtet med veileder nede på mitt kontor eller jeg blir med dem opp på veilederens kontor på Nav, forklarer han.

Stigmatiserende

Et steinkast unna kontoret til Mjåtveit ligger Nav. Gjennom to glassdører, så må man trekke en kølapp og sette seg ned å vente på hjelp.

– Det er en kjent sak at Nav er et byråkratisk system med lang saksbehandling. For ungdom i denne kommunen er det stigmatiserende å være naver. Det å jobbe er det som gir status her, forteller leder for Nav i Hå Kommune Øydis M. T. Standnes.

– Etter at Standnes begynte som leder i Nav Hå har det blitt en lavere terskel inn til Nav. Sammen lager vi et opplegg for hver enkelt ungdom, forteller Mjåtveit.

– De unge opplever ikke at de går på Nav. De sier at de går til Terje, legger Standnes til.

– Er ungdommen utenfor samfunnet i lang tid, uten utdanning eller jobberfaring er det nesten ikke håp. Nå får vi fanget dem opp tidligere så de får en ungdomstid med kvalitet, sier Standnes.

Hun forteller om ungdommer med så tung ryggsekk at de så vidt klarer å holde seg oppreist. De har liten tro på seg selv og dårlig livskvalitet.

– Vi opererer med ti prosent av landsnivået. Det vil si at det sannsynligvis er 4.000 ungdommer i Rogaland som står uten arbeid, utdanning, opplæring, eller hjelp fra det offentlige, forteller Standnes.

Ærlighet og raushet

24 ungdommer har fått fast jobb i løpet av de tre årene samarbeidsprosjektet har vart. Det første spørsmålet Mjåtveit stiller når de kommer til kontoret hans er hvilke ønsker ungdommen har. Det eneste kravet han stiller er ærlighet.

– Vi må være rause mot dem. De må være ærlige ovenfor oss. Til og med i intervju med en mulig arbeidsgiver må de fortelle hele historien. Det er avgjørende for sjefen å vite hvilke utfordringer de står ovenfor, mener Mjåtveit.

Først går ungdommen inn i en arbeidspraksis som varer opp til ett halvt år. Nav betaler da individstønad, bedriften tar seg av forsikringer.

– Det er ikke alltid vi finner rett arbeidsplass på første forsøk. Men det viktigste for mange er at de får en arbeidsreferanse. Mange av dem har ingen utdanning og ingen erfaring, forteller Mjåtveit. Han forteller at det skjer noe med ungdommen når de får på seg arbeidstøyet med firmaets logo.

– Ungdom vil bli tatt på alvor. De vil begynne på livet, jobbe og klare seg selv, forteller Standnes.

Fast jobb

En av dem som har fått fast jobb med hjelp fra Mjåtveit og Nav er Linn Hansen (31). Med vernesko, hjelm og svarte og signalgule arbeidsklær med logoen fra Erga Maskin AS, gir hun signaler til gravemaskinføreren som holder på å lage en forstøtningsmur. For under en måned siden ble hun fast ansatt som håndmann i firmaet. Det vil si at hun er høyrehanda til maskinføreren. Hun forteller om den dagen hun satt på kontoret til Mjåtveit i fjor høst.

– Jeg fullførte ikke videregående, fikk barn i ung alder, jobbet i butikk og mistrivdes. Så ble jeg langtidssykemeldt. Men i fjor var sykdommen under kontroll og jeg var fast bestemt på at jeg ville ut i jobb, forteller Hansen. Hun ønsket seg en aktiv jobb der hun kunne bruke kroppen og være ute.

– Jeg visste ikke at denne jobben fantes. Jeg stortrives og har lært utrolig mye dette halvåret, sier hun.

Sjefen hennes Glenn Eriksen skryter av henne.

– Det handler om motivasjon. Man ser fort om det fungerer eller ikke. Jeg har hatt fem stykker i arbeidspraksis her. To har gått bra, Linn er en av dem. Hun fortjente fast jobb, forteller han.

Samfunnsansvar

Hå Kommune har nesten 19.000 innbyggere. Er landets største husdyrkommune og har bedrifter som Tine, Nortura, Prima Jæren, Jærkylling og Fjorland. Mjåtveit har levd livet sitt i kommunen som bonde, vært tidligere ordfører og kjenner alle. Da han startet brukte han nettverket sitt for å finne praksisplasser til ungdommene. Mjåtveit forteller om de gode holdninger hos de lokale bedriftene.

– Samfunnsansvaret ligger i sjela og de vil gjerne bidra, forteller Mjåtveit.

– Vi trenger til enhver tid rundt 70 praksisplasser. Vi har mye å takke bedriftene her i lokalmiljøet for, sier Standnes. I mars hadde Nav Hå invitert bønder til samtale og arrangerte et frokostmøte med bedrifter i kommunen.

– Vi må gå offensivt ut og ha et godt samarbeid med næringslivet i kommunen. Vi er jo avhengig av å kunne komme tilbake med nye ungdommer, forteller Nav-lederen.

Arbeidspraksis

Europris har hatt flere ungdommer i arbeidspraksis.

– Noen er vellykket, og andre er mindre vellykket. Men jeg mener det er veldig viktig å få de unge ut i arbeid, forteller butikksjef på Europris Berit Rosland. Bak kassen sitter Ivonn Vigre (25) og betjener kundene. Hun begynte sin praksis i januar og har akkurat fått den forlenget frem til slutten av mai.

– Jeg har ikke fullført videregående, jeg passet ikke inn på skolen. Da jeg var 22 år fikk jeg barn. Da ble det vanskelig å jobbe på bensinstasjonen på grunn av arbeidstiden, forteller hun. Hun gikk hjemme og prøvde å søke jobber.

– Hun har vist at hun kan, og har sklidd rett inn her. Det er nok en mulighet for fast jobb til høsten, sier Rosland.

Oppfølging

I Rogaland var det i år nesten 1800 ungdommer som ikke søkte videregående skole. Helge Torgersen i Oppfølgingstjenesten er en av flere i Rogaland Fylkeskommune som prøver å hjelpe ungdommene fra 16-21 år med skolerett. På våren ringer Torgersen til dem som ikke har søkt videregående skole og spør hva de gjør.

– Noen svarer at de har fått jobb, at de søker jobb eller er i Nav-systemet. Mange av dem kjenner vi dessverre til fra forrige skoleår, forteller Torgersen. Han forteller at hovedoppgaven hans er å motivere og tilrettelegge for at ungdommen skal få mest mulig ut av skoleretten.

– Det er mange praktikere her i kommunen som er fokusert på å jobbe, derfor prøver vi å tenke alternativt. Skolen er ikke for alle. Mange sliter teoretisk og det går ut over motivasjonen. Noen trenger skreddersydd opplegg for å få en utdannelse, mener han.

Ny sjanse

Arbeidsledigheten i Hå Kommune har gått ned 38 prosent de siste tre årene. Mjåtveit forteller om en han husker spesielt godt. Han hadde vært på kjøret i flere år og hadde ingen livskvalitet.

– Han kom til meg via Nav. Veilederen var veldig skeptisk. Det var jeg også må jeg innrømme. Men vi var fast bestemt på at jeg skulle finne en arbeidsgiver som var villig til å satse på han. Vi måtte prøve noen bedrifter. Men nå er han fast ansatt og totalt forandret.

– Det var utrolig gildt at vi lyktes. Noen ganger handler det om å modnes. Da er det viktig å få en ny sjanse og en arbeidsgiver som tror på deg. Jeg prøver å oppmuntre med at det er bruk for alle, sier Mjåtveit.