ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

NTLs landsstyre debatterte lønnsoppgjøret i staten på sitt møte i juni. Det de fleste tillitsvalgte var kritiske til, var hvordan de lavtlønte kommer ut etter det som ble avtalt i meklinga.

Resultatet endte med et generelt tillegg på 1,55 prosent for lønnstrinn 47 til 63, mens lønnstrinnene over og under får et generelt tillegg på 1, 35 prosent. I tillegg skal det forhandles lokalt om 1,24 prosent.

NTL-tillitsvalgte ville hatt mer fordelt sentralt i lønnsoppgjøret: – Det blir tøffere for hver gang vi stiller i lokale forhandlinger

Det er denne differansen som sikrer kvinneprofilen på oppgjøret, ettersom det er mange kvinner på lønnstrinnene som får litt mer generelt tillegg.

Treffer ikke

Men prioriteringen medfører at de som er på lønnstrinn 46 og nedover får et mindre tillegg. Dette synes flere tillitsvalgte i landsstyret er problematisk.

Leder Marit Martinsen Dahle i NTL UiT – Norges arktiske universitet, peker på problemet:

– Hos oss passer denne profilen dårlig. Kvinner er i flertall i alle kategorier, men særlig for de under lønnstrinn 47. Her er nesten alle kvinner, sa hun i debatten.

Forklaringen på dette er enkel:

– Årsaken til dette er at UiT har valgt å ansette sine egne renholdere. Disse, sammen med lavtlønte konsulenter og teknikere, kom veldig dårlig ut, sier hun.

DEBATT: «Kanskje er det lavtlønte som burde få 17.500 i år?»

Nå forbereder Martinsen Dahle seg på å bruke mye ressurser i de lokale forhandlingene for å rette opp i dette.

– Jeg synes det er utrolig synd at LO Stat ikke får gjennomslag for kronetillegg. Prosentvise tillegg har ødelagt lønnstabellen, sier hun.

Lavtlønte sakker etter

Leder Sturla Søpstad i NTL NTNU var opptatt av det samme.

– Jeg har sjekka hvordan innretninga på det generelle tillegg treffer våre medlemmer. Rundt 25 prosent ligg under de lønnstrinnene som får litt ekstra. Og mange av dem er kvinner, opplyste Søpstad.

Han mener man må se effekten av oppgjørene over tid, og påpeker at lønnstrinnene opp til trinn 46 har økt med rundt 10.900 kroner de siste tre årene. For trinnene mellom 47 og 63, er snittet 15.000 og trinnene over der igjen har økt i snitt med 25.000 kroner, ifølge Søpstad.

– Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig avtalt månedslønn var 43.870 kroner i 1. kvartal 2019. Dette tilsvarer en lønnsvekst på 3,2 prosent fra samme kvartal året før. Om du bare har fått generelle tillegg de siste tre årene, har de lavest lønte bare hatt en utvikling på 3 prosent på tre år. Det er ikke mye, sa Søpstad.

Ryggmargsrefleks

Nestleder Åsne Skjelbred Refsdal i NTL Sentralforvaltningen lurer på hvor tungt lavlønn ble prioritert sammenlignet med for eksempel pensjonsgivende tillegg i meglinga.

– Lavtlønte er ryggmargen vår. Hva var aller viktigst for oss? Ut i fra debatten her, var det de lavest lønte - og der bomma vi veldig, sa hun.

Statsoppgjøret: Her er årets lønnsøkning for statsansatte

Leder Elisabeth Steen i NTL NAV poengterte at det ikke er mulig å rette opp skjevheter i de lokale forhandlingene.

– Beklager, men dere kan ikke forvente at vi ute i virksomhetene skal klare å fikse det dere ikke klarer å fikse sentralt. Forskjellene øker år for år, og det er ikke mulig å demme opp for dette lokalt, sa Steen.

Prioritering i oppgjørene

NTLs 2. nestleder Ellen Dalen satt i forhandlingsutvalget. Hun hadde ingen problemer med at manglende lavlønnsprofil var tungt å svelge.

– Jeg skjønner godt dere som sier hvor vondt det er at vi ikke har en lavlønnsprofil på det sentrale tillegget. Det skjønner vi godt, det er en del av sjela til NTL, sa Dalen.

Dalen la til at det langt i fra er sånn at de andre rundt forhandlingsbordet nødvendigvis deler NTLs prioriteringer.

– Noe av den politikken vi tar som en selvfølge, er ikke en selvfølge for alle de andre partene rundt bordet. Å bruke kampkraft på sentralt tillegg, lavlønnsprofil og likelønnsløft, er en spagat som er krevende. Spørsmålet er om vi skal presse oss selv til å velge ett mål, eller å gå på alle frontene paralellt, sa hun, og la til:

– Å få full pott på alt, det får vi ikke til. Det er et valg vi må ta. Hva er viktigst, og hva kan vi komme i mål med? Spurte hun.

Må passe på streikevåpenet

Flere NTL-tillitsvalgte meldte om stor streikevilje blant medlemmene, som et svar på retningen tariffpolitikken i staten har tatt. LO Stat-leder Egil André Aas er enig i at lavtlønte burde fått mer og at de gjerne skulle hatt et større sentralt tillegg.

– Jeg slår ikke stiften for dette resultatet, jeg heller. Men det vi fikk til var såpass bra at vi berga det, konstaterer han.

Saken fortsetter under bildet.

STREIKEVÅPENET: LO Stat-leder Egil André Aas innledet om statsoppgjøret for NTLs landsstyremøte torsdag.

Anders Hauge-Eltvik

Han deler NTLernes kritikk av utviklinga av lønnstabellen fullt ut:

– De store avstandene på tabellen er en kjempeutfordring. Når vi endte opp med prosenttillegg, så er det klart at avstanden mellom de som har minst og mest øker, og det river meg i hjerterota, fastslo han.

At LO Stat skulle ha gått til streik, ville ikke vært en god løsning ifølge Aas:

– Om vi hadde gått til streik, ville vi stått alene og streiket inn i evigheten. De andre organisasjonene var fornøyde, og vi ville nok blitt dømt inn i samme resultat. Jeg er pokker ikke redd for å ta en streik. Om det er dét vi må, så gjør vi det, sier Aas.

Han poengterer at kampen mot lokal lønnsdannelse er avgjørende framover:

– Om staten får viljen sin og sender ut alt lokalt, blir streikevåpenets verdi borte, da dette ikke kan benyttes. Det er dét som er farlig med den motparten vi sliter med. Om vi bøyer av, ender vi med å si fra oss muligheten til å kunne bruke makt om behovet kommer.