JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret i staten: LO Stat-lederen vil samle avtalene

Egil André Aas vil ha med Akademikerne og Unio på samme avtale igjen. Men ikke for enhver pris.
LO Stat-leder Egil André Aas har store drømmer og mål for årets hovedtariffoppgjør.

LO Stat-leder Egil André Aas har store drømmer og mål for årets hovedtariffoppgjør.

Ole Palmstrøm

guro@lomedia.no

– Det er en mildt sagt spennende vår vi skal inn i, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

Han referer til årets potensielt vakreste eventyr – hovedoppgjøret 2024.

Og som vanlig går han inn med store forventninger.

Når kravene kommer inn fra forbundene i LO Stat 27. februar, og for Spekter-forhandlingene to dager senere, er det nok med økt kjøpekraft som mål.

I år er det penga som rår.

Samme jobb med ulik lønn

Men det blir utfordrende i statsoppgjøret, ifølge den håpefulle LO Stat-lederen.

– Det er skjevheter basert på medlemskap, der det blir ulike utslag på ulike avtaler. Det er problematisk, sier han.

Siden 2016 har det vært to hovedtariffavtaler i staten, da Akademikerne trakk seg ut. Ved forrige hovedoppgjør, i 2022, gikk også Unio over på den andre avtalen.

Dermed sitter nå flere ansatte side om side med kolleger på ulike avtaler, og med ulik lønnsutvikling.

– Med utviklingen vi ser nå, så vil vi på en tiårs periode tape i prosentvis lønnsvekst mot Akademikerne og Unio.

Denne utviklingen vil han stoppe.

Ambisiøs

Egil André Aas har en hårete drøm om å samle de to avtalene.

– Målet for 2024 er å komme tilbake til likelydende avtaler og felles lønnsmasse.

– Og om vi ikke klarer det i år, så får vi nok ikke noe mer drahjelp i 2026, hvis det blir regjeringsskifte, understreker han.

Men han vil ikke ha likelydende avtaler for enhver pris.

Hvor langt kan vi gå?

Før man går tilbake til der man var før 2016, må man finne ut av hva man er villig til å presse på.

– Vi må være villig til å bevege oss!

Noe må Aas sette ned foten på. Det gjelder blant annet lokale tillegg, som Akademikerne og Unio sverger til.

Sentralt tillegg og kollektive mekanismer for lønnsdannelsen må være med. Det samme gjelder ansiennitetsstiger, minstelønn og godskriving.

I tillegg håper han i år på så mye som mye til generelt tillegg og å få flere over på lønnsstige.

– Vi har alltid ment at generelle tillegg er det beste virkemiddelet for å sørge for en rettferdig fordeling i tariffoppgjørene. Like kronetillegg ivaretar alle, gir god likelønnseffekt og motvirker økende lønnsforskjeller generelt, sier Aas.

Fortsettelse følger

Men før noe mer kan skje, venter partene på tallene fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

Disse kommer i midten av februar, og sier noe om pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge.

Deretter er det representantskapsmøte i LO 20. februar. Der skal kravene vedtas, og det avgjøres om det blir samordnet eller forbundsvist oppgjør. Deretter sendes kravene en uke senere.

Eventyret hovedoppgjøret i staten i 2024 starter med kravoverlevering 22. april.

Lønnsoppgjøret 2024

Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør.

Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten), som lønn, pensjon og fellesbestemmelser.

I år er det ekstra viktig for arbeidstakersiden å sikre reallønnsøkning, altså at folk får mer penger å kjøpe for.

På grunn av prisvekst og økte renter, har det vært reallønnsnedgang de siste årene.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Lønnsoppgjøret 2024

Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør.

Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten), som lønn, pensjon og fellesbestemmelser.

I år er det ekstra viktig for arbeidstakersiden å sikre reallønnsøkning, altså at folk får mer penger å kjøpe for.

På grunn av prisvekst og økte renter, har det vært reallønnsnedgang de siste årene.