Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Riksrevisjonens nye undersøkelse av statens bruk av konsulenter viser at staten brukte 12 milliarder kroner på konsulenter i 2015, og at halvparten av dette var kjøp av IKT-tjenester.

Riksrevisjonen påpekte flere mangler ved bruken av konsulenttjenester.

Endrer kurs

I rapporten nevnes Nav som et eksempel på IKT-prosjekt som har gått dårlig, der store summer ble brukt på konsulenter, uten at man fikk resultat som forventa.

Etter dette har Nav lagt om strategien sin, og skal gjøre mer selv. IT-direktør Torbjørn Larsen har vært i jobben et års tid, og er i gang med endringene:

– Vi ser store gevinster ved å bruke konsulenter på en smartere måte. Der vi kan kjøpe ferdige løsninger, som HR-system eller generelle økonomisystemer, skal vi ikke sitte og lage løsninger vi kan få kjøpt som hyllevare. Men det er veldig mye ved den norske velferdsstaten som ikke er hyllevare. På de områdene, som krever dyp innsikt i egen virksomhet og at vi kommer tettere på med egne folk, er det et enkelt regnestykke at det er best å gjøre det selv, sier Larsen.

• Følg oss på Facebook

Ansetter

Nav er i gang med å bygge opp mer spisskompetanse og kapasitet for å utvikle systemer på områdene de trenger. I 2019-2020 skal det være rundt 700 IT-årsverk, noen som er en vekst på rundt 150. I tillegg endres kompetansen en del fra å drive mye med innkjøp av tjenester, til å drive mer IT-utvikling selv.

– Da Nav ble etablert måtte de gå løs på noen svære reformer. De hadde ikke de IT-musklene man trengte, og kjøpte seg dermed litt ut av den situasjonen. Så har det vørt en evolusjon over tid, der vi har bygget oss opp selv og tatt gradvis mer eierskap, sier Larsen.

Han poengterer også at Nav ikke skal være dimensjonert for en «100-årsbølge». Men det er kontinuerlig utvikling som gjelder nå, med egne ansatte.

– Innimellom, ved store løft, vil vi ha behov for å sparre med de beste i markedet også framover. Men vi endrer konsulentbruken i Nav betydelig.

Larsen mener det er en lang rekke fordeler ved å gjøre mer selv.

– Vi øker farten, og får ned kostnadene. Når vi kjøper hyllevare, er det rimeligere og raskere. Og på områder der vi ikke får kjøpt løsninger, er det også rimeligere å sitte med kompetansen selv og det blir en mer effektiv prosess.

• Over 100 millioner til konsulenter når jernbanen blir privatisert

– Mye å hente

Larsen understreker også at en IT-avdeling på rundt 700 personer er ganske beskjedent for en virksomhet med 19 000 ansatte. Han tror også at de store, offentlige institusjonene, som jobber med komplekse spørsmål, har mye å hente på å drive mer IT-arbeid selv.

– Nav har nok et større potensial her enn andre virksomheter. Skatteetaten gjorde dette grepet for lenge siden, og det er kanskje noe av bakgrunnen for suksessen de har hatt. Nav og Skatt er nok to ytterpunkter på mange områder, sier han.

Larsen er også opptatt av hvordan sterkere IT-avdelinger i det offentlige ledes og vedlikeholdes.

– En privat bedrift som ikke klarer å vedlikeholde kompetansen sin, vil gå konkurs. Det skjer ikke i det offentlige. Så kompetanseutvikling blir veldig viktig, der man må skape en kultur for kontinuerlig læring og en ledelse som legger til rette for det.

Les også:

• (28.11.16:) Sanner mangler oversikt over statens totale konsulentbruk

• Vegvesenet krever flere egne ansatte hos entreprenørene

• Nå legger flere kommuner bort målstyringa og lar de ansatte få mer å si

• NTNU i Trondheim vil ha flest mulig egne ansatte