ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

Store multinasjon selskaper som Google, Facebook og Apple betaler 30 prosent mindre skatt enn nasjonale selskaper ved å benytte seg av smutthull i enkeltlands lovverk. Denne skatteplanleggingen gjør at det kommer inn mindre skatt til felleskassa, noe som også er en kortsiktig tankegang av selskapene, mener Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder av Tax justice network Norge.

– Hvis selskapene hadde reinvestert i samfunnet ved å betale mer skatt, ville de bidratt til å bygge infrastruktur som de selv har behov for. Dette ville også økt kjøpekraften, noe selskapene hadde dratt nytte av ved at folk ville kjøpt flere av tjenestene deres, sier Jacobsen.

Global skatterettferd

Sigrid Klæboe Jacobsen var en av innlederne på Norsk Tjenestemannslags (NTL) dagskonferanse om svart økonomi og sosial dumping torsdag. Salen i Folkets Hus i Oslo var fullsatt av deltakere fra sju ulike NTL-områder (*se faktaboks).

Nettverket Klæboe leder i Norge, er en del av Global Alliance for Tax Justice, og jobber for global skatterettferd. Dette innebærer et demokratisk og åpent skattesystem der innbyggerne har kontroll over skattelegging, samt stans av hemmelighold som tilbys av skatteparadis.

NTL er en av nettverkets medlemsorganisasjoner.

Bedre i utviklingsland

Utviklingsland rammes hardest når penger som egentlig skulle gått til felleskassa, heller settes inn på konto i et såkalt skatteparadis. Noe er visst likevel iferd med å skje.

– Skatt for å finansiere utvikling for egne innbyggere står mye høyere på agendaen nå enn før, da bistandsavhengigheten var større, forklarer Klæboe.

Alle land i verden tilbyr ulik grad av hemmelighold av eierskap, og selskaper utnytter de smutthullene i lovverket som finnes. Klæboe understreker at det langt fra bare er de største selskapene som unnlater å bidra kollektivt.

Sveits på topp

Sveits er på en soleklar førsteplas foran Hong Kong og USA, ifølge nettverkets siste indeks over landenes hemmelighold. USA ligger – kanskje overraskende – så høyt oppe fordi enkelte delstater tilbyr ekstreme grader av åpenhet.

På korrupsjonsindeksen, derimot, er det små utviklingsland som havner øverst. Sveits regnes som et av verdens minst korrupte land, selv det tilbyr størst grad av hemmelighold.

Jacobsen opplyser om at Norge er verst i Norden når det kommer til hemmelighold av finanser. Skatteparadiser er altså også populære i en norsk virkelighet.

Åpenhet er eneste vei

Selskaper kan opprettes på svært komplekse måter i dag, og det er vanskelig å kontrollere dem, ifølge Klæboe.

– All verdens åpenhet gjør ikke at vi får skattlagt alle bedrifter riktig. Men det går framover, og bare de to siste årene har det blitt mer åpenhet om kapitalstrømmer. Flere land har fått på plass registre over dette, forteller Klæboe.

Finansdepartementet har nå et høringsnotat ute om såkalt land-for-land-rapportering for skatteformål. Her foreslås at norske morselskap i konsern med foretak i utlandet og inntekt over 6,5 milliarder kroner, skal levere en land-for-land-rapport til skattemyndighetene. Høringsinstansene er alt fra andre departement og direktorat til fagbevegelsen.

Klæboe forteller at nettverket gir veileding til flere av dagens studenter – morgendagens ansatte i privat såvel som offentlig sektor. Hun mener dette lover godt for framtida.