ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst)

anders@lomedia.no

Programmene til regjeringspartiene Høyre og Frp skisserer en klar retning for staten og offentlig sektor dersom flertallet deres holder i valget 11. september.

NTL-leder John Leirvaag reagerer både på situasjonsbeskrivelsene de kommer med i programmene, og på konsekvensene de vil ha for staten.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Redusere

Et av Høyres punkt er at veksten i det offentlige byråkratiet skal være lavere enn den generelle sysselsettingsveksten.

– Det må være hvilke oppgaver vi mener fellesskapet skal utføre, og i hvilket omfang, som er det viktige, ikke hvor mange ansatte det er. De siste årene er det antall ansatte innen områdene politi, beredskap og helse som har økt og jeg har ikke hørt regjeringen si at de vil redusere tjenestene på disse områdene, konstaterer han.

Frp mener det har vært «en voldsom vekst» i sentralforvaltningen.

– Det er ikke riktig at det har vært en voldsom vekst. I følge et Difi-notat er økningen av ansatte i forvaltningen et resultat av økt ambisjonsnivå på enkelte områder og en økning i oppgaver forvaltningen skal utføre, sier forbundslederen.

Kutt

Høyre vil også fortsette med ostehøvelkuttene, som NTL har kritisert sterkt.

– Regjeringen har de siste fire årene kuttet i virksomhetenes budsjett uten å skjele til hvilke oppgaver virksomhetene skal utføre. Nå er det i mange virksomheter kuttet til beinet. Stillinger holdes ubesatt for å spare penger, mens arbeidsmengden forventes å være den samme. Dette går ut over tjenestene.

Høyre krever også at digitalisering skal resultere i mindre behov for bevilgninger.

– Effektiviseringen må ikke hentes ut i form av reduserte bevilgninger til virksomhetene før tjenestene er kommet på plass. I de fleste tilfeller trenger virksomhetene økte ressurser i en overgangsperiode for å sikre kompetanseutvikling og at tjenestene til innbyggerne blir bedre, mener Leirvaag.

• Frp vil splitte opp Posten og selge Bring

Konkurranseutsetting

Høyre sier også at de vil øke konkurransen om å utføre offentlige oppgaver. Frp sier at konkurranse må bli et gjennomgående element i alle offentlige virksomheter. Leirvaag mener det er helt feil vei å gå:

– Å lage et konkurransemarked av offentlige tjenester stjeler fokus fra hovedoppdraget til offentlige virksomheter, å skape velferd for og gode tjenester til innbyggerne. NTL er imot at private aktører skal tjene penger på å utføre vår felles velferd, sier han.

Han minner om at de private konkurrerer på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

– Fellesskapet er langt bedre tjent med at staten tilbyr anstendige lønns- og arbeidsvilkår og gode pensjonsordninger slik at vi beholder kompetansen på utforming og utføring av tjenestene.

Lokal lønn

Dessuten vil Høyre ha mer lokale tarifforhandlinger i offentlig sektor. Det har allerede blitt to ulike tariffavtaler i staten i denne perioden. Frp er helt på linje, og skriver «den sentrale potten må reduseres for å kunne øke andelen til lokale forhandlinger».

Leirvaag ser store utfordringer med at enda mer av lønna skal bestemmes lokalt.

– En stor del av lønnsdannelsen i offentlig sektor skjer allerede gjennom lokale forhandlinger. Tariffpolitikkens kjerneoppgave er å sikre medlemmenes andel av verdiskapingen i form av økt kjøpekraft, jevn fordeling og sosiale forbedringer. Ytterligere vekt på lokale forhandlinger vil minske muligheten for å ivareta likelønnshensyn og fordeling på tvers av virksomheter, sier han.

• Disse yrkene får trene i arbeidstiden

Usikkerhet

Frp skriver at faste ansettelser skal være utgangspunktet framover, men at «midlertidige ansettelser er en nødvendighet av forskjellige årsaker». Leirvaag sier det blir arbeidstakerne som taper på dette.

– Når vi har faste oppgaver må stillingene være faste. H og Frps ønske om å skape mer konkurranse på arbeidsmarkedet vil føre til at flere får et usikkert arbeidsliv. Arbeidstakerne blir de som taper i et samfunn med utstrakt bruk av midlertidige ansettelser med usikker tilknytning til arbeidslivet og usikker inntekt, samtidig som de blant annet mister muligheter til boliglån, sier Leirvaag.

Her er Høyre og Frps svar

Høyres Nikolai Astrup sier de har tenkt å fortsette med vekst i politi, beredskap og helse.

– Vi er selvsagt enig i at det er oppgavene som skal styre hvor mange folk som skal ansettes, men for Høyre er det viktig at vi får flere bein å stå på. Derfor trenger vi å skape flere jobber i privat sektor, svarer han.

Han sier offentlig sektor fortsatt skal være en attraktiv arbeidsplass, men at man må forenkle og fornye.

– Målet med reformen er å frigjøre midler fra administrasjon for å skape bedre tjenester for folk.

Han sier seg enig i at innsparinger etter digitalisering ikke må komme før de nye tjenestene er på plass, og viser til medfinansieringsordningen i kommunene.

– Det viktigste med digitaliseringen er å skape enklere tjenester for innbyggerne og sørge for at dyktige medarbeidere kan bruke tiden på viktige oppgaver, ikke skjemaveldet.

Astrup viker ikke i spørsmålet om konkurranseutsetting:

– Vi er enig i at det viktigste er at vi gir gode velferdstjenester til innbyggerne. Trygge barnehager, gode skoler og omsorgstjenester med den kvaliteten eldre fortjener. Samtidig ser vi at det finnes både ideelle og private aktører som kan bidra med gode ideer og nye løsninger som gir bedre tjenester, eller mer mangfold i tjenestene. Vi tror at det viktigste er best mulig tjenester til innbyggerne. Så må vi samtidig ha et godt regulert arbeidsliv som sikrer arbeidsvilkårene både i privat og offentlig sektor.

I spørsmålet om lokale forhandlinger sier Astrup at de har tillit til at partene lokalt samarbeider om en god fordeling.

– Vi har også tillit til at lokale tillitsvalgte og arbeidsgivere vil ivareta likelønnshensyn. Oslo har dette, og det fungerer godt.

• Følg oss på Facebook

– Byråkratiet bør reduseres

Frps Erlend Wiborg sier partiet generelt mener offentlig sektor og byråkratiet er for stort og omfattende.

– Det ser man også om man sammenligner Norge med andre land, selv om det selvsagt er vanskelig å sammenligne eksakt. Vi har et ganske betydelig byråkrati, som bør reduseres, sier han.

– Hvor mye da?

– Det er vanskelig å tallfeste eksakt, men at Frp ønsker en reduksjon er ingen hemmelighet, sier han.

I motsetning til Leirvaag, mener Wiborg det nettopp er hensynet til innbyggerne som taler for konkurranseutsetting.

– Offentlig og privat sektor har mye å lære av hverandre, og det går begge veier. Monopoler tror jeg sjelden er en god idé, og barnehagesektoren er et godt eksempel på å åpne opp for private, så lenge de overholder de samme reglene som det offentlige.

Når det gjelder lokale lønnsforhandlinger, mener Wiborg det gjør det enklere å oppnå rettferdig lønn.

– Ingen virksomheter eller bedrifter er like, og ansatte kan ha forskjellige ønsker og behov. Derfor ønsker vi å legge til rette for mer lokalt, men partene bestemmer hvor mye, sier han.

Når det gjelder midlertidig ansettelse mener Wiborg det de har gjort er å åpne opp litt i privat sektor, men stramme inn i offentlig sektor.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

REFORM: Nikolai Astrup (H) sier ostehøvelkuttene skal frigjøre midler for å skape bedre tjenester.

Erlend Angelo

REDUSERE: Frps Erlend Wiborg sier vi bør redusere byråkratiet.

Martin Guttormsen Slørdal