ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

– Vi skal skape uro og trøbbel, de som opptrer ulovlig i arbeidslivet skal få slite, sier Heidi Husom, spesialrevisor ved skattekontoret på Hamar.

Flere ganger i uka reiser hun inn til hovedstaden og Oslo City-bygget, dit også NTL-Magasinet har orientert seg fram til en anonym inngang.

Ingen ringeklokke, ikke så mye som et lite klistremerke tyder på at her ligger et offentlig samarbeidende organ mot arbeidslivskriminalitet. Men så tar vi heisen opp til tolvte etasje, og der står folderen med logoen til de seks etatene som har ført noen av sine kloke hoder sammen.

Senteret ble offisielt åpnet av daværende arbeidsminister Robert Eriksson i fjor vinter.

Best med samarbeid

Her oppe i høyden er de overbevist om at kampen mot de useriøse aktørene best vinnes sammen, på tvers av etater og fagfelt. Samarbeidet er forankret hos landets politiske ledelse, som har lansert en egen strategi for å styrke innsatsen mot useriøse aktører i arbeidslivet.

– Vi vil bekjempe arbeidslivskriminalitet gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter, har statsminister Erna Solberg sagt i en regjeringsuttalelse.

De ulike etatene har ulike hjemler. Mens Arbeidstilsynet kan stenge en arbeidsplass umiddelbart, kan politiet utvise folk. Skatteetaten avdekker avvik mellom selvangivelser og andre innberetninger opp mot faktiske forhold på en arbeidsplass. Etaten vurderer også sanksjoner som tilleggsskatter- og avgifter, og eventuelle anmeldelser.

MOT A-KRIM: Seks samarbeidende etater er på plass i tolvte etasje i Oslo City-bygget. NTL-medlemmene Heidi Husom og Per Fostervold tilhører Skatteetaten.

Anne Siri Renå

Viktig oppgave

Mens revisor Heidi Husom altså pendler til og fra Oslo, har seniorrådgiver Pål Fosterud fast kontor ved senteret. Begge er ansatt i Skatteetaten og NTL-medlemmer. Hovedoppgaven er å krympe handlingsrommet til de useriøse og bidra til at ulovlige nettverk i det norske arbeidslivet faller sammen.

Samtidig legger de til rette for de lovlydige.

Ingen liten jobb, for kriminaliteten blir stadig mer omfattende, selv om stadig flere lovbrudd avsløres.

– Arbeidet er spennende, samfunnsoppgaven viktig, sier Pål Fosterud.

Uventede besøk

Senteret har både et analyseteam og en uropatrulje. Sistnevnte oppsøker arbeidsplasser både helt uanmeldt og etter avtale. De er på jakt etter falske identiteter, fiktive ansettelsesforhold, fiktive faktureringer, svarte avlønninger. En gang kontrollerte de en byggeplass i hovedstaden der det var oppgitt å være 26 arbeidere, mens det reelle tallet var 76. Byggherren plikter å vite hvem som til enhver tid er på plass – uten at et avvik her nødvendigvis trenger å bety sosial dumping.

Ole Palmstrøm

De offentlige

Oslo kommune er en av landets største byggherrer, som setter svære oppdrag ut på anbud til entrepenører. Som byggingen av nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika. En avtale som skal gjøre det vanskelig for ulovlige aktører å tre inn i prosessene er nå inngått mellom Oslo kommune og Skatt øst. Heidi Husom jobber også opp mot andre offentlige byggherrer, som Statsbygg og Forsvarsbygg. Husom mener offentlige aktører kan være eksempler til etterfølgelse for andre. Det ligger mye å hente i gode rutiner og god internkontroll, mener hun. Det er ikke alltid en løftet pekefinger og strenge kontroller er de beste virkemidlene for å forebygge.

– Det er viktig å heve blikket og se på helheten, og ta i bruk en miks av virkemidler, sier Husom.

Banebrytende

En ny avtale sikrer at Skatteetaten nå kan dele informasjon med Oslo kommune om aktuelle aktører i byggebransjen. For eksempel kan byggherren få vite dette: malerfirmaet har 25 mann i arbeid, mens Skatteetatens registre viser innberettet lønn på kun fem. Informasjonen skal bidra til å gi riktige avgjørelser når jobber settes ut på anbud. Denne opphevede taushetsplikten beskrives som «banebrytende» fra Skatteetatens hold.

Skatteetaten er den største av de seks etatene og legger til rette for samarbeidet i Oslo City, med Bjørn Marhaug som koordinator. Han er også seksjonssjef i Skatt øst. Når en strekker hals og titter ut fra kontoret hans i tolvte etasje, kan blikket fort falle på aktører som driver ulovlig. Særlig holdes bygg- og anleggsbransjen under lupen. En kontantdrevet og uoversiktlig bransje med mange underleverandører, som tiltrekker seg en god del folk uten formell kompetanse. Selv om en anleggsplass ser pen ut fra utsiden, kan den være en versting på for eksempel lønns- og arbeidsforhold. Bilpleie-, serverings- og transportbransjen har også mange useriøse aktører, ifølge Marhaug.

– Vi sitter midt i smørøyet, mye kriminalitet foregår innenfor en kilometers radius, sier han.

Noen blir lurt

Bjørn Marhaug viser fram et digitalt kart over et kriminelt nettverk, med tråder hit og dit til ulike ledd og leverandører. Han understreker at akkurat dette er av et lite format, men for en utenforstående ser det uoverkommelig svært ut.

– Å sette bakmennene ut av spill er det viktigste. De utnytter så mange, det er så store pengesummer i omløp. I dette landskapet finnes både ofre og noen som skor seg svært godt, og det kan være vanskelig å vite hvem som blir lurt. Vi skal få de kriminelle til å føle risikoen for å bli tatt, sier Bjørn Marhaug.

KONTROLLERER: Byggenæringen er en av bransjene som Senter mot Arbeidslivskriminalitet følger med på.

Skatteetaten

Måpende revisorer

Bjørn Marhaug mener vi nordmenn kan være i overkant godtroende, at vi inngår svarte avtaler uten å vite at det er nettopp det vi gjør. Å handle riktig må bli enklere, sier han. Flere sjokkerte ansikter er å se under Skatteetatens årskonferanse for revisorer og regnskapsførere, skal vi tro Marhaug. Disse yrkesgruppene havner ofte i skvisen hvis det viser seg at oppdragsgiveren er en uærlig aktør. Mange revisorer og regnskapsførere har vært uvitende om dette, og blir etter hvert medspillere med de statlige etatene, ifølge Marhaug.

Han mener det synd at bakmennene ikke bruker kapasiteten sin på ærlig arbeid. Marhaug kaster et blikk ut av kontorvinduet.

– Dette er spennende og frustrerende. Én ting er iallfall sikkert; vi blir ikke arbeidsledige med det første, sier Bjørn Marhaug.