MAY BERG

may.berg@lomedia.no

I forrige uke rodde regjeringen budsjettet i havn takket være en «ekstrapakke» til Venstre og KrF verdsatt til 6 milliarder kroner. Den ble dels finansiert med at regjeringen økte det årlige budsjettkuttet i statsforvaltningen fra 0,5 til 0,8 prosentpoeng.

Regjeringen sier med egne ord at den «styrker avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» når den tar et par ekstra drag med ostehøvelen over budsjettene i statsforvaltningen på denne måten.

• Regjeringen kutter i statsforvaltningen for å berge regjeringssamarbeidet

LO Stat og NTL uttrykker derimot bekymring for at budsjettkuttene, som har vært en gjenganger siden Solberg-regjeringa tiltrådte i 2013, skal gå ut over tjenestene som offentlig sektor skal levere til befolkningen.

– Hvis man kutter i budsjettene uten å kutte i oppgavene, vil det etter hvert gå ut over kvaliteten på det som gjøres. Det er innsparing uten å vurdere konsekvensene for de de tjenestene som virksomhetene skal levere, sier NTL-leder John Leirvaag.

222 færre ansatte

Morten Fjeld Ørsnes, 2. nestleder i NTL Skatt har sett på utviklingen i antallet ansatte i Skatteetaten i perioden siden regjeringsskiftet for tre år siden, og tallene viser at de har blitt 222 færre ansatte – fra 6359 ved årsskiftet 2013 til 6137 i høst.

Ørsnes påpeker at tallene er korrigert for de omtrent 750 ansatte som er kommet inn i Skatteetaten fra Statens innkrevingssentral og Tolletaten i perioden.

Ansetter ikke nye folk

Ørsnes mener nedgangen må ses som et resultat av ostehøvelkuttene til regjeringen.

– I Skatteetaten tas kuttene stort sett pro-rata mellom enhetene, slik at det er opp til hver enkelt driftsenhet å finne innsparingsmuligheter. Det vi ser er at kuttene ofte medfører at det ikke alltid blir ansatt nye medarbeidere når noen slutter. Når budsjettene blir mindre, er det stort sett lønnsmidlene det er enkelt å kutte i, ved å la være å ansette nye folk. Driftskostnadene ellers er stort sett faste, sier Ørsnes, og påpeker at det for det meste er driftsenhetene ute som har tatt de største kuttene.

– Det er ofte medarbeidere «på golvet» som ikke blir erstattet. Antallet ledere kan vi ikke se har gått betydelig ned de siste årene, sier Ørsnes.

Nye kutt betyr enda færre

Budsjettforliket i år innebærer at regjeringen øker kuttene fra 0,5 til 0,8 prosent. Ørsnes anslår at de økte kuttene vil bety ytterligere 10-15 millioner kroner i innsparinger, men påpeker at dette ikke er bekreftede tall.

– Det var allerede trange budsjettrammer med 0,5 prosent kutt. Med ytterligere kutt vil det bli vanskelig å finne støtte til alle utviklingstiltak som «må» og «bør» gjennomføres. Det er også flere store lovendringer og oppgaver som påvirker Skatteetaten i 2017 som koster penger, hvor det ikke er gitt ekstra midler til gjennomføring.

– Så økningen på 0,3 prosentpoeng vil nok føre til at enda færre medarbeidere i produktive stillinger, og enda vanskeligere å gjennomføre alle utviklingstiltak innen IT, sier Ørsnes.

– Går til slutt utover bemanninga

For Navs del, utgjør kuttene i 2017 rundt 150 millioner kroner, når man slår saman kutt i forbindelse med økt digitalisering og ostehøvelkuttet. Det bekymrer nestleder Sven Ivar Skodjevåg i NTL NAV.

– Om vi regner dette over de tre neste år, er det et kutt i Nav på 350 millioner kroner. Disse midlene tilsvarer rundt 600 stillinger. Om dette fortsetter, kan det gå utover tjenestene til brukerne, sier han.

Han savner signal fra regjering og politikere på hvilke oppgaver Nav skal velge bort.

– For oppgavene vokser og ressursene blir mindre – det sier seg selv at det ikke er fornuftig.

Han sier etaten kommer til å lete alle steder for å finansiere kuttene, men frykter det bli vanskelig å unngå stillingskutt i en tid med økte oppgavemengde på grunn av økt arbeidsledighet og økt innsats på mange områder.

– Dette er en reform som prøver å få folk som allerede løper fort til å løpe enda raskere. Er dette avbryåkratisering? At vi kan stå i fare for å redusere bemanninga på Nav-kontorene og i ytelsesforvaltninga, som faktisk betaler ut pengene til folk, spør Skodjevåg.

Går ut over drifta av Forsvaret

Rune Bjørseth i NTL Forsvaret sier at Forsvaret ikke klarer å hente inn potensialet i den såkalte effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen til regjeringen. Resultatet blir innskrenkninger i drifta.

– Det går ut over reservedelslager, vedlikehold, omstillings- og velferdstiltak – oppgaver som ikke synes så godt, sier Bjørseth.

Bjørseth påpeker at Forsvaret allerede har problemer med å nå de kuttene som er satt over år, som blant annet innebærer at å kutte 1400 stillinger fram til 2020.

– De årlige kuttene gjennom statsbudsjettet kommer på toppen av dette, og betyr redusert operativ aktivitet. Det er det motsatte av hva regjeringen ønsker av Forsvaret: at pengene skal brukes i «den spisse enden», sier Bjørseth.

Han viser til at Forsvaret er i en krevende situasjon hvor det fases inn mye nytt materiell.

– Når vi i tillegg til å fase inn nytt materiell skal gjøre kutt i driften, skaper det svært store utfordringer for oss som skal gjennomføre det. At regjeringen har økt kuttene på budsjettet for 2017, forverrer situasjonen ytterligere, sier Bjørseth, som viser til at Forsvaret ikke får oversikt over hvordan kuttene skal gjennomføres før iverksettingsbrevet kommer i januar neste år.