SIDSEL VALUM

sidsel.valum@fagforbundet.no

– Nå må vi brette opp ermene, sa generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp tirsdag i en paneldebatt om flyktningsituasjonen i regi av Fafo.

Flyktningsstrømmen til Norge sprenger alle prognoser, og det ser ut til at den foreløpige kostnadsrammen på ni milliarder kroner sprekker kraftig.

Ingen har forutsett utviklingen. I august presenterte Utlendingsdirektoratet (Udi) rekordtall for august måned på 2.313. I september fulgte nok en rekordmåned med over dobbelt så mange flyktninger, 4.900.

LES OGSÅ:

– Ingen kan leve med at det utvikler seg en flyktningleir midt i Oslo

– Folk spratt opp for å gi penger til flyktningene

Trenger tid, folk og penger til flyktningene

Antall flyktninger øker

− I dag passerte vi 4.900 flyktninger som har kommet hittil i oktober, og ennå er det elleve dager igjen av måneden. Fortsatt er tallet på vei oppover. Vi vet ikke hvor det ender. Min prognose på at vi skulle motta 20−25.000 flyktninger i år er allerede utdatert. Neste år har jeg sagt at det kan komme 30.000, men med dagens antall vil det komme hundre tusen og vel så det, sa direktør Frode Forfang i Udi under debattmøtet om flyktningssituasjonen som Fafo arrangerte tirsdag.

LES MER:

– Jeg så folk bli gasset i hjel med sarin

Mette Nord: Vær et medmenneske for andre i en vanskelig situasjon

Flyktet fra et land uten håp

Hvordan kan Norge ta imot og bosette flyktningene? var tittel på møtet der flere forskere fra Fafo holdt innlegg. Direktør Frode Forfang i Udi, direktør Geir Barvik i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), spesialrådgiver Nina Gran i avdeling for helse og velferd i KS og generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp deltok i paneldebatten.

Trenger flere mottaksplasser

Per 7. oktober var det 130 mottak omkring i landet med totalt over 19000 beboere. Cirka 30 prosent av dem har vedtak som innebærer at de skal bosettes.

Daglig kommer det nå i oktober mellom 250 og 300 flyktninger til landet, som er flere enn hva det er plass til i ett asylmottak. Det etableres nå mottak over hele landet.

− Behovet for flere mottak er skrikende, sa Frode Forfang i Udi.

Saksbehandlingstiden kommer til å øke, botiden i mottak kommer til å øke og bosettingstiden kommer til å øke, noe som bekymrer mange som jobber tett med flyktningene.

Kan flyktningene bosette seg selv? Hva med å gi de 30 prosent av flyktningene som i dag bor i mottak og som har fått innvilget rett til bosetting, mulighet til å bosette seg selv? Økt grad av selvbosetting var blant innspillene fra deltakerne i paneldebatten.

LES ENDA MER:

Sunndal sier ja takk til flere flyktninger

Setter i gang ny Syria-stafett

– Norske penger bidrar til okkupasjon og undertrykkelse

− Oppholdstiden bør bli kortere

Kommunene møter store utfordringer når de skal ta imot flyktningene som kommer. En stor del av flyktningene kommer fra krigsområder.

Ifølge forsker Nerina Weiss i Fafo må vi regne med at en tredel har vært i fengsel, at en like stor andel har vært vitne til drap på nære familiemedlemmer, og at nær tjue prosent har vært utsatt for tortur. Mange har også bak seg en traumatisk reise til Norge.

Weiss slo fast at flyktninger har større risiko for både fysiske og psykiske helseplager enn den norske majoritetsbefolkningen.

Ørkesløs venting i asylmottak er ikke et bra utgangspunkt for integrering, men nå er det realistisk å vente at tiden i mottak vil øke, hvis det ikke settes inn tiltak for å forhindre det.

Et norsk asylmottak skal ha nøktern standard, skal tilby 250 timer norskundervisning og aktivitetstilbud til barn. Helsetilbudet varierer mye, og det ble nevnt eksempel på mottak som kun har kommunens smittevernkontor som helsetilbud.

Ifølge Weiss har konkurranseutsetting av mottak ført til dårligere lønninger og påvirker kompetansen til de ansatte.

− Gode levekår er viktig for god integrering, og syke folk kan ikke returneres, sa Nerina Weiss.

Mottaksapparat under press

− Vi var bekymret allerede før ankomsttallene begynte å øke. Vi mener også at vi har et anbudssystem når det gjelder asylmottak som ikke er riktig. Det er ikke Udis skyld, politikerne må ta ansvar. Vi er bekymret både for den generelle helsesjekken og oppfølging når botiden går opp, sa Liv Tørres i Norsk Folkehjelp.

− Vi må stille større krav til kommunene, kravet til aktivitet må øke og arbeid er viktig. Nå er hele mottakssystemet under press, bemanningen må opp og enslige mindreårige er den største utfordringen, sa Tørres.

Også KS synes situasjonen er vanskelig.

− Vi er veldig bekymret. Det er vanskelig for kommunene å stille med tilstrekkelig personale, det gjelder både helsepersonell, tolk og barnevern. Det må mer ressurser inn i mottakene, mener vi, sa Nina Gran fra KS.

Frivillige viktige

Det var stor enighet om at frivillige i dagens situasjon gjør en kjempeviktig jobb og kan gjøre en stor forskjell. Mange mottak har for dårlig aktivitetstilbud til flyktninger. Mangel på aktivitet øker stressnivået til flyktninger som er utålmodige etter å få begynne livet på nytt. Frivillige kan bidra mye til å øke aktiviteten ikke minst gjennom lokale foreninger. Men det aller viktigste er å korte ned botiden så mye som mulig, og at de som kan får komme i jobb snarest mulig.

Opplæring i norsk og om norsk samfunnsliv gjennom introduksjonsprogrammet for flyktninger er viktig for integrering.

I 2015 har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) fått bevilgning på cirka ni milliarder kroner. Over 99 prosent fordeles til kommunene, som tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag gjennom introduksjonsprogrammene. Flyktninger som har litt eller mye utdanning i bagasjen har erfaringsmessig mest utbytte av introduksjonsprogrammene. Men det kommer også flyktninger til Norge som er analfabeter, og som har mindre utbytte av dem, ifølge Geir Barvik i Imdi.

− Kommunene er i stand til å bestemme bosetting av flere når de bestemmer seg for å ta lederskap og bruker de mulighetene introduksjonsprogrammene gir, sa Geir Barvik.

Mange flyktninger sysselsatt

Kommunene mestrer integrering av flyktninger ulikt.

Fafo-forsker Anne Britt Djuve slo fast at flyktningintegreringen i Norge ikke er mislykket, og at det faktisk går bra med mange. Både bosniere, afghanere og eritreere har stor grad av sysselsetting, cirka 65 prosent, mens irakere og somaliere har lavere grad av sysselsetting, henholdsvis femti og førti prosent.

Mange flyktninger fra Somalia kommer til Norge med lite utdanning, og mange er analfabeter. Djuve mente syrierne som kommer hit trolig er nærmere bosnierne enn somalierne i utdanningsnivå.

− Kommunene sier til oss at særlig syrierne er utålmodige og synes det går for tregt, sa Nina Gran fra KS om bosetting og integrering i norsk arbeidsliv.

− Staten må tilrettelegge for at de gode erfaringene mange kommuner har, kan formidles til kommuner som ikke har så gode erfaringer, og synliggjøre «best case-erfaringer», sa Liv Tørres.

− Vårt inntrykk fra mottakene er de samme som Anne Britt Djuve forteller om. Uten at vi har statistikk på det, så er inntrykket at eritreerne og syrierne er ressurssterke. Nå er det viktig at kommunene samarbeider med frivillige organisasjoner og næringslivet, og finner ut hvem som kan gjøre hva.

– Det er ikke tid for å sette oss ned og si at alt kommer til å gå til helvete med velferdsstaten, for det kommer det ikke til å gjøre. Nå må vi brette opp ermene, sa den bestemte og engasjerte generalsekretæren i Norsk Folkehjelp.