Barneraneren:
Barneraneren Noah ble dømt til å kutte kontakten med vennene sine og flytte fra Groruddalen
Da Noah var 15, ble han dømt for medvirkning til ran.
KINOKLAR: Regissør Jon Haukeland har laget dokumentarfilmen «Barneraneren». Filmen er basert på Noahs liv. Noah spiller selv hovedrollen.
Hans Henrik Torgersen
Saken oppsummert
hans.henrik@lomedia.no
Våren 2013 ble mange ungdommer ranet i Groruddalen. Mer enn 25 ungdommer ble hentet inn av politiet. Noen, også de yngste, havnet i varetekt i noen dager. Etterforskningen ledet til 19 tiltaler, der alle de antatte gjerningsmennene var under 18 år. Barneranerne ble et begrep i norske medier. Gjerningsmennene var helt nede i 13 år.
Ofrene var som oftest enda yngre barn, som ble slått eller truet til å gi fra seg telefonene sine.
Noah var en av barneranerne. Han var 15 år da han ble tatt.
• Følg oss på Facebook
Dømt til å bryte kontakten med vennene og flytte
Noah sto i fare for å havne i fengsel, men valgte å samarbeide med politiet. Han ble dømt til oppfølgingsteam, en frivillig ordning i regi av konfliktrådet.
En del av straffen og opplegget var at han måtte kutte kontakten med vennene sine og flytte fra Haugenstua i Groruddalen i Oslo. I ett år ble hjemstedet hos far på Bekkestua i Bærum.
– Det var tøft. Vennene betyr svært mye for meg. Det er de som stoler på meg og som trenger meg. Hele barndommen og ungdommen blir på en måte et spill der det er de voksne vi lurer, og vennene de som er virkelige, sier Noah.
• Aisha får kjeft fra både somaliere og nordmenn
Hun ble vendepunktet for Noah
Oppfølgingsteamet Noah takket ja til ble ledet av sosionom June Grimestad. Hun kjente til Noah fra før av.
– Han var jo en av dem som var under oppsyn i bydelen. Men jeg hadde ikke møtt ham. En av de første tingene jeg sa til ham, og som jeg har sagt til veldig mange, er at de lett kan lure meg. Hvis du vil, kan du lure meg, sier Grimestad.
Sosionom June Grimestad ledet oppfølgingsteamet som guidet barneraneren Noah gjennom ett år. Nå håper hun han gjør alvor om planene om å bli sosionom.
Hans Henrik Torgersen
Noah forteller at Grimestad var den første voksne som nådde inn til ham.
– Hun var streng. Men ærlig, og det gjorde at jeg stolte på henne. Hun har vært svært viktig for at jeg gikk inn på dette, sier Noah.
– Jeg hadde veldig mange tilbud, lenge før jeg ble innblandet i barneransaken. Men det var aldri virkelig. Det som var virkelig, var kompisene mine. Det var dem jeg ville leve med, og skulle leve med. Det skole, foreldre og politiet kom med handlet rett og slett ikke om meg, sier han.
• – Noen ganger er vi de eneste som er i begravelsen. Det er ganske trist.
De fleste går det ikke så bra med
I oppfølgingsteamet samarbeider en rekke instanser, som barnevern, skole og politi. Alle skal jobbe sammen for å lose den unge lovbryteren inn på en ny og bedre bane. For lovbryteren er det en lang rekke regler som skal overholdes. Hvis de brytes, truer fengselsstraffen.
Selv om historien om Noah er et lyspunkt, er Grimestad klar på at det er langt fra alle det går like bra med.
– Jeg vil anta at det er 30 prosent av barneranerne det har gått passelig bra med. Resten går det ikke så bra med. Samtidig er det ikke tvil om at det er mange som ikke får det tilbudet et oppfølgingsteam skal bestå av, sier Grimestad.
• Arya har bodd i telt i Norge i fire år
Kommer på kino
Noahs historie blir vist fra i dokumentarfilmen «Barneraneren» som har norgespremiere 21. oktober. Regissør er Jon Haukeland som tidligere har laget «Reunion – ti år etter krigen» om konflikten på Balkan og «Mannen som elsket Haugesund» om den polske jøden Moritz Rabinowitz.
– Mye av mitt virke handler om identitet. Det gjør denne filmen også. Hva slags valg må en 15-åring gjøre når han sitter i en alvorlig sak som dette? Hva skal han velge? Framtiden eller vennene?
Regissøren møtte Noah på et kurs for gatemeglere mens saken fortsatt var under opprulling. Noah tok kontakt og fortalte hva han sto oppe i. Det var en historie Jon Haukeland gjerne ville forstå mer av. Hvordan kunne den intelligente gutten han hadde møtt være en av det Dagsrevyen kalte «hardbarkede kriminelle»?
kinoaktuell: Filmen «Barneraneren» har premiere i oktober. Regissør Jon Haukeland (t.h.) og hovedrolleinnehaver Noah er spent på mottakelsen. Filmen tar for seg hva som skjedde med Noah etter at han ble dømt som barneraner i 2014. Foto:
Hans Henrik Torgersen
• De jobber fulltid, men kan ikke leve av lønna
Skal på skoleturné
Etter premieren på kino følger skoleturneer og internasjonale filmfestivaler. Et nytt liv for ungdommene fra Groruddalen.
– Det blir veldig spennende. Jeg håper at man kan lære noe av filmen, at man kan forstå hva det er som gjør at ting blir som de blir, sier Noah.
For ofrene er opplevelsen kanskje noe som aldri kommer til å forsvinne. For Noah ble oppfølgingsteamet og dokumentaren en livsendrende opplevelse.
– Jeg tror ikke man har selvinnsikt nok når man er så ung som 14-15. Også før dette hadde jeg flere tiltak knyttet til meg, men jeg tok det aldri på alvor. Denne gangen skjønte jeg virkelig at dette var en mulighet, og nå er jeg veldig opptatt av å ta vare på den, sier han.
Siden perioden med oppfølgingsteam var over har han gått på helse- og oppvekstfag på videregående. Nå er han lærling, og håper at han skal jobbe med ungdom i framtiden.
Noah (t.v.) og kameratene Tim og Hashim på Haugenstua. Filmen Barneraneren gjør oss kjent med de tre kameratene etter at de er tatt for å begått ran. Hvordan de straffes, og hva som skjer i løpet av de første 12 månedene etter dommen gir et godt innblikk i hvordan utsatt ungdom har det.
Medieoperatørene
– Jeg ønsker jo å bli sosionom da. Jeg tror jeg har noe å bidra med, og at jeg kanskje forstår virkeligheten til ungdom som trenger hjelp. Jeg tror det å ha noe å gjøre er utrolig viktig, og mangelen på tilholdssteder og aktiviteter er noe av det jeg tror fører ungdom ut på den kriminelle løpebanen, sier Noah.
Se traileren fra «Barneraneren»– Jeg ville heller hatt ti saker fra 80-tallet enn en sak fra i dag
Det sier Jarle Kolstad, leder for forebyggende avsnitt ved Stovner politistasjon.
hans.henrik@lomedia.no
Han mener kompleksiteten er større enn før, selv om antallet saker er på vei ned. Kolstad har 25 års erfaring som etterforsker. Han mener det er stor forskjell på dagens politisaker og de han selv løste som ung etterforsker.
Politioverbetjent Jarle Kolstad leder forebyggende avsnitt ved Stovner politistasjon og var ansvarlig for etterforskningen av barneranerne.
Hans Henrik Torgersen
– Det er så mye mer sammensatt enn før, sier Kolstad.
Avdelingen hans ledet etterforskningen som ledet til tiltalen av de 19 barneranerne i Groruddalen.
– Det er noe med empatien som blir borte. Da jeg møtte ofrene cirka ett år etter at ranene ble begått, så var det fortsatt flere av dem som slet med å gå ute blant folk. I ettertid ser jeg at hjelpeapparatet kunne gjort enda mer for å ivareta dem, sier Kolstad nå. Siden den gang har politiet fått på plass Trygghetsprogrammet for å trygge personer under 18 år som blir utsatt for kriminelle handlinger.
Ungdomsstraff fra 2014
I 2014 innførte justisdepartementet Ungdomsstraff. Hensikten var å unngå at unge under 18 år som kom i kontakt med domstolene, skulle havne i fengsel. En satsing som krever mye ressurser, men som Jarle Kolstad mener har mye for seg.
– Mitt fremste mål er å forebygge kriminalitet, og jeg vet at hvis vi klarer å styre en del av disse yngre over på en annen sti, mens de ennå er unge, så slipper vi som samfunn store utgifter senere. Det er mitt primærmål. Å hjelpe folk som har det vanskelig.
Terskelen for å samarbeide med politiet er høy for en del av ungdommene.
– For de som sto tiltalt sammen med meg var det nesten utenkelig å skulle samarbeide med politiet. Det gikk bare ikke. Det var ikke aktuelt. For de opplevde at politiet var ute etter dem. Da jeg valgte oppfølgingsteam, tok jeg en sjanse, sier Noah.
Verre av straff
Han mener straffereaksjonene fra samfunnet, ofte bøter, gjør en vanskelig situasjon enda verre. Bøter fra myndighetene kommer på toppen av bøter fra kriminelle.
– Noen har gjeld på flere hundre tusen kroner før de er 18. Jeg tror det er en del av forklaringen på hvorfor ran blir begått. Man må ha penger for å betale gjelden. Men dette vil ingen snakke om med politiet, sier Noah.
Kolstad erkjenner at gjeld er en årsak til kriminalitet, men mener ransbølgen i 2013 ikke kan knyttes direkte til det.
– Ofrene var ikke planlagte. Man så en sjanse, og man tok den. Jeg tror ikke det handlet om bare gjeld, men også om kjedsomhet, sier han.
Kolstad anslår at 80 prosent av ungdommene som vokser opp i Groruddalen har det bedre enn man noen gang har hatt det i Oslo.
– Av de 20 prosentene som ikke har det bedre, er det imidlertid noen som har det mye verre i dag. Og 20 prosent er ganske mange ungdommer, påpeker han.
– Dette sier noe om kriminalitetsbildet, men også at vi må bruke store ressurser på oppfølging av straffereaksjonene retten gir. Jeg har stor tro på ungdomsstraff, men er også redd for at dette kan gjøre at vi ikke har ressurser nok til å følge opp de som gjør mindre alvorlige kriminelle handlinger og som også trenger oppfølging. Og det er et tankekors.
Nå: 0 stillingsannonser