Barneraneren Noah ble dømt til å kutte kontakten med vennene sine og flytte fra Groruddalen

Våren 2013 ble mange ungdommer ranet i Groruddalen. Mer enn 25 ungdommer ble hentet inn av politiet. Noen, også de yngste, havnet i varetekt i noen dager. Etterforskningen ledet til 19 tiltaler, der alle de antatte gjerningsmennene var under 18 år. Barneranerne ble et begrep i norske medier. Gjerningsmennene var helt nede i 13 år.

Ofrene var som oftest enda yngre barn, som ble slått eller truet til å gi fra seg telefonene sine.

Noah var en av barneranerne. Han var 15 år da han ble tatt.

• Følg oss på Facebook

Dømt til å bryte kontakten med vennene og flytte

Noah sto i fare for å havne i fengsel, men valgte å samarbeide med politiet. Han ble dømt til oppfølgingsteam, en frivillig ordning i regi av konfliktrådet.

En del av straffen og opplegget var at han måtte kutte kontakten med vennene sine og flytte fra Haugenstua i Groruddalen i Oslo. I ett år ble hjemstedet hos far på Bekkestua i Bærum.

– Det var tøft. Vennene betyr svært mye for meg. Det er de som stoler på meg og som trenger meg. Hele barndommen og ungdommen blir på en måte et spill der det er de voksne vi lurer, og vennene de som er virkelige, sier Noah.

• Aisha får kjeft fra både somaliere og nordmenn

Hun ble vendepunktet for Noah

Oppfølgingsteamet Noah takket ja til ble ledet av sosionom June Grimestad. Hun kjente til Noah fra før av.

– Han var jo en av dem som var under oppsyn i bydelen. Men jeg hadde ikke møtt ham. En av de første tingene jeg sa til ham, og som jeg har sagt til veldig mange, er at de lett kan lure meg. Hvis du vil, kan du lure meg, sier Grimestad.

Noah forteller at Grimestad var den første voksne som nådde inn til ham.

– Hun var streng. Men ærlig, og det gjorde at jeg stolte på henne. Hun har vært svært viktig for at jeg gikk inn på dette, sier Noah.

– Jeg hadde veldig mange tilbud, lenge før jeg ble innblandet i barneransaken. Men det var aldri virkelig. Det som var virkelig, var kompisene mine. Det var dem jeg ville leve med, og skulle leve med. Det skole, foreldre og politiet kom med handlet rett og slett ikke om meg, sier han.

• – Noen ganger er vi de eneste som er i begravelsen. Det er ganske trist.

De fleste går det ikke så bra med

I oppfølgingsteamet samarbeider en rekke instanser, som barnevern, skole og politi. Alle skal jobbe sammen for å lose den unge lovbryteren inn på en ny og bedre bane. For lovbryteren er det en lang rekke regler som skal overholdes. Hvis de brytes, truer fengselsstraffen.

Selv om historien om Noah er et lyspunkt, er Grimestad klar på at det er langt fra alle det går like bra med.

– Jeg vil anta at det er 30 prosent av barneranerne det har gått passelig bra med. Resten går det ikke så bra med. Samtidig er det ikke tvil om at det er mange som ikke får det tilbudet et oppfølgingsteam skal bestå av, sier Grimestad.

• Arya har bodd i telt i Norge i fire år

Kommer på kino

Noahs historie blir vist fra i dokumentarfilmen «Barneraneren» som har norgespremiere 21. oktober. Regissør er Jon Haukeland som tidligere har laget «Reunion – ti år etter krigen» om konflikten på Balkan og «Mannen som elsket Haugesund» om den polske jøden Moritz Rabinowitz.

– Mye av mitt virke handler om identitet. Det gjør denne filmen også. Hva slags valg må en 15-åring gjøre når han sitter i en alvorlig sak som dette? Hva skal han velge? Framtiden eller vennene?

Regissøren møtte Noah på et kurs for gatemeglere mens saken fortsatt var under opprulling. Noah tok kontakt og fortalte hva han sto oppe i. Det var en historie Jon Haukeland gjerne ville forstå mer av. Hvordan kunne den intelligente gutten han hadde møtt være en av det Dagsrevyen kalte «hardbarkede kriminelle»?

• De jobber fulltid, men kan ikke leve av lønna

Skal på skoleturné

Etter premieren på kino følger skoleturneer og internasjonale filmfestivaler. Et nytt liv for ungdommene fra Groruddalen.

– Det blir veldig spennende. Jeg håper at man kan lære noe av filmen, at man kan forstå hva det er som gjør at ting blir som de blir, sier Noah.

For ofrene er opplevelsen kanskje noe som aldri kommer til å forsvinne. For Noah ble oppfølgingsteamet og dokumentaren en livsendrende opplevelse.

– Jeg tror ikke man har selvinnsikt nok når man er så ung som 14-15. Også før dette hadde jeg flere tiltak knyttet til meg, men jeg tok det aldri på alvor. Denne gangen skjønte jeg virkelig at dette var en mulighet, og nå er jeg veldig opptatt av å ta vare på den, sier han.

Siden perioden med oppfølgingsteam var over har han gått på helse- og oppvekstfag på videregående. Nå er han lærling, og håper at han skal jobbe med ungdom i framtiden.

– Jeg ønsker jo å bli sosionom da. Jeg tror jeg har noe å bidra med, og at jeg kanskje forstår virkeligheten til ungdom som trenger hjelp. Jeg tror det å ha noe å gjøre er utrolig viktig, og mangelen på tilholdssteder og aktiviteter er noe av det jeg tror fører ungdom ut på den kriminelle løpebanen, sier Noah.

Se traileren fra «Barneraneren»