STIAN FYEN, ANB

– Vi har et ferdig lovutkast som ligger klart. Men vi må gå gjennom utkastet en gang til for å se om vi må bruke sterkere lut enn det som ligger i utkastet. Og lov om god handelsskikk er bare et av flere virkemidler som må til for å skape bedre balanse i verdikjeden rundt mat, sier leder i næringskomiteen Geir Pollestad (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

I 2015 sa de fire borgerlige partiene nei til en lov om god handelsskikk, som skulle regulere matvarebransjen. I stedet valgte partiene å styrke konkurransetilsynet, som skulle holde matvaregigantene i ørene.

• LO-lederen vil slåss for lov om god handelsskikk

Vil stramme inn

Men et styrket konkurransetilsyn har ikke hjulpet med å stagge matvaregigantene Norgesgruppen, Coop og Rema, mener de tre rødgrønne partiene Ap, Sp og SV. Alle tre partiene lover nå å finne fram igjen lov om god handelsskikk fra skuffen om de skulle sikre seg et nytt flertall fra høsten av. De vil også stramme loven ytterligere inn om nødvendig.

– Utfordringene har bare blitt større og større. Vi må ta utgangspunkt i lovforslaget fra 2015, men også se på hvordan loven kan tilpasses nå, og eventuelt stramme den inn enda mer, sier stortingsrepresentant for Ap i næringskomiteen Elsa-May Botten.

Næringspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, sier en lov om god handelsskikk er nyttig for å regulere maktforholdet mellom leverandører og dagligvarekjeder.

– Loven regulerer åpenhet om prosesser, regler for forhandlinger, lov om franchise og forholdet til de ansatte. For eksempel ville ikke Rema 1000 kunne ha sparket Mack ut av øl-hyllene til fordel for Carlsberg helt uten videre. Kjørereglene hadde gjort det enklere for leverandører å komme inn, og ikke gjort det så lett for kjedene å kaste dem ut, sier SV-representanten.

• Etter at de rev søndagsbutikken økte salget av mat

Konkurranse

Næringspolitisk talsperson i Høyre, Gunnar Gundersen, lar seg ikke imponere av at de rødgrønne partiene sier de vil vekke loven til live.

– Loven løser ingen av utfordringene i matbransjen som alle er bekymret for, nemlig manglende konkurranse. Der er konkurranseloven et bedre virkemiddel, og den har vi allerede innskjerpet, sier han til ANB.

Gundersen frykter også at innføringen av lov om god handelsskikk i ytterste konsekvens kan ramme forbrukeren.

– Lov om god handelsskikk beskytter aktørene, og pålegger aktørene å være snille med hverandre. Konkurranse er det beste virkemiddelet for å skape de mest effektive løsningene, og det bekymrer meg om konkurransen blir enda svakere. Det gir ikke innovasjon, nyskapning eller mer effektiv drift. I verste fall kommer forbrukerne dårligere ut ved at maten blir dyrere, sier Gunnar Gundersen.

• Følg oss på Facebook

Klarere kjøreregler

Ingen av de tre rødgrønne partiene mener å ha sett noen effekt av de borgerliges løsning med å styrke konkurransetilsynet framfor å innføre en ny lov.

– Loven handler om å sikre mer åpenhet og klarere kjøreregler i en situasjon der tre aktører i realiteten selger all mat. Det er et viktig prinsipp at det er forbrukerne som i størst mulig grad skal velge hvilke varer de vil kjøpe, ikke noen få innkjøpssjefer i kjedene. Slik maktforholdene i matnæringa har utviklet seg, er vi i ferd med å få tre aktører som dominerer totalt. Det taper alle på bortsett fra en liten elite, sier Pollestad i Senterpartiet.

• Snorre søkte jobb for første gang, og ble møtt med en «absurd» test

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

• På Coca-Cola-fabrikken gjøres «alt» av maskiner