JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Streik i private barnehager

Derfor streiker de ansatte i private barnehager

Hva handler egentlig barnehagestreiken om? Vi forklarer.
Espira er en av barnehagekjedene som har mange ansatte i streik.

Espira er en av barnehagekjedene som har mange ansatte i streik.

Ole Berg-Rusten / NTB

herman@lomedia.no

Flere tusen ansatte i private barnehager er nå i streik. Streiken kan bli langvarig, har de ansatte varsla.

De ansatte i private barnehager krever at de får samme pensjonsvilkår som i kommunale og ideelle private barnehager.

Streiken starta 17. oktober etter at meklinga blei brutt.

De ansatte streiker for to ulike pensjonskrav. Det ene handler om tjenestepensjon, det andre om avtalefesta pensjon (AFP).

Men hva er partene egentlig uenige om?

Hvem streiker?

Per 20. oktober er rundt 2000 ansatte tatt ut i streik. Torsdag 26. oktober trappes streiken opp med ytterligere 300 ansatte.

Det er organiserte i Fagforbundet i LO, Utdanningsforbundet i Unio og Delta i YS som streiker. På den andre sida av bordet sitter arbeidsgiverorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

Tjenestepensjon

Pensjonssparinga utgjør i dag sju prosent av inntektene til de ansatte.

PBL betaler fire prosent, de ansatte tre prosent.

Dette blir utbetalt som tjenestepensjon, og utgjør hoveddelen av pensjonen.

Forbunda mener at PBL har lova at de skulle ta en større del av pensjonssparinga.

PBL skulle spare fem prosent for de ansatte fra seinest 1. januar 2023. De ansatte skulle spare to prosent. Dette løftet mener de streikende forbunda at PBL har brutt.

Avtalefesta pensjon

Forbunda mener også PBL har lova å avvikle sin egen tidligpensjonsordning og gå inn i Fellesordninga for AFP.

Fellesordninga omfatter flere hundre tusen ansatte i privat sektor.

PBL omtaler i dag sin egne ordning som AFP, men er altså ikke en del av fellesordninga.

PBLs egne tidligpensjonsordning gir kun pensjonsutbetaling fra 62 til 67 år, ifølge Fagbladet.

Fellesordninga for AFP gir livsvarig pensjonsutbetaling.

Ifølge Fagforbundets regnestykke vil fellesordninga gi rundt en million kroner i samla pensjonsutbetaling for de ansatte i PBL-barnehagene.

Dagens ordning vil også gi en utbetaling på rundt en million kroner, men kun hvis man tar den ut ved fylte 62 år.

Utbetalinga blir mindre hvis man tar den ut seinere.

For dyrt

PBL mener det vil koste mer enn 1,4 milliarder kroner å bli med i Fellesordninga for AFP.

De mener derfor det vil være uansvarlig å innfri fagforbunda sine krav.

«Engangskostnaden ville hatt katastrofale konsekvenser for mange barnehager som allerede sliter med å få endene til å møtes», skriver PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup i en pressemelding.

Står i protokollen

Partene har krangla om AFP før.

I 2019 blei det satt ned et utvalg som skulle se på overgangen til ny AFP-ordning.

Nå er ikke de ansatte og barnehagene enige om hva de faktisk blei enige om den gangen.

Dette avsnittet i hovedtariffavtalen strider de om:

«Arbeidet skal danne grunnlaget for forhandlingene i hovedoppgjøret i 2022 med sikte på å innføre privat AFP senest 1. januar 2023, jf. protokoll av 26. august 2019.»

Likevel mener arbeidsgiver PBL at de ikke har lova å bli med i Fellesordninga.

– Påstandene om løftebrudd er usaklige. Vi har publisert protokollene som fagforeningene refererer til på våre nettsider, og alle kan lese hva som faktisk står der. Det ligger ingen lovnader om for eksempel fellesordninger for AFP-pensjon, sier kommunikasjonsdirektør Marius Iversen i PBL til TV 2.

Står ikke konkret

Fellesordninga for AFP i privat sektor blir omtalt som kun privat AFP.

Så hva mener egentlig PBL «privat AFP» betyr i protokollen?

– Det står ikke «Fellesordninga for privat AFP». Det er ikke konkret nevnt i den protokollen du refererer til, eller noen av de foregående protokollene, sier Iversen til FriFagbevegelse.

– I tillegg står det «med sikte på» å innføre privat AFP, hvilket ikke er et uforbeholdent løfte, men en formulering som peker ut en retning for det videre arbeidet.

– Det som står der det står der, og vi mener fagforeningene tolker mer ut av dette enn det er grunnlag for. Vårt utgangspunkt er å sikre ordninger som gir de ansatte i våre medlemsbarnehager konkurransedyktige vilkår, til kostnader som sektoren kan leve med, fortsetter han.

Iversen svarer ikke konkret hva PBL legger i privat AFP, bare at de mener det ikke nødvendigvis betyr Fellesordninga for AFP.

Utvalget utreda

Men i innledninga til utvalget som skulle se på ny AFP-ordning sin rapport står det at den tar «tar utgangspunkt i rammebetingelser for AFP innafor tariffområdet LO/NHO (Fellesordningen) og offentlig sektor».

– PBL var med i dette utvalget. Hvordan kan man tolke det som noe annet enn Fellesordninga for AFP når det var det utvalget utreda?

– Da blir spørsmålet tilbake: «Hvis det var hogga i stein at PBL skulle gå inn i Fellesordningen fra 2023, hva var da hensikten med å legge ned arbeid i å utrede denne rapporten?», svarer Iversen i en oppfølgings-epost.

Og han legger til:

– Partene har peka ut en retning og noen ambisjoner, men så skjer det jo at partene er nødt til å justere kursen underveis på grunn av forhold som er utafor vår kontroll.

Han viser både til kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager, og mener at det fortsatt er uavklart hva Fellesordninga for AFP skal være og hva den skal koste i framtida.

Pensjonspåslag

Private barnehager får offentlige tilskudd for å dekke arbeidsgivers utgifter til pensjonssparing for de ansatte.

Tilskuddet har de siste åra blitt redusert med tre prosent. Først under høyreregjeringa, og nå ytterligere med én prosent av kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Grunnen var at barnehagene tidligere fikk mye mer enn de faktiske pensjonsutgiftene.

De fikk dekka utgiftene som om de hadde hatt en offentlig pensjonsordning, mens de hadde en billigere privat pensjonsordning.

Det er snakk om rundt en milliard kroner mer enn de private barnehagene hadde i pensjonsutgifter.

Regjeringa mener pensjonspåslaget kun skal dekke pensjonsutgifter, ikke andre utgifter i barnehagebedriftene.

Kuttet vil ikke gå ut over de ansattes pensjon, mener regjeringa.

Utdanningsforbundet er tydelige på at pengene skal gå til pensjon.

– Dette er en streik for rettferdighet. Penger som det offentlige bevilger til pensjon, skal gå til pensjon – ikke til andre formål, sier Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal i en pressemelding.

Her kan du se hvor mange som i dag er tatt ut i streik i PBL-barnehager:

I disse barnehagene er det streik

Hva er Fellesordninga for AFP?

• AFP er en tidligpensjonsordning.

• Fellesordninga for AFP er en tariffesta ordning som administrerer AFP-ordninga i privat sektor.

• De som jobber i en bedrift der AFP inngår i tariffavtalen kan ta ut avtalefesta pensjon – tidligst fra fylte 62 år.

• For å kvalifisere til privat AFP må du ha jobba i en AFP-bedrift i sju av de ni siste åra før du fyller 62.

• Fellesordninga for AFP gir livsvarig AFP-utbetaling.

• Kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting.

• I privat sektor kommer AFP på toppen av alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon.

Kilde: Fellesordninga for AFP

Warning
Annonse
Annonse

Hva er Fellesordninga for AFP?

• AFP er en tidligpensjonsordning.

• Fellesordninga for AFP er en tariffesta ordning som administrerer AFP-ordninga i privat sektor.

• De som jobber i en bedrift der AFP inngår i tariffavtalen kan ta ut avtalefesta pensjon – tidligst fra fylte 62 år.

• For å kvalifisere til privat AFP må du ha jobba i en AFP-bedrift i sju av de ni siste åra før du fyller 62.

• Fellesordninga for AFP gir livsvarig AFP-utbetaling.

• Kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting.

• I privat sektor kommer AFP på toppen av alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon.

Kilde: Fellesordninga for AFP