ALF INGE MOLDE

– Jeg hadde satset på å bli it-ingeniør. Nummer to og tre på listen er bygg og elektro, sier markedssjef Mads Wildhagen i Academic Work, et bemannings- og rekrutteringsselskap spesialisert på studenter og nyutdannede som er i begynnelsen av karrieren.

Wildhagen sier at det til enhver tid er rundt 350 ledige ingeniørstillinger i Oslo alene, og at mange søker etter dataingeniører og utviklere. Undersøkelser viser også at det kommer til å være 30.000 for få innen dette segmentet i 2030. Framtidsutsiktene burde derfor være lyse, mener han.

– Både bygg og elektro er allsidige retninger og byr på gode muligheter, særlig med tanke på den planlagte veksten i Norge innen vei, næringseiendom og bolig. Den er enorm, sier Wildhagen.

SE LISTEN OVER EKSPERTENES ANBEFALTE STUDIER NEDERST I SAKEN!

Han har også en klar oppfordring til ingeniørstudenter:

– Skaff dere en salgsjobb på deltid mens dere er studenter. Det er en kompetanse alle trenger.

• Opptatt av lønn? Dette er snittlønna i over 300 yrker

Måtte omstrukturere

Før oljeprisen falt i 2014 utgjorde olje- og gassindustrien 95 prosent av aktiviteten til Adecco-selskapet Ingeniørcompagniet. Siden den gang har selskapet snudd virksomheten rundt og jobber i dag også mot bygg, infrastruktur og kraft. Likevel utgjør olje- og gass fortsatt 54 prosent av omsetningen.

– Vi ser at det er stor forskjell på hvilken ingeniørgrad og erfaring man har når det gjelder å få ny jobb. Har du fem års erfaring som prosjektleder, er det veldig lett å få jobb innen bygg, vei og bane. Det samme gjelder for VVS-ingeniører og elektroingeniører, sier administrerende direktør Torstein Ravndal.

Ingeniører som har jobbet med HVAC og VVS i oljeindustrien har også muligheter på land. Men Ravndal erkjenner at det er vanskelig for de som har jobbet med struktur og rør og prosess.

– Her er det mange om beinet. Vi lyste ut en stilling hvor vi spurte etter mekanisk bakgrunn og fikk inn over 100 søknader, sier han.

Det største behovet framover tror han kommer innen bygg, spesielt i forhold til infrastruktur, vei og bane.

– Vi ser også at de ingeniørene som har fagbrev i bunn, enten som rørlegger eller elektriker, blir spesielt ettertraktede. Næringen etterspør do-ers, de som forstår både håndverket og teorien. Vi trenger flere slike, sier Ravndal.

Optimistiske elever

Avgangselevene ved St. Olav videregående skole i Stavanger er ikke i tvil: De vil bli ingeniører, og aller helst ved NTNU eller i utlandet. Det gjør de lurt i, mener både rekrutterere og utdanningsinstitusjoner. 

– Jeg vil studere til å bli sivilingeniør innen industriell design ved NTNU. Jeg er glad i matte, fysikk og kjemi, og er i tillegg glad i å tegne og å være kreativ. Derfor virker det som et veldig bra studie, sier Maia Sløveren Andressen, som går tredje året på realfagslinjen ved St. Olav videregående skole i Stavanger.

Hun er forberedt på at det er vanskelig å komme inn. 55 studiepoeng for å komme inn direkte, 59 om man tar med tilleggspoeng. Klassevenninne Kathleen Marianayagam nikker. Hun har også tenkt seg til Trondheim, for å studere energi og miljø.

– Jeg liker tanken på å jobbe med nye energikilder, spesielt nå når det ikke går så bra med oljebransjen, sier hun.

Søknadsfristen til høstens studieopptak nærmer seg. Elevene LO Ingeniør treffer ved St. Olav videregående skole i Stavanger – en skole som satser mye på økonomi, realfag og et engelskspråklig løp med International Baccalaureate (IB) – forteller om ambisiøse medelever og stor arbeidsinnsats for å nå så langt som mulig.

• Tre av fire studenter har akademikerforeldre

Uansett god grunnutdanning

IB-elevene Silje Solevåg, Rutwik Deshpande og Ole Andreas Øie vil også bli ingeniører. Solevåg søker kjemiingeniørstudier eller miljøkjemi i England, Deshpande maskiningeniør i England, Danmark, Tyskland eller ved NTNU og Øie nanoteknologi ved NTNU eller kjemisk fysikk i Canada.

– Målet er å jobbe med bildesign, eller noe annet innen bilindustrien. Mekanikk, robotikk, mekatronikk, det må ha med maskiner å gjøre, sier Deshpande.

Ida Sofie Rettedal Skjæveland har også vurdert ingeniørstudier, og da helst innen innovasjon, teknikk og biologi. Hun har imidlertid landet på at ingeniør får være en backup-løsning. Førstevalget er medisin.

– Hvordan reagerer venner og familie når dere sier at dere vil bli ingeniører?

– Det er advokater, leger og ingeniører folk her vil bli, forteller elevene.

– Folk er positive. Jeg føler de er mest imponert.

– Så lenge man ikke sier petroleum. Da ler folk, sier Marianayagam.

– Det er uansett lurt å bli ingeniør og ha det som grunnutdanning, sier de.

10.000 ledige

Ifølge tall fra NAV er det personer med bakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag som har hatt den største økningen i bruttoledigheten det siste året. Ved utgangen av januar var det 10.000 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak med denne yrkesbakgrunnen. Det er 1.200 flere enn i januar i fjor, en økning på 13 prosent. Det er særlig blant ingeniører og sivilingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi at bruttoledigheten har økt det siste året, heter det i NAVs siste arbeidsmarkedsanalyse.

Likevel advarer verken rekrutterere eller utdanningsinstitusjoner mot å bli ingeniører. Tvert om.

Mer generiske fag

I 2016 tilbød Universitetet i Stavanger 513 studieplasser innen ingeniør- og realfag til dem som kom fra videregående skole. Dette inkluderte treårige ingeniør- og femårige ingeniørprogram. I tillegg kommer 238 studieplasser innen toårige masterprogram.

Av de 750 studieplassene, var totalt 238 innen petroleum. Men sistnevnte sliter. Opptaket til petroleumsfag falt for andre år på rad i 2016. Bachelor i petroleumsteknologi fikk 54 prosent færre søkere enn i 2015 og bachelor i petroleumsgeologi hadde en nedgang i antall søkere på 69 prosent.

Bare 12 studenter tok fatt på det sistnevnte studiet – som hadde 25 plasser.

– Flere av søkerne har flyttet over til andre fagområder. Generelt ser vi at studentene søker seg til mer generiske studier som maskin, bygg og matematikk når en bransje sliter. Den trenden ser vi også nå. IKT er også oppadgående, sier dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger, Øystein Lund Bø.

Han presiserer at basisfag som ligger til grunn for mange ingeniørfag er felles, noe som gjør at utdanningene er fleksible anvendelige i flere yrker

Kan ha vunnet i lotto

Lund Bø tror digitaliseringstrenden og satsningen på helseteknologi betyr mange spennende arbeidsplasser i årene som kommer. UIS kommer trolig til å tilby flere ingeniørstudieplasser rettet mot denne næringen i årene som kommer. Samtidig er søkertallene til industriell økonomi høye.

Uro i bransjen til tross, Lund Bø vil ikke avskrive petroleumsnæringen.

- For to år siden var det vanskelig å komme inn på disse studiene. Nå er det lett. Samtidig kan man ikke utelukke at det blir lett å få jobb når dagens studenter er ferdig utdannet. Det er godt mulig de har vunnet i Lotto, sier han.

It og bygg

Prodekan for utdanning ved Fakultet for teknologi, kunst og design ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Astrid Oust Janbu, ønsker ikke spesielt å anbefale ingeniørretningen.

– Det viktigste for enhver student er å studere noe man er oppriktig interessert i og trives med, siden dette er en viktig faktor for å lykkes som student og i arbeidslivet etterpå, sier hun.

Søkertallene for 2014, 2015 og 2016 viser imidlertid en tydelig nedgang i søkning til maskiningeniørstudiet, som har vært rettet mot offshorenæringen. Derfor gjøres det nå noen endringer i studiet slik at kandidatene får et bredere jobbmarked når de er ferdig utdannet.

Utover dette har det ikke vært noen tydelige trender innen søkingen til ingeniørfag ved HiOA. Studiene i informasjonsteknologi og anvendt datateknologi, som har lite matematikk i forhold til ingeniørstudier,  har imidlertid merket en økning i samme tidsperiode. Oust Janbu merker også at ingeniører og teknologer innen data- og informasjonsteknologi er etterspurt på arbeidsmarkedet.

– Ingeniører innen studieprogrammene «bygg» og «energi og miljø i bygg» er også etterspurt på grunn av stor aktivitet på disse områdene. Det ventes et stort behov for fagfolk i arbeidsmarkedet også i årene framover, sier prodekanen.

• Ap vil ha mer praksis for studenter

• Nye lærere kan få slettet halvparten av studielånet