Helge Rønning Birkelund og NTB

Det ble klart i statsråd fredag.

Line Eldring er leder for samfunnspolitisk avdeling i Fellesforbundet, som er LOs nest største forbund, og det største fagforbundet i privat sektor i Norge. Forbundet har i flere år krevd en utredning av alternativer til EØS-avtalen.

– Stort ansvar

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier at en slik utredning var en viktig sak for LO-kongressen i 2017, og det ligger også i forslaget til nytt handlingsprogram.

– Derfor er det gode nyheter at regjeringen leverer på dette, og at LO har fått leder av utvalget. EØS har vært viktig for norsk næringslivs tilgang til europeiske markeder. Det er bra og slik skal det være. Samtidig har fri flyt av arbeidskraft skapt noen utfordringer i norsk arbeidsliv som vi må ta på alvor. En slik utredning vil bedre synliggjøre handlingsrommet norske myndigheter har gjennom EØS-avtalen, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

 – EØS-avtalen har stor oppslutning blant velgerne og LO-medlemmene. Likevel hviler det et stort ansvar på regjeringen og arbeidsgivere for å sørge for grep som skal sikre oppslutning om avtalen også i framtida. For oss i LO er det viktig at utredningen er så konkret som mulig innen ulike samfunnsområder. Vi trenger ikke tusenvis av sider med juridiske betraktninger. Vi trenger en god politisk veiviser, legger hun til.

Det nye EØS-utvalget består ellers av:

• Stig Eidissen, advokat i KS.

• Halvar Haukeland Fredriksen, jussprofessor ved Universitetet i Bergen og ekspert i EØS-rett.

• Oda Helen Sletnes, som tidligere har vært både president i EØS-tilsynet Esa og EU-ambassadør.

• Christian Anton Smedshaug, landbruksanalytiker med bakgrunn fra Senterpartiet.

• Anne Elizabeth Stie, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Agder.

• Knut Erling Sunde, direktør i Norsk Industri.

Skal se på andre lands erfaringer

I en pressemelding understreker utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at EØS-avtalen fortsatt skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa.

EØS-utvalget får dermed ikke i oppgave å utrede alternativer til EØS, men skal se på erfaringene som land som Storbritannia, Sveits og Canada har gjort med sine avtaler med EU.

– Det er nå ti år siden forrige EØS-utredning. Det har vært ti år med en rivende utvikling i Europa, i EU og i EØS-samarbeidet. Nå skal vi skaffe oss et best mulig kunnskapsgrunnlag om EØS-avtalen og det handlingsrommet avtalen gir oss i en omskiftelig tid i Europa, sier Huitfeldt i pressemeldingen.

Utvalgets rapport skal legges fram innen utgangen av 2023 og skal ifølge regjeringens bestilling være «poengtert, kortfattet og lett tilgjengelig også for ikke-spesialister».

Mandat

I mandatet listes det likevel opp hele 18 temaer som utvalget skal innom i utredningen.

Blant disse er en «analyse av hvordan EØS-avtalen og fri bevegelse av arbeidskraft har påvirket det norske arbeidsmarkedet, den norske arbeidslivsmodellen og mulighetene for et anstendig arbeidsliv, inkludert spørsmål som sosial dumping og kabotasje i transportnæringen».

I tillegg ber regjeringen om en utredning av «handlingsrommet i EØS-samarbeidet og hvordan dette kan utnyttes bedre».

Regjeringen har også tatt inn et punkt om Russlands krig mot Ukraina og hvordan denne påvirker EØS som mulig plattform for samarbeid med EU om utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Et annet tema i utredningen blir EØS-samarbeidets betydning for norsk energipolitikk.

Målet nå er å få en saklig og balansert utredning som forteller hva avtalen betyr i praksis, fastslår finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Viktige nasjonale prioriteringer og ordninger blir påvirket av EØS. Det gjelder for eksempel arbeidet mot sosial dumping og behovet for nasjonal styring av energipolitikken. Dette regner jeg med at vi kommer til å få en grundig gjennomgang av, sånn at vi kan legge strategien framover, sier han.