JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2016

Fellesforbundet vil levere hårete krav i lønnsoppgjøret

Leder i Fellesforbundet Jørn Eggum vil ikke si mye om utformingen av pensjonssystemet, ennå. Men det blir krav om pensjon fra første krone og forhandlingsrett.
Fellesforbundets leder Jørn Eggum (t.v.) og HK-leder Trine Lise Sundnes under LOs representantskapsmøte. Eggum vil ennå ikke si noen om hvilken pensjonsmodell forbundet krever av motparten i frontfaget, Norsk Industri.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum (t.v.) og HK-leder Trine Lise Sundnes under LOs representantskapsmøte. Eggum vil ennå ikke si noen om hvilken pensjonsmodell forbundet krever av motparten i frontfaget, Norsk Industri.

Ole Palmstrøm

torgny@lomedia.no

Det er mye forberedelser som ligger til grunn når leder i Fellesforbundet Jørn Eggum overleverer kravene ved årets oppgjør til direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, tirsdag 8. mars.

– Kravene vi legger fram er gjennomarbeidet og godt tygget, sa forbundslederen da han møtte pressen før årets tariffoppgjør. Han viste til en svært omfattende prosess i forbundet før kravene legges på bordet.

• Les også: Dette må du vite om pensjon

Tette hull

De økonomiske kravene i frontfaget kommer til å være å opprettholde kjøpekraften. Og så kommer det krav om seriøsitet.

Med seriøsitet i frontfaget mener Eggum først og fremst spørsmålet om dekning av ansattes reise, kost og losji. Siden forrige oppgjør har dette spørsmålet både vært behandlet i Høyesterett og i arbeidsretten. I Høyesterett fikk Fellesforbundet medhold, mens i Arbeidsretten tapte forbundet på grunn av at formuleringene i tariffavtalene ikke var tydelige nok.

Fellesforbundet opplever arbeidsgiverne som svært aggressive i dette spørsmålet og viste til hvordan Norsk Industriene har håndtert Verftssaken.

– Vi skal bruke dette oppgjøret til å tette hullene, sa Eggum.

Og så var det pensjon. Eggum var svært avvisende til å gå inn i alle detaljdiskusjoner knyttet til hvordan pensjonsmodellen skal utformes, men det er klart at de kommer til å gå inn i forhandlingene med krav om pensjon fra første krone.

• Les også: Se lønnsutviklingen i din bransje

Hårete krav

I dag er det slik at ingen får pensjon av de første 90 000 kroner de tjener per år. Arbeidsgiver er pålagt å spare pensjon på minst to prosent av årslønna, fratrukket de 90.000 kronene.

Et krav om pensjon fra første krone vil tilsvare en økt lønnsutgift på 1800 kroner i året eller omtrent én krone timen. I tillegg kreves det forhandlingsrett på pensjon slik at det er mulig for de ansatte på bedriftene å ha medbestemmelse over pensjonsordningen.

– Dette er et hårete krav, sa forbundsleder Eggum.

Han avviste også en av innvendingene som har kommet mot modellen som Norsk Industri og Fellesforbundet la fram i januar, at denne ordningen vil bli for dyr å administrere.

– Vi skal ha en pensjonsordning som skal bli pensjon og ikke administrasjon, slo Eggum fast.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Mild selvkritikk

Leder i Fellesforbundet kom også med en liten innrømmelse i forhold til prosessen i forkant av årets oppgjør hadde skjedd.

– Da vi la fram utredningene i januar, sammen med Norsk Industri så var det avslutningen på oppgjøret i 2014, ikke en del av årets oppgjør, sa han og innrømmet at det kunne ha vært kommunisert bedre at ikke Fellesforbundet hadde bestemt alt når det gjelder oppgjørsform ved årets oppgjør.

Få nyhetsbrevet vårt

Etter- og videreutdanning

Forbundssekretær Knut Øygard la også fram at Fellesforbundet kom til å ta fatt i etter- og videreutdanning.

– Det er stor enighet om at det er behov for etter- og videreutdanning for ansatte i industrien. Vi skal bruke årets oppgjør til å diskutere hvordan vi skal gjøre det, sa Øygard som mente tida var inne til å ta opp igjen dette kravet.

– Kommer dere til å ta opp igjen kravet om betaling for livsopphold under utdanningen?

– Nei, sist vi gjorde det trakk arbeidsgiverne ned rullegardina. Vi skal gå mer forsiktig fram denne gangen, svarte han.

Noe du lurer på? Sjekk Tariffleksikonet vårt her

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse