YNGVIL MORTENSEN

yngvil.mortensen@lomedia.no

I Ila fengsel og forvaringsanstalt loser fengselsdirektør Knut Bjarkeid oss gjennom ganger og trapper, låser opp og igjen syv tunge dører før vi kommer ned til kjelleren og avdeling G. Det er ingenting etter avdeling G. Her sitter alvorlig sinnslidende innsatte som er så farlige mot seg selv eller andre at de ikke kan sone i felleskap. Flere er langtidsisolert. En av dem har vært isolert i snart tre år, og nesten ikke vært ute av cella i denne tiden.

Over streken

To fengselsbetjenter står utenfor en åpen celledør. Bak døra inni cella, står en tredje betjent. Han er en svær og kraftig kar.

– Nå gikk du for langt, sier den ene fengselsbetjenten, henvendt til den innsatte mannen der inne.

Han har gått over streken. Den er tegnet opp på gulvet og markerer grensa for hvor langt han kan bevege seg mot gangen utenfor. Betjenten har hansker på og står med en gjennomsiktig søppelsekk i hendene. I en rød bøtte ligger en underbukse med avføring. Den voksne mannen der inne har bæsjet på seg, og tisset på gulvet og madrassen. Det er urin i nesten hele cella.

– Så må du vaske gulvet og madrassen, sier betjenten og setter inn en mopp.

Den innsatte rekker fram en brukt moppeklut som legges i søppelsekken.

Daglig er det noen som også smører sitt fornødne utover veggene. For noen måneder siden var det fengselsbetjentene som skuret vegger og gulv for ekskrementer. Nå blir et rengjøringsfirma med faglærte renholdere tilkalt.

Ikke isolasjon over ett år

– Straffegjennomføringsloven sier at man ikke kan være utelukket fra felleskap mer enn ett år. Da skal man prøve seg med andre igjen, forteller Randi Rosenqvist.

Hun er psykiater, seniorrådgiver på Ila fengsel og forvaringsanstalt og tidligere leder for den rettsmedisinske kommisjon.

– Vi hadde en som forsøkte i halvannen time og så gikk det ikke. Nede igjen raserte han cellen. En annen ble overført hit da han kokte 10 liter vann og puttet en flaske Zalo og en pose salt oppi og skåldet sin medfange. De hadde kranglet om en fjernkontroll, forteller Rosenqvist, og fortsetter:

– En er veldig selvbeskadigende. Han nekter å være i felleskap. Hvis han må, skjærer han seg. Det blir forferdelig mye blod og gørr. Hva som egentlig er hans diagnose er ikke godt å si, men han er ikke frisk. Det trengs fire tjenestemenn til stede når han skal være i felleskap. Og hvor får man tak i fire tjenestemenn, spør Rosenqvist.

Inntil nå har ikke fengselet hatt penger til å ansette nok folk til å gi de sykeste fangene mulighet til å komme seg ut av cella i det hele tatt. For å ivareta både innsatte og ansattes sikkerhet, må fire fengselsbetjenter være med når en av disse innsatte skal ut av cella – på tur i luftegården for eksempel. Det har det vært svært vanskelig å få til.

Så kom Anundsen

Justisminister Anders Anundsens (FrP) besøk til Ila før sommeren endte med en bevilgning på 5 millioner kroner og lovnad om at dette skal tas med i budsjettet neste år.

Ila fengsel får friske penger til å ansette et team med 15 personer som vil gjøre situasjonen til de aller sykeste der bedre. Dette vil gjøre det mulig, og trygt for både de innsatte og ansatte, å ta dem ut av cellene.

Enhetsleder, både fengselsbetjenter og miljøterapeuter, en fengselspsykolog skal ansettes. Et lite første skritt på vei til en mer verdig omsorg. Vekk fra «umenneskelig behandling» for å låne fengselsdirektør Knut Bjarkeids ord.

Ila er klar

Bjarkeid har lagt fram flere forslag for justisministeren. Et av dem håper han skal være på plass neste sommer. Det gjelder en landsdekkende «forsterket» avdeling med seks plasser for de langtidsisolerte på Ila, men også fra andre fengsler i landet. Det trengs. Målsettingen for opphold her skal være å kunne trygt tilbakeføre den innsatte til en vanlig fengselsavdeling.

– For å få det raskt til, kan vi bygge om en avdeling og bruke aulaen vår til fellesaktiviteter, sier Bjarkeid som ikke har fått noen lovnad om penger til dette.

Han understreker at denne avdelingen skal være midlertidig.

Psykisk utviklingshemmede fanger

Han ber også justisministeren om penger til en særskilt avdeling for de særlig sårbare og hjelpetrengende fangene, mange av dem er lettere psykisk utviklingshemmede. Og for de psykisk ustabile som har psykotisk gjennombrudd i fengsel, men som blir raskt bedre på psykiatrisk avdeling; suicidale og selvskadende; og de med paranoid beredskap som isolerer seg over tid.

Norske myndigheter har utredet et slikt tilbud i snart 30 år. Ingenting har skjedd.

Det er behov for rundt 90 plasser i slike avdelinger for menn og fem for kvinner, ifølge en utredning gjort for Justisdepartementet i 2009. Én plass vil årlig koste oppunder 2 millioner kroner.

Til sammenligning koster en plass på Ila 1,4 millioner kroner, ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet.

En plass i Oslo fengsel koster rundt 700 000 kroner. Forskjellen er stor fordi Ila også er anstalt for forvaringsdømte.

Sykehus i fengsel

– Vi har mislyktes i å få de innsatte til langtidsbehandling i psykiatrien. Får vi dem ikke til sykehuset, må vi få dem til oss, mener Knut Bjarkeid.

Med det mener han psykiatrisk sykehus i fengsel.

Loven om psykisk helsevern er blitt endret slik at det er lov å etablere en sykehusavdeling innenfor murene.

– Etter 22-juli-saken så politiet på de regionale sikkerhetsavdelingene Dikemark og Brøset og mente at det ikke var trygt nok der. Nå har man lovhjemler, men ikke selve enheten. Pengene er ikke bevilget. Ingenting er planlagt, sier Randi Rosenqvist.