Line Fausko

line.fausko@lomedia.no

Victor Bergerskogen (22) fra Halden i Østfold kan takke en støttende mor for at han er student.

Han studerer siviløkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) på fjerdeåret, men det valget var ikke gitt:

– Foreldrene mine har såvidt fullført videregående og jobber nå i serviceyrker. Broren min er bilmekaniker. At jeg skulle bli siviløkonom, virket veldig fjernt.

At de fleste studenter i Norge har foreldre med høyere utdanning, er ikke noe nytt. Men et Agenda-notat som ble sluppet denne uka har oppsummert forskning som finnes på feltet.

Store forskjeller

Mannen bak rapporten ble overrasket over funnene:

– Like muligheter til utdanning har jo vært en av venstresidens kongstanker. Jeg sperret øynene opp da jeg så hvor store forskjellene er blant studenter i Norge. Hvem foreldrene dine er har mye å si, både for om du velger å studere og for hvor store sjanser du har for å fullføre en grad. Det kan føre til økte klasseskiller, sier Agenda-rådgiver Axel Fjeldavli.

p

For det er også store forskjeller når det gjelder frafall. Mer enn halvparten av de som har foreldre med grunnskoleutdanning som startet på et studium satt igjen uten en grad etter 8 år. For de som har foreldre med lang høyere utdanning, satt over halvparten igjen med en mastergrad.

Internships tydelig klassemarkør

Victor Bergerskogen tilhører det statistiske unntaket, skal vi tro tall fra Utdanningsdirektoratet. Oppvekstrapporten deres viser at tre firedeler av alle norske studenter kommer fra familier med bakgrunn fra universitet eller høyskole. Resten kommer fra familier uten akademisk bakgrunn.

Han føler at han ikke lenger har full tilhørighet noe sted.

– Jeg har lite å gjøre med barndomsvennene fra Halden, og mange studiekompiser fra NHH har fått veien lagt foran seg av sine foreldre. Jeg sliter med å relatere meg ordentlig til dem.

Han merker skjevheten spesielt når det gjelder sommerjobb.

– Fordi jeg ikke får støtte hjemmefra, jobber jeg på Carlings i Bergen ved siden av studiene og i ferier, mens mange av studievennene tar ubetalte internships for å bygge opp erfaring. Det har ikke jeg mulighet til.

Amerikanske tilstander

NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes bekrefter Agendas funn:

– Foreldres inntekt betyr lite for barnas inntekt i Norge, som i de andre nordiske land. Paradokset er at foreldrenes utdanning har nesten like stor betydning for barnas utdanning i Norge som i USA.

p

Han sier derimot at videregående skole har vært en suksess i Norge:

– Ganske mange tar det, ganske uavhengig av bakgrunn. Det samme gjelder for kortere høyere utdanning. Der det er særlig stor forskjell, er på mastergradnivå. Der finner vi en ekstrem konsentrasjon av studenter med foreldre som har høyere utdanning.

Kvier seg for å ta studielån

Statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet anerkjenner at de har en vei å gå, og sier de har satt i gang flere tiltak for å redusert ulikhetene:

– Studiestøtten er økt til 11 måneder og studentene har fått 14.600 kroner i økt kjøpekraft siden 2013. Vi satser på mentorordninger og bedre oppfølging av studenter og vi gir støtte til prosjekter som bedrer studentenes trivsel og psykiske helse, slik at flere kan gjennomføre studiene.

– Mange unge med ikke-akademisk familiebakgrunn kvier seg for å ta opp studielån. Hva tenker du om det?

– Lånekassen har gunstige studiestøtteordninger for personer som ønsker å ta utdanning. Å ta utdanning er bra for samfunnet og det er bra for den enkeltes økonomi. Det er svært gode betingelser for lånet gjennom Lånekassen, og de tilbyr fleksible løsninger for tilbakebetaling. Det er også egne ordninger for studenter og elever i ulike livssituasjoner. Derfor håper vi at så mange som mulig benytter seg av denne muligheten.

Ingen quick fix

Bergerskogen er ikke sikker på at størrelsen på lån og stipend har så mye å si når det gjelder selve valget om utdanning.

– Jeg tror ikke det finnes en quick fix på hvordan vi får flere til å ta høyere utdanning. Man må aktivt ville det selv. Jeg satt over to timer i buss hver dag for å gå på videregående skole med realfagspesialisering, mens andre bestemte seg for noe annet. Allerede på ungdomsskolen er det klart tidlig hvem som ender opp hvor.

p

Det understøttes av professor Salvanes. I tillegg til økt studiestøtte foreslår Agenda også obligatorisk vidergående skole og bedre rådgivningstjenester.

– Disse tiltakene er nok for lettvinte. Vi vet ikke hva det er som gjør at noen får barna til å ta utdanning eller ikke, men inntekt ser ut til å bety veldig lite i seg selv. Det vi vet er at forventningene og iver til å gå på skole, formes tidlig, før man begynner på skolen.

– Det neste vi må se på videre i forskningen nå er hva folk gjør forskjellig når de oppdrar ungene sine. Dette er også et stort tema i internasjonal forskning nå, sier Salvanes.

Bergerskogen mener også arbeidslivet kunne trengt flere med hans bakgrunn:

–Jeg er kanskje et utskudd langt på venstresiden her på NHH, men jeg tror næringslivet har godt av folk med ulik baggasje.