JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Grenseløse Alvina setter vernepleierne på prøve

Hvordan bli en bedre miljøterapeut? Spill data, det mener ansatte i Aleris Omsorg.
OVEREMPATISK: Karakteren Amalie er sykepleier og en av kollegaene spilleren blir kjent med. Hun representerer en ettergivende type som stiller få krav til beboerne. Hun synes synd på dem og vil gjøre livet lettest mulig for dem, men gjør hun dem en bjørnetjeneste?

OVEREMPATISK: Karakteren Amalie er sykepleier og en av kollegaene spilleren blir kjent med. Hun representerer en ettergivende type som stiller få krav til beboerne. Hun synes synd på dem og vil gjøre livet lettest mulig for dem, men gjør hun dem en bjørnetjeneste?

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Jeg spiller Roar, en 37 år gammel simulert miljøterapeut. Roar arbeider i et fiktivt bofellesskap. Her inne i dataanimasjonen, som Aleris Omsorg bruker til å trene sine ansatte, bor to tenåringsjenter utsatt for alvorlig omsorgssvikt og en mann med autismediagnose. Roar skal få et tøft møte med den virtuelle virkeligheten.

Det er fredag ettermiddag, alle er hjemme.

Virituelle Alvina (17) sitter på rommet og sender meldinger på mobilen. Jeg skal få henne til å rydde rommet, hvor alt ligger slengt. Hun går for å være den mest vriene: tilknytningsproblemer, antisosial atferd, strukturpatologiske problemer, men ble ikke henvist BUP grunnet mors avvisning.

Hei, Alvina, har du kommet i gang med ryddingen ennå?

– Veit du hva klokka er eller, din feite looser.

Oi sann, den fikk jeg ikke helt til. Av flere mulige svar, valgte jeg et middels konfronterende. Ti relasjonspoeng i minus, og fem poeng i trekk for dårlig valg. Får prøve å roe ned med et saklig svar for å få til en samtale.

– Ja, den er kvart over seks.

– Nettopp! Og jeg skal være ferdig med ryddinga til klokka sju, så fuck off!

– Det er riktig. Og jeg stoler selvsagt på deg, og at du holder din del av avtalen. (relasjon 8, godt valg 30)

Oppvåkning på faget

Stephen Storvik, vernepleier ved Aleris Gullhella og Bjørklundtunet i Asker, har etter 16 runder sammen med de simulerte ungdommene en toppskåre på 3 230 poeng. Jeg har 450. Han og kollega Linda Sagvik, hjelpepleier, demonstrerer spillet for Fontene i bedriftens hovedkvarter i et spartansk kontorbygg i Asker.

– Jeg hører en del som spiller får en oppvåkning på faget. Dette er noe mer enn å bruke seg selv og sine egne erfaringer, for du møter flere typer karakterer og brukere enn de fleste har møtt gjennom arbeidet.

Aleris Omsorg begynte i vår å bruke iCare som del av sitt interne opplæringsprogram. Selskapet, som er av de største innen private tjenester til barnevern og utviklingshemmede, brukte sju måneder på å utvikle dataspillet.

– Spillet utløser faglig refleksjon

For å lage en så realistisk og faglig relevant simulasjon som mulig, brukte de en arbeidsgruppe av ti miljøterapeuter. Fem av dem arbeider i barnevernsboliger, fem i boliger for utviklingshemmede. En klinisk psykolog har utviklet spilldialoger samt en betydelig mengde oppmuntringer og kommentarer som kommer etterhvert som handlingen utspilles.

Etter hver runde får spilleren tilsendt lenker med lesetips om fagstoff til det som skjedde i spillet, fra Youtube, nrk.no, dbtselfhelp.com, wikipedia.

Lenkene retter seg mot alle ansatte, uavhengig av utdanningsnivå.

– En reflekterer over svarene, sier Linda etter å ha høynet toppskåre til 3880.

– Jeg kjenner meg veldig igjen fra da jeg jobbet i en barne- og ungdomsbolig.

Stephen, som er boligleder, har brukt spillet til veiledning med de ansatte.

– Jeg kan hekte et aktuelt tema på noe vi har opplevd i spillet og få en god dialog ut av det. Du får vite om noen triks du kan bruke for å få vonde følelser hos brukeren til å forsvinne. Når du går inn i den refleksjonen, vil du gå inn i noen prosesser hos deg selv.

Grensesetting

Kort tid etter knyter Alvina nevene og står krokbøyd av sinne på kjøkkenet. Jeg merker spillelementet, vil vinne.

– Roar! Kom da for faen!

Rolig nå...

– Nå, hva er det som haster sånn?

– Hva faen er jeg nødt til å gjøre for å få litt oppmerksomhet, er jeg nødt til å flashe boobs?

– Hva kan jeg gjøre for deg? (relasjon pluss 2, godt valg pluss 30)

– Jeg skal på kafé med noen venninner og må stikke, kan jeg få lommepengene mine?

– Har du ryddet rommet ditt ennå? (relasjon pluss 3, godt valg pluss 30)

– Nei. Ikke ennå. Men jeg gjør’e i morra, jeg lover. Kan ikke i dag, ikke sant, jeg må rekke bussen.

– Nei det skulle du tenkt på før i dag, istedenfor har du sittet og koset deg og tekstet hele dagen. (relasjon pluss 30, godt valg minus 5)

– Jeg kunne jo ikke vite at alle skulle ut i dag! Det er ikke min feil!

Jeg lar henne gå. Viktig ikke å være for streng med Alvina. Må bevare relasjonen...

«Du må adressere (Alvinas) avvikende oppførsel i løpet av mange samtaler hvis hun skal endre seg», forklarer spillkommentaren; «Slike aggressive svar i starten av en samtale med skyldgivende respons er en typisk måte å teste dine grenser på. Denne grensetestingen er veldig vanlig i begynnelsen av relasjonsbyggingen til mennesker som er eksternaliserende, umodne og svært relasjonsskadde».

Regulering mulig

Mohammed er inne i siste runde av bilspillet. Jeg må få ham til å avslutte så han kan få gjort lekser i fem minutter. Hvordan angriper jeg dette? Prøv å virke interessert, vennlig...

Hei Mohammed, vinner du?

– Kommer an på.

Da skal jeg la deg konsentrere deg. Jeg kom bare for å minne deg på at du skal gjøre lekser om et kvarter.

– OK

En blå dialogboble blinker nede til venstre: REGULERING MULIG. Jeg går for konsekvens, det må være effektivt for en i autismespekteret. Kom igjen, Mohammed, klokka går...

– Greit, da har vi en avtale. Om 15 minutter kommer jeg og trekker ut kontakten, og jeg gidder ikke å krangle med deg, ikke i dag. (relasjon minus 5, uheldig valg minus 10, søren!)

– Aaaaaahhhhhh!

Mohammed reiser seg opp, legger armene foran magen og begynner å rugge fram og tilbake.

Jeg venter (relasjon pluss 5)

– Aaahhhhhh!

Jeg venter (relasjon pluss 5)

– Aaahrg.

Mohammed puster tungt

– Kom nå Mohammed, nå er det over

– OK

(relasjon pluss 1, godt valg pluss 15)

Yess, det var lurt å vente. Ikke bruke stemmen, ikke berøre Mohammed eller sitte for nær ham.

Ansatte konkurrerer på toppskåre

– En av kjerneverdiene våre er å være innovative, men vi føler ikke alltid vi er det. Da vi fikk se løsningene Attensi (spillutvikler-firmaet) hadde laget for blant annet sykehuset Østfold, kastet vi oss over det, sier direktør for Psykisk omsorg i Aleris, Ingvild Kristiansen.

Mens andre arbeidsplasser i helsevesenet og varehandel har brukt spill-læring til å øve rutiner, går iCare et skritt lenger, ved å øve kommunikasjon mellom mennesker.

Hver gang ansatte logger seg på, er det med fullt navn som er synlig for ledelsen. En oversikt over de ivrigste spillerne ligger også ute på startsiden.

– Er dette en måte for arbeidsgiver å plotte ut ivrige ansatte? Og de som spiller lite eller aldri, hvordan reagerer dere på dem?

– Det er ikke slik at sjefen går inn og sjekker skåren eller hvordan du presterer i spillet. Jeg kan vel være ærlig å si at spillet ble møtt med en del skepsis. Mange mente man ikke kan lære relasjoner av dataspill. Men mange ble positivt overrasket.

Målet er at 80 prosent av de 1 200 ansatte i Aleris Omsorg skal ha vært gjennom spillet innen 2015. De har 20 minutter i løpet av en arbeidsdag, i tillegg til fritiden.

– Vi ser ingen grunn til at noen ikke skal ha lyst til det, men vi tvinger dem ikke, sier Kristiansen.

Bettina i vranglås

Det skar seg med Alvina. Kan jeg klare bedre? Hva med Bettina (22), som ligger inne på naborommet? Hun har over 45 innleggelser på ungdomspsykiatrisk akuttmottak før Aleris fikk henne plassert hos seg da hun var 16. Hun er diagnostisert med post-traumatisk stress, depressiv lidelse og dissosiativ lidelse.

– Hei Bettina, hvordan har du det i dag?

– Jeg… har det vel fint… jeg…

– Du har det… vel fint? (relasjon pluss 2, godt valg pluss 15)

– Ja (relasjon pluss 5)

– Mm, ok, helt sikker på det?

– Ja da.

Potteplanten til høyre for sengen begynner å blinke grønt. En liten pose ligger mellom stilkene.

– Bettina, hvorfor har du tre tomme sobril under potteplanta? Hva er det du har gjort. Har du smugspist sobril i tre uker?

Hun reiser seg og løper ut av rommet. Tror jeg. Jeg løper ut i retning låven. Der er ingen

Jeg går inn og spør kollegaen, men hun vet ikke hvor Bettina er. Inne på rommet igjen ser jeg at klesskapet blinker grønt.

– Hva er det som er i veien?

– Jeg er bare stygg og ekkel og feit.

Venter. (relasjon pluss 2, godt valg pluss 15).

– Det er ingen som liker meg og jeg skjønner hvorfor.

– Hør Bettina, jeg skal ingen steder, vi har god tid (relasjon pluss 10, godt valg pluss 30).

Det er under ett minutt igjen. Kom igjen nå, Bettina, ta deg sammen.

Hun bare gråter.

– Du må komme ut derfra Bettina, vi er bekymret for deg!

– Nei! (relasjon minus 5)

– Greit, da skal jeg la deg sitte litt der inne og se om du finner en vei ut på egen hånd (relasjon pluss 10)

TIDEN UTE; bare 215 poeng! Det var visst ikke helt dagen for å sjølutdanne seg til miljøterapeut.

Aleris iCare

Hvor: Aleris Omsorg, privat tilbud for utviklingshemmede og ungdom med omsorgsvedtak

Hva: 1200 ansatte bruker datasimulasjon i intern opplæring.

Programmet iCare er laget etter innspill fra ansatte og eksterne fagfolk.

Datasimulasjon som skal brukes til opplæring blant 1200 ansatte i Aleris Omsorg.

Utviklet av Attensi, en norsk datalærings- og spillutvikler.

Spillet bygger på dialog, ikke fysiske handlinger.

Spilleren velger mellom replikker laget av en psykologspesialist etter innspill fra en arbeidsgruppe av ansatte.

Hver replikk utløser respons hos de andre spillkarakterene, og gir poeng.

I tillegg gis relasjonspoeng vist på en søyle som framstiller styrken i relasjonen.

10 prosent av relasjonspoengene med hver karakter blir med videre til neste gang den ansatte spiller.

Målet er regulering, det vil si å få karakterene til å roe seg, gjøre daglige rutiner i boligen eller bestemme seg for en positiv aktivitet.

Mange mente man ikke kan lære relasjoner av dataspill. Men mange ble positivt overrasket.

Ingvild Kristiansen, direktør Aleris Psykisk Omsorg

Warning
Annonse
Annonse

Aleris iCare

Hvor: Aleris Omsorg, privat tilbud for utviklingshemmede og ungdom med omsorgsvedtak

Hva: 1200 ansatte bruker datasimulasjon i intern opplæring.

Programmet iCare er laget etter innspill fra ansatte og eksterne fagfolk.

Datasimulasjon som skal brukes til opplæring blant 1200 ansatte i Aleris Omsorg.

Utviklet av Attensi, en norsk datalærings- og spillutvikler.

Spillet bygger på dialog, ikke fysiske handlinger.

Spilleren velger mellom replikker laget av en psykologspesialist etter innspill fra en arbeidsgruppe av ansatte.

Hver replikk utløser respons hos de andre spillkarakterene, og gir poeng.

I tillegg gis relasjonspoeng vist på en søyle som framstiller styrken i relasjonen.

10 prosent av relasjonspoengene med hver karakter blir med videre til neste gang den ansatte spiller.

Målet er regulering, det vil si å få karakterene til å roe seg, gjøre daglige rutiner i boligen eller bestemme seg for en positiv aktivitet.