Hanne Marte har nulltimerskontrakt: Må jakte på vakter
Å ha nulltimerskontrakt er slitsomt, sier Hanne Marte Strøm Vestlund. Hun og mange kolleger må jobbe hardt for å sikre seg nok jobb og nok inntekt.
ØNSKER FORBUD: – Alle jeg kjenner vil jobbe mer enn de får, og de skulle gjerne hatt faste jobber, sier Hanne Marte Strøm Vestlund. Hun vil helst at nulltimerskontrakter blir forbudt.
Martin Guttormsen Slørdal
eva.ler.nilsen@lomedia.no
Vi treffer HK-medlemmet på jobb i innsjekkskranken til SAS på Gardermoen. Her, i flyselskapets bakkeselskap SGH, har rundt 200 av de 1.500 ansatte kontrakter som i utgangspunktet garanterer dem null timer med jobb. Disse såkalte nulltimerskontraktene er omdiskutert og mye kritisert. I SGH blir riktignok mange kontrakter oppgradert, men svært sjeldent til stillinger som gir de ansatte en grunnleggende trygghet for inntekt. Hanne Marte Strøm Vestlund sier at de må jobbe mange ekstravakter for å ha en lønn å leve av.
• Stortinget vil åpne for mer kveldsarbeid
Stadig nye kontrakter
Vestlund ble ansatt i SGH på en nulltimerskontrakt for snart tre år siden. Kontrakten gjelder fortsatt, som et utgangspunkt. Kontraktene justeres opp flere ganger i året, avhengig av arbeidsgiverens behov.
– I fjor fikk jeg ny kontrakt fire ganger. Alle var midlertidige kontrakter. Nå har jeg akkurat fått min tredje kontrakt så langt i år. Jeg har fått 75 prosent stilling, og kontrakten gjelder fra mai og ut september. Det er jeg veldig glad for, sier hun.
I desember var hun spent. Januar og februar er vanligvis stille måneder i bransjen, så da er det ikke behov for like mange ansatte. Og Vestlund vet at det er kamp om vaktene.
– Jeg lurte veldig på om jeg fikk noe jobb. Heldigvis fikk jeg 25 prosent stilling de første månedene. Da ble jeg lettet, sier hun.
• Følg oss på Facebook
Uforutsigbart
Selv om Vestlund har vært student fram til i vår og en deltidsjobb har passet bra, synes hun det er slitsomt å stadig være på jakt etter vakter. Hun skulle ønske seg mer forutsigbarhet.
– Jeg vet aldri når jeg skal på jobb. Jeg kan ha satt meg opp på lista, men vet ikke om jeg får jobbe. Jeg kan bli ringt etter, eller ikke. Da er det vrient å planlegge. Og har jeg planer, kvier jeg meg for å si nei dersom de ringer fra jobben. Dessuten er det vanskelig å ikke ha forutsigbar inntekt. Det er et jag, det gjelder å stå på hele tiden for å få ekstra jobb. Man kan jo ikke klare seg på de lave stillingsbrøkene. Selv studenter er avhengig av vakter, husleia skal jo betales, sier hun.
Vestlund leier en leilighet i Oslo til 10.000 kroner i måneden. Stipendet, som tok slutt nå som bachelor-oppgaven er levert, var på 7.000 kroner i måneden.
– Hva gjør jeg nå? Jeg må i alle fall forsøke å jobbe mer enn de 75 prosentene, sier hun.
Å få lån til å kjøpe egen bolig kan hun bare drømme om.
– Jeg har ikke prøvd, men jeg regner med at jeg hadde fått avslag i banken. Man får ikke lån ved å vise til så ujevn inntekt, understreker hun.
Bør forbys
Vestlund synes likevel mest synd på de kollegene som har familie og langt større forpliktelser enn henne selv. De er helt avhengige av å være to for å få endene til å møtes.
– Jeg har kolleger, særlig de med barn, som innimellom får svært trang økonomi når det ikke blir så mye ekstra jobb å få. De trenger noen som kan forsørge dem. Det skulle ikke vært nødvendig, sier hun.
Hanne Marte Strøm Vestlund håper at HK og resten av fagbevegelsen kan jobbe for at slike kontraktsformer blir forbudt. Hun kan ikke se noen fordeler med dem.
– Alle jeg kjenner vil jobbe mer enn de får, og de skulle gjerne hatt faste jobber. Unntaket er kanskje de som studerer utenbys og som bare vil ha jobb her i feriene. Vi som er her hele tiden er alle opptatt av å få jobbet nok. Svært få av de unge har fulle stillinger, sier Vestlund.
HK-medlemmet ser at bedriften kan ha behov for fleksibilitet, siden det er så stor variasjon i flytrafikken gjennom året. Likevel synes hun at 200 nulltimerskontrakter i egen bedrift er mye. Hun kan ikke skjønne at det er lønnsomt for bedriften å ha så mange ekstra ansatte framfor å ansette folk fast.
SGH: Vi har ikke noe valg
– Jeg skulle gjerne sett at alle ansatte hadde faste, hele stillinger, men det får vi ikke til i vår bransje, sier HR-manager Anne Westland i SGH.
Westland sier til HK-Nytt at handlingselskapet er avhengig av den fleksibiliteten som nulltimerskontraktene gir dem.
– Vi er i en bransje med knalltøff konkurranse. Vi kjemper om kundeavtaler hver eneste dag for å ivareta arbeidsplassene. Jeg skulle ønske at vi kunne tilby alle fulle stillinger, og det skal vi strebe etter, men vi har ikke annet valg enn å tilpasse oss konkurransen som råder i bransjen. Da er vi avhengige av fleksibilitet for å bemanne der det trengs til enhver tid, sier hun.
Westland sier at de må ta hensyn til både svingninger i trafikken, til økonomi og fravær når de skal tilpasse arbeidskraftbehovet. At dette gir uforutsigbarhet, er hun klar over.
– Jeg ser de ansattes perspektiv. Ikke alle ønsker en fast kontrakt med oss, men vi vet at andre gjerne vil jobbe mer. Vi går derfor jevnlig igjennom behovene våre og ser på muligheten til å oppgradere kontrakter. De som har gitt beskjed om at de vil jobbe mest mulig, blir kontaktet når det er behov. Med 1.500 ansatte blir det en del fravær. Problemet er bare at dette fraværet er vanskelig å planlegge. Når folk blir syke, må andre steppe inn på kort varsel, sier hun, og legger til at fast behov er dekket gjennom faste ansettelser.
– I SGH utgjør nulltimerskontrakter per i dag under 3 prosent, sier hun.
HR-manageren følger diskusjonene rundt nulltimerskontraktene, og har fått med seg at Ap-leder Jonas Gahr Støre vil forby dem. Det synes hun er risikabelt.
– Det kan være bransjer som misbruker disse kontraktene, det kan jeg ikke uttale meg om, men i vår bransje er vi avhengige av denne fleksibiliteten. Jeg er redd for at dersom man går for hardt ut her og forbyr overalt, så kan det på sikt føre til færre arbeidsplasser. Arbeidsgiver må tilpasse bemanningen og ha oversikt over økonomien, slik at vi kan trygge arbeidsplassene, sier Anne Westland.
LO og Ap: Nei, takk!
Nulltimerskontrakter var et tema på LO-kongressen i mai. I den tariffpolitiske uttalelsen som ble vedtatt uttrykker LO bekymring for utviklingen hvor løse tilknytningsformer i arbeidslivet, som midlertidige ansettelser og nulltimerskontrakter, gir rom for utnytting av arbeidstakere. LO mener at et «minimumskrav må være en bestemt stillingsprosent med en arbeidsplan som også gir en forutsigbar ukentlig/månedlig arbeidstid og at disse arbeidsvilkårene må framgå av arbeidsavtalen».
Også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sa i sin tale til LO-kongressen at nullprosentkontrakter er som løsarbeid å regne, og at disse kontraktsformene bør forbys. Ap har dette spikret i sitt partiprogram: De vil «fjerne muligheten til å bruke arbeidskontrakter uten lønn mellom oppdrag, og såkalte nulltimerskontrakter».
Ønsker ikke disse kontraktene
HK-klubbleder i SGH, Pål Gisle Andersen, er ikke begeistret for de såkalte nulltimerskontraktene. Tvert om. Han mener folk må få fast jobb.
Andersen er kritisk til at SGH velger å ansette så mange på nulltimerskontrakter. Han synes det er trasig at kolleger må ha flere arbeidsgivere for å klare seg økonomisk, og mener at bransjens varierende behov for antall ansatte burde dekkes opp på en annen måte.
– Jeg forstår at selskapet ønsker fleksibilitet, men nulltimerskontraktene er overhodet ikke ønskelig. Dette er jo kontrakter hvor det ikke står noe om arbeidstid. Mine medlemmer som går på nulltimerskontrakter vil alle ha høyere stillingsprosent og faste jobber. I tillegg har vi mange fast ansatte som ufrivillig jobber i lave stillingsbrøker, som følge av stor timebruk fra de på nulltimerskontrakter, sier han.
Andersen forteller at det er blitt vanlig å måtte jobbe i små, midlertidige stillingsbrøker i rundt tre år før man eventuelt kan gjøre krav på noe fast i SGH.
– Når man først får fast, er det gjerne kun i 25 prosent stilling eller halv stilling i nye to-tre år. Man kan jo ikke klare seg på det. Mange, selv de som studerer, er avhengige av flere jobber, sier han til HK-Nytt.
Klubblederen håper at han kan få litt drahjelp fra HK til å endre på situasjonen. Andersen har også forhåpning om at en mulig ny regjering kan forby disse kontraktene. Samtidig har han stadig en dialog med personalavdelingen og ledelsen for å diskutere bemanning, oppjustering av kontrakter og behovet for faste stillinger. For tiden er det spesielt vanskelig å komme noen vei når bedriften også har innført ansettelsesstopp.
– Ironisk nok har bedriften akkurat ansatt 49 sommervikarer. Dette er underlig når det er så mange på nulltimerskontrakter fra før, sier Pål Gisle Andersen.
Også nestleder i klubben, Roy Jonskås, er kritisk til ordningen med nulltimerskontrakter. Han sier at alle foreningene i SAS vil dem til livs.
– Ved å ha folk ansatt uten garanti for jobb, vil arbeidsgiverne få tak i arbeidskraft når de trenger det. Når de ikke trenger deg, har de ikke noe ansvar for deg. Det er klin umulig å livnære seg på en slik kontrakt. Dessuten kan man tape mye ved sykdom og man kan se langt etter tjenestepensjonsopptjening, understreker han.
Også Jonskås håper at en samlet fagbevegelse kan få satt en stopper for fenomenet.
– Det er vanskelig å gjøre noe med dette lokalt, selv om vi prøver, sier han.
