Her er regninga for lavprisrenovasjonen i hovedstaden
Lønnsbudsjettet i renovasjonsetaten i Oslo sprakk med 30 millioner kroner. Samtidig nådde overtidsbruken taket årets tre siste måneder.
Etter at renovasjonsfirmaet Veireno gikk konkurs, har Oslo kommune tatt over driften. Med det samme mannskapet og samme biler.
Simen Grimsrud
ola.tommeras@fagbladet.no
Den siste anbudsrunden i Oslo, som ble overtatt av Veireno høsten 2016 og avsluttet etter bare fire måneders drift, har vært en enorm belastning på etaten og de ansatte der.
Det har vært satt inn ekstra innsats og staben har blitt utvidet i tillegg til at etaten har leid inn ekstra konsulenter som har måttet trå til på kundetorget når overtidsbruken har blitt for høy. De ansatte har stått i klagestormen, drevet oppfølging og dirigering av operatøren og selv hentet avfall på adresser med mange klager. Hva ekstrainnsatsen for å redde renovasjonstjenesten i Oslo kommune har kostet totalt, finnes det ennå ingen komplett oversikt over, men fra etatens ferske regnskap og årsrapport framgår det at:
• Lønnsbudsjettet sprakk med 30 millioner kroner.
• Regnskapet for fjoråret viser at det ble brukt 23 millioner kroner mer til lønn i 2016 enn året før, forårsaket av en økning på 28 årsverk.
• Etaten hadde nesten 40 flere ansatte per 1. januar 2017 enn ved 1. januar 2016.
Økte fra fire til 40 ansatte
Tidligere har Fagbladet tidligere avslørt at:
• Renovasjonsetaten fikk inn 13. 900 klager på fem uker.
• Grensen for tillatt overtidsbruk ved kundetorget ble nådd i november 2016 og gjorde det nødvendig å leie inn seks eksterne konsulenter.
• Normalt jobber fire ansatte med å ta imot klager. Siste kvartal 2016 var mellom 30 og 40 mennesker opptatt med å ta unna klagestormen.
• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor
Hvor mye av økte lønnsutgifter som skyldes Veireno, framgår ikke av regnskap og årsrapport. Fagbladet har spurt Renovasjonsetaten flere ganger uten svar, men i årsrapporten er det ingen andre prosjekter som skal medføre flere ansatte enn budsjettert.
Oslo-innbyggerne betaler mer
Totalt kostet renovasjon og gjenvinning i Oslo kommune 753 millioner kroner i 2016, mot 684 millioner kroner året før.
Oslo hadde et av landets høyeste renovasjonsgebyr allerede før lavprisrenovasjonen startet. Gebyret som innbyggerne betaler, økte likevel med hele syv prosent i 2016 og ga etaten 48 millioner kroner i merinntekt. Ekstrainntekter fra økning i gebyret og en besparelse ved utsatte prosjekter, gir totalt 33 millioner kroner bedre resultat enn budsjettert.
– I 2017 vil ikke renovasjonsgebyret for Oslos innbyggere øke, lovet byrådsleder Raymond Johansen overfor NRK søndag kveld.
Bedre sortering
De nye renovasjonsbilene omtales imidlertid i årsrapporten som en suksess.
Disse bilene har et nytt innmatingssystem som behandler de sorterte søppelposene mer skånsomt. Ifølge Energigjenvinningsteaten (EGE) har sorteringsgraden steget siden færre poser blir ødelagt.
