YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Statsminister Erna Solberg har blant annet uttalt at «den offentlige sektoren kan bli bedre av konkurranse», og «den private sektoren er opptatt av kvalitet, noe som kan føre til at man ved et godt samarbeid kan komme med et enda bedre tilbud til beboere og pasienter».

Men det er det faktisk ikke mulig å måle i Norge, sier professor i eldreomsorg:

– Skal man kunne si noe om sammenheng mellom driftsform, eierskap og kvalitet forutsetter det at man har gode kvalitetsmål på institusjonsnivå. Det har ikke vi i Norge, sier Frode Fadnes Jacobsen, professor i eldreomsorg på Høgskulen på Vestlandet.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

– Regjeringen prioriterer kvalitet i tjenestene

Kvalitet i helse- og omsorgstjenestene er høyt prioritert av regjeringen, framholdt helseminister Bent Høie (Høyre) overfor FriFagbevegelse tidligere denne uka. Arbeiderpartiets Hadia Tajik sier ingenting tyder på at kommersielle aktører har gitt oss bedre kvalitet i eldreomsorgen.

Helseministeren viser til at regjeringen innfører et nasjonalt kvalitetsregister og har innført flere nasjonale kvalitetsindikatorer.

Professor i eldreomsorg, Frode Fadnes Jacobsen, er ikke overbevist om at dette kan si så mye om kvaliteten, ikke ennå.

– Vi trenger et mye bredere spekter av indikatorer før vi kan si noe mer om kvalitet, påpeker han.

– Det som er utviklet av kvalitetsindikatorer i Norge er ikke mer enn et skritt på veien, fastslår professor Jacobsen, som er forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning Vest på Høgskulen på Vestlandet. Han har bakgrunn som sykepleier og har doktorgrad i sosialantropologi.

Han påpeker at kvalitetsindikatorer uansett bare er indikasjoner på kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene.

• Åge fikk levende fluelarver i såret på Norlandia-omsorgssenter

– Vi har ikke gode kvalitetsmål

Helsedirektoratet har i flere år arbeidet intenst med å utvikle «nasjonale kvalitetsindikatorer for kommunehelsetjenesten som er solide og meningsfulle», opplyser professoren i eldreomsorg.

– Men sammenlignet med for eksempel USA, Canada og England har vi kommet veldig kort, sier han.

– Det er et godt stykke fram før vi kan si at vi har gode mål på indikatorene på pleie og omsorg, fastslår professoren som misunner kolleger i særlig USA der de har utviklet detaljerte kvalitetsindikatorer over et bredt spekter.

• Siv Jensen: Bjørnar Moxnes og Martin Kolberg hundser private velferdsaktører

– Dette må vi vite mer om for å si noe om kvalitet:

Professor Jacobsen framhever at Norge mangler nasjonale kvalitetsindikatorer på flere områder som er viktige for pasientene:

• Liggesår, både forekomst og utvikling av alvorlighetsgrad.

• Plutselig vekttap.

• Fall og skader som krever behandling og sykehus.

– Det er en sterk sammenheng mellom blant annet disse målene og generell kvalitet på pleie og omsorg, fastslår han.

I Norge arbeides det med det nye nasjonale registeret for kommunehelsetjenesten. Dette er ikke er et nasjonalt kvalitetsregister, men et nasjonalt helseregister, selv om det på sikt kan bli en del av grunnlaget for å utvikle flere og bedre nasjonale kvalitetsindikatorer, legger Jacobsen til.

Fritt brukervalg?

I Norge har vi ikke data om kvalitetsindikatorene på institusjonsnivå, opplyser Jacobsen. Vi får det på kommunenivå og nasjonalt nivå.

– Det betyr at vi på grunnlag av de nasjonale indikatorene ikke får innblikk i kvalitet på de enkelte institusjonene. Det betyr blant annet at de nærmeste pårørende ikke har tilgang til data om kvalitetsmålene på institusjonen som er aktuelle for deres familie.

– Tenk på de som innlegges på sykehjem. Flertallet av dem har kognitiv svikt. Det er i utgangspunktet illusorisk å snakke om fritt brukervalg, sier han.

• Følg oss på Facebook

– Forskere referer sjelden til brukerundersøkelser

– Hvor mye forteller brukerundersøkelser i eldreomsorgen oss om kvaliteten?

– Forskere på pleie og omsorg referer sjelden til brukerundersøkelser i forskningen sin. Noen gjør det aldri. Det er for mye usikkerhet knyttet til brukerundersøkelser. Spørreundersøkelsene er sjelden særlig gode. Og folk med kognitiv svikt i ulike stadier skal forholdes seg til disse spørsmålene også. Det man har per i dag gir ikke relevante mål, mener han.

– De kommersielle kjedene kommer dårligst ut

Jacobsen viser til forskning, spesielt fra USA, der de har hatt relativt solide offentlig tilgjengelige kvalitetsmål på institusjonsnivå over flere tiår. Funnene i ny forskning fra flere land fra mer enn 20 år tilbake er entydige:

– De ideelle og de offentlige pleie- og omsorgstjenestene kommer best ut. De ideelle kommer en tanke bedre ut enn de offentlige, opplyser Jacobsen.

– De store kommersielle kjedene kommer dårligst ut, sier Jacobsen.

Han forteller at de kommersielle kommer dårligere ut både når det gjelder uheldige hendelser, som kan være alt fra tap av liv til å være utsatt for stor helserisiko, både beboere og personale.

Han understreker at det er enorm variasjon mellom institusjoner innen sektorene. For eksempel er ett av sykehjemmene som kommer best ut i California kommersielt, men det tilhører ikke en av de store kjedene.

• Hadia Tajik mener overskudd i kommersiell velferd skal gå til bedre tjenester, ikke til eierne

– Ingen lovende praksis med kommersielle kjeder

Frode Fadnes Jacobsen sier at rundt tre firedeler av de norske kommersielle sykehjemmene drives av store kjeder. Han sier at funnene fra andre land ikke nødvendigvis er mulig å overføre til Norge, som for eksempel har en bedre personelldekning uansett driftsform, men påpeker:

– I land der man har relativt gode kvalitetsmål framstår ikke kommersielle kjeder i kommunehelsetjenesten som en lovende praksis.

• Erna skrøt av privat omsorgsbolig – men er taus etter skandalen hvor pasient fikk larver i såret

• – Siv Jensen så bare fasaden, mens vi visste hvordan det virkelig var

Professor i eldreomsorg, Frode Fadnes Jacobsen, er forskningsleder ved Senter for omsorgsforskning Vest på Høgskulen på Vestlandet.

Høgskulen på Vestlandet.