Ingen slipper unna på ILO-konferansen
Heller ikke Norge.
ILO-KONVENSJONENE ER VIKTIGE: -Det er mye fordi fagbevegelsen i mange land bruker dem som «brekkstang» til å presse sine regjeringer til å endre arbeidslovgivningen sin for å øke beskyttelsen av arbeiderne. Sammenlignet med andre land går det på skinner i Norge. Vi har allerede lovverket på plass, sier Nina Mjøberg i LOs internasjonale avdeling.
Yngvil Mortensen
yngvil@lomedia.no
Land med stor andel fattige innbyggere, krigsrammede land og land med lav grad av demokrati er sterkt representert på lista over dem som bryter ILO-konvensjonene. Men ILO følger med på alle, også vesteuropeiske land. Norge inkludert. Alt listes opp i en 600 sider lang rapport.
Foran «alle» i ILOs styresal gir konvensjonskomiteen klar beskjed om hva som må til for å etterleve konvensjonene. Måler er å sikre alle arbeidere i verden et anstendig arbeidsliv. Og representanten for det enkelte lands regjering må svare, foran alle.
Les også: Frifagbevegelse følger verdens største arbeidskonferanse
Arbeidsgiverne sitter på venstre fløy, arbeiderne på høyre og regjeringene i midten av salen. Tolkene simultanoversetter fra små cellekontorer med vinduer fra gulv til tak over møtelederne fremst i salen.
Det kan være pinlig
Nina Mjøberg fra LOs internasjonale avdeling sitter i konvensjonskomiteen.
— Regjeringene må svare for seg om bruddene på faglige rettigheter. De blir stilt til veggs. Mange syns det er pinlig. De ønsker å skape et godt inntrykk. De fleste kommer faktisk, og lover bot og bedring. Så er det noen som ikke gjør noe. Noen tar imot hjelp fra ILO til å endre sin arbeidslovgivning, men det er altså opp til regjeringene selv. ILO har ingen sanksjonsmuligheter, men regjeringene som over tid ikke gjør noe, blir «uthengt» i ILOs årlige hovedrapport som verstinger og risikerer å få ILOs granskingskommisjon knakkende på døra. Men ikke alle bryr seg om det heller, forteller Mjøberg.
De aller alvorligste konvensjonsbruddene
24 land må svare for svært alvorlige brudd som tvangsarbeid og barnearbeid. Kamerun er blant de første landene som blir konfrontert. Der jobber 1,5 million barn mellom 5 og 14 år, ofte under farlige arbeidsforhold.
De andre landene som skal i ilden disse to ukene er: Bolivia, Kambodsja, Eritrea, Venezuela, Albania, Algerie, Bangladesh, El Salvador, Filippinene, Guatemala, Honduras, Hvite-Russland, India, Kazakhstan, Mauritius, Mauritania, Mexico, Qatar, Sør-Korea, Swaziland og Tyrkia.
Også Spania og Italia står på denne lista
Stadig flere arbeidere i verden har utrygge jobber – også i de rike landene. Les mer her.
Spania og Italia må svare på hva de gjør for å følge ILO-konvensjonen om sysselsettingspolitikk, for å få flere arbeidsløse i jobb.
Spania:
Nesten en av fire jobber i Spania er midlertidige. 26 prosent er arbeidsledige.
På ILO-konferansen i 2013 uttrykte konvensjonskomiteen bekymring for det stadig forverrede arbeidsmarkedet, og ba regjeringen evaluere mottiltakene i samarbeid med fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene. Nå ser komiteen seg nødt til å be om dette igjen.
Fagbevegelsen understreker at regjeringens «reformpolitikk», som kutt i offentlige budsjetter, bare har ført til å forsterke krisen, senke lønningene og forverre arbeidsvilkårene for folk. Fagbevegelsen argumenterer for å øke offentlige investeringer. Arbeidsgiverne er fornøyd med tiltakene.
Fagbevegelsen påpeker at både endringer i lovverket og programmer for å øke sysselsettingen er blitt gjort uten å involvere fagbevegelsen.
ILO ber regjeringen om å fortelle hvordan de sosiale partnernes erfaring og kunnskap er tatt med i betraktningen når den har utformet og satt i verk arbeidspolitikken sin. Og har den spurt noen av dem som er berørt av tiltakene om de faktisk virker?
Italia:
Det er bare deltidsjobber det er blitt flere av siden den økonomiske krisen slo inn i 2008.
Arbeidsløsheten fortsetter å øke og er snart oppe i 13 prosent. Det er enorme forskjeller på arbeidsløsheten nord og sør i landet - i sør er den nesten 20 prosent.
Under halvparten av kvinnene er i jobb. Over seks av ti menn er i jobb.
Stadig flere unge blir arbeidsløse, over fire av ti.
Den italienske regjeringen har satt i verk tiltak, og ILO ber regjeringen svare på om de regelmessig sjekker om disse tiltakene fungerer. Fører de til at flere kvinner kommer i arbeid, at forskjellene mellom sør og nord reduseres og at flere ungdommer får seg jobb?
Også Norge får sitt pass påskrevet
ILO stiller spørsmålstegn ved noen av Norges forpliktelser i konvensjonen om helse og sikkerhet.
Færre enn 5 prosent av norske leger rapporterer arbeidsrelaterte sykdommer til Arbeidstilsynet, selv om det er obligatorisk ifølge Arbeidsmiljøloven. ILO noterer seg at derfor er ikke tallene regjeringen sender til ILO til å stole på, noe som bekymrer LO. LO er særlig bekymret for underrapportering av sykdom forårsaket av kontakt med kjemikalier.
ILO noterer seg igjen manglene i data som Norge har gjort tilgjengelige for ILO. ILO ber regjeringen svare på hva den vil gjøre med den unøyaktige rapporteringen av arbeidsrelaterte sykdommer til Arbeidstilsynet. ILO ber også regjeringen om å informere legene om at de er forpliktet til å rapportere slike sykdommer til Arbeidstilsynet.
Statistisk sentralbyrå overtok i år ansvaret for å registrere arbeidsulykker fra Arbeidstilsynet. ILO ber regjeringen informere nærmere om det nye registeret og om å komme med statistikk over arbeidsulykker- og sykdommer samt utviklingen av disse i de ulike yrkesgruppene.
Andre europeiske land som ILO ser på med sin
lupe:
Tyskland:
Statsansatte som for eksempel postarbeidere, lærere og jernbanefolk har streikeforbud i Tyskland. ILO har i flere år påpekt at Tyskland må anerkjenne offentlig ansattes streikerett.
Sivile embedsmenn har ikke rett til kollektive forhandlinger. ILO krever at regjeringen sammen med de berørte fagforeningene finner ut av dette.
Hellas:
En protest i et skipsverft endte med at politiet arresterte flere arbeidere. Tolv tillitsvalgte er tiltalt i forbindelse med saken. Flere er også tiltalt for å ha deltatt i en generalstreik i 2013. ILO krever at regjeringen kommenterer dette.
Nederland:
ILO krever bedre beskyttelse mot diskriminering av fagforeningsmedlemmer og tillitsvalgte i arbeidslivet (unntatt oppsigelse). ILO ber regjeringen om å diskutere dette med arbeidsgiverorganisasjonene og fagbevegelsen for å øke beskyttelse mot dette.
Østerrike:
ILO har i flere år undersøkt hvordan fengselsinnsatte må jobbe, uten samtykke, i verksteder drevet av private bedrifter inne i fengslene. ILO krever at konvensjon 29 om tvangsarbeid blir fulgt.