MAY BERG

may.berg@lomedia.no

Pensjonsreformen fra 2009 ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor. Nå er arbeidstakerorganisasjonene i ferd med å forberede seg på den allerede lenge varslede omkampen om offentlig tjenestepensjon.

Arbeidsminister Robert Eriksson har invitert partene til forhandlingsbordet. Hans mål er å harmonisere pensjonsordningene i privat og offentlig sektor.

I november skal departementet legge fram en rapport. Pensjonsspørsmålet er også ventet å bli et sentralt tema i hovedoppgjøret i 2016.

Les også: Hybridpensjonen kommer for fullt

«Kamp på øverste hylle»

Ikke så rart, derfor, at 200 tillitsvalgte hadde meldt seg på gårsdagens pensjonskonferanse i regi av NTL, og at mange endatil sto på venteliste. En konferanse tungt bemannet med ekspertise: FAFOs Jon Hippe, Unios sjeføkonom Erik Orskaug, LOs pensjonsekspert Eystein Gjelsvik, LO Stat-sekretær Dag Westhrin og Steinar Fuglevaag fra Fagforbundet.

Fafo-forsker Jon Hippe beskriver det som «en kamp på øverste hylle».

Ingen pensjonsordning kan måle seg tjenestepensjonene til offentlig ansatte. Ved 30 års opptjening av tjenestepensjon, er arbeidstakere garantert 66 prosent av den høyeste lønna i karrieren.

Eriksson ønsker å endre pensjonen

Arbeidsministeren har ikke gjort noen hemmelighet av at han ønsker å gjennomføre pensjonsreformen i offentlig sektor. Arbeidstakerorganisasjonene på sin side, går til forhandlingene med et mål om å opprettholde kvalitetene i dagens ordning.

– Får vi ikke noe som er bedre, bør vi heller gjøre justeringer innenfor den pensjonsordningen vi har. Får vi en ny modell, må vi kunne selge den inn som en samlet sett bedre ordning. Skal vi harmonisere, må det ikke skje nedover – mot dårligere private ordninger, sa Orskaug.

NTLs nestleder Kjersti Barsok er like klar.

– Vår målsetning er å videreføre ordningen på dagens nivå. Vi skal ha en pensjon som utgjør minst 66 prosent av brutto sluttlønn ved 65 år, sier Barsok.

AFP blir vanskelig

Alle spår at AFP (avtalefestet pensjon) kan bli temaet som får forhandlingene til å havarere (Se faktaboks).

NTL og Unio er krystallklare på at man vil beholde en god tidligpensjonsordning for sliterne som ikke klarer å stå løpet ut i arbeidslivet.

– En pensjonsordning som slår dårlig ut for de som trenger tidligpensjon mest, er totalt uakseptabel for NTL, sier Barsok.

Orskaug er ikke like overbevist om at dagens AFP vil overleve forhandlingene.

– Jeg tror vi må være realistiske; om vi ikke kommer helt i mål, må vi fortsatt sørge for å sikre en god pensjon for de som ikke orker å stå i arbeidslivet helt ut, sier Orskaug.

Tariffleksikonet: Les om AFP

Spent på AFP

Fafo-forsker Hippe tror at AFP vil bli nøkkelspørsmålet i forhandlingene.

– Jeg er bekymret for at man ikke kommer til enighet, sier Hippe, som frykter at AFP kan bli tuen som velter lasset i pensjonsforhandlingene.

– Jeg tror ikke at arbeidsgiversiden går for en løsning, hvis ikke helheten er på plass, sier Hippe.

Aksel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, tror at offentlig ansatte må si farvel til full subsidiering av frivillig tidligpensjon, dersom man skal få til en felles tidligpensjonsordning i offentlig og privat sektor. Han mener at AFP i privat sektor er for dårlig i dag, og at en harmonisering må skje oppover.

Pedersen har tro på at det er mulig å lage en tjenestepensjonssystem i offentlig sektor som er kompatibelt med ny folktrygd.

– Men det forutsetter alleårsopptjening i offentlig sektor, og et farvel til 30 årsregelen, sier forskeren.

Et problem man har skjøvet foran seg

Levealdersjusteringen er et tungt element i pensjonsreformen som ble gjennomført i offentlig sektor (Se faktaboks).

Forskere og fagforeningsledere er enige om at den har konsekvenser for pensjonssystemet som ikke er til å leve med.

– Løsningen var i hovedsak bra for eldre årganger av ansatte i offentlig sektor, men åpenbart uholdbar på sikt. Man skjøv på problemene for de yngre, sier Pedersen.

Barsok er enig i at levealdersjusteringen har skapt skjevheter som må rettes opp.

– Dagens ordning er dårlig for de unge, som vil få en stadig dårligere pensjon om ingenting endres. Vi kan ikke late som om dette problemet ikke finnes, sier Barsok.

Erik Orskaug understreker viktigheten av at arbeidstakerorganisasjonene står samlet i de kommende forhandlingene med arbeidsministeren.

– Det er viktig at vi står samlet, og jeg tror det er vilje til det. Jeg tror at vi kommer bedre ut på den måten, sier Orskaug.

– Så langt står vi sammen, men vi er enige om at samholdet kan bli satt på prøve. LO Stat har en intensjon om at vi skal stå sammen, helst til vi kommer i mål, sier LO Stat-sekretær Dag Westhrin.

Hippe, derimot, mener det finnes interessekonflikter internt som kan bli problematiske.

Les også: Midlertidige, lavtlønte og deltidsansatte er taperne etter pensjonsreformen

Innskuddspensjon i vinden

Innskuddspensjonsordninger vinner terreng i privat sektor, og er på vei inn også i offentlige virksomheter, som i NRK.

Et særtrekk ved innskuddspensjon er at den utbetales over et begrenset antall år, vanligvis ti år.

Orskaug påpeker det ulogiske i å gå bort fra livsvarig tjenestepensjon, samtidig som levealderen øker.

– Da blir det mange som får en skral pensjon på 45 prosent å leve for når tjenestepensjonen opphører. En kvinne født i 1980 vil ha ca 25 år igjen å leve av når hun går av med pensjon, påpeker Orskaug.

Hippe tror at kampen om tjenestepensjonene fort kan ende med at det bare blir innskuddspensjon i privat sektor.

– Overgangen til innskuddspensjon foregår i et tempo og med et sånt trøkk, at hvis man sitter stille, så vil dette gå av seg selv, sier Hippe.

AFP-ordningen privat er problematisk fordi den er lett å miste, ikke mulig å få om man ansettes etter 55 år og mange, særlig kvinner, kan ikke ta den ut fra 62 år fordi de ikke har nok opptjening.

Les kommentar: Folketrygden er den beste pensjonsordningen (03.06.15)