Stian Fyen, ANB

stian.fyen@anb.no

– Hensikten er i enda større grad å ta hensyn til at hver enkelt bedrift er forskjellig. Hvis en bedrift går veldig godt, bør de ansatte forvente en større lønnsvekst. Men om en bedrift er på randen av konkurs, kan det være fornuftig med for eksempel lengre ferie enn lønnsvekst et år., sier arbeidspolitisk talsperson i Frp, Erlend Wiborg, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Denne helgen samles Fremskrittspartiet til landsmøte på Gardermoen. Der skal de blant annet vedta nytt handlingsprogram.

I forslaget til programkomiteen står det, som i inneværende program, at de ønsker å flytte en større del av lønnsforhandlingene fra de sentrale organisasjonene og ut til bedriftene.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

LO: Dårlig idé

Akkurat hvor stor del av forhandlingene som bør flyttes, har ikke Wiborg noe klart svar på.

Men forslaget møter sterk motbør fra LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad, som tidligere har jobbet ved Senter for lønnsdannelse.

– De kollektive lønnsforhandlingene er helt sentrale i den norske arbeidslivsmodellen, men også for vår økonomisk-politiske modell. Sånn jeg leser Frps lønnsdannelsessystem er, om vi tar formuleringene i programmet bokstavelig, minner det veldig om det amerikanske eller britiske, sier Bjørnstad til ANB.

– Det er helt klart at mer bedriftsvise forhandlinger vil føre til et høyere lønnsnivå i gjennomsnitt, større lønnsforskjeller som svekker tilliten vi har i Norge, og det vil svekke produktiviteten vår, sier han.

I ytterste konsekvens, dersom alle lønnsforhandlinger skulle flyttes ut til bedriftene, har Bjørnstad regnet ut at det vil kunne føre til at vi mister så mange som 70.000 jobber, og de fleste i konkurranseutsatt industri.

Han sier det er med hensikt at vi i Norge har valgt å beholde en stor grad av sentrale forhandlinger og i liten grad bedriftsvise forhandlinger.

– Vi ønsker ikke å subsidiere lavproduktive bedrifter med lav lønnsvekst. Vi ønsker ikke at noen skal hente ut all gevinsten fra teknologi. Vi vil at samfunnet skal ta del i disse gevinstene, og vi vil ha et arbeidsliv som omstiller seg når de er ulønnsomme. Det sikrer den kollektive lønnsdannelsen vi har i Norge, sier Roger Bjørnstad.

• De ansatte går opp 100.000 i lønn etter at de fikk tariffavtale

Ulikhet og ledighet

At en større grad av lokale forhandlinger fører til tap av jobber, er Wiborg sterkt uenig i.

– Tvert imot mener jeg at å ta mer lokale hensyn vil være med å sikre arbeidsplasser, fordi det tar hensyn til bedriftenes situasjon i stedet for å tro at alle bedrifter er helt like. Med forslaget vårt vil også de tillitsvalgte få mer makt, og de vet hvor skoen trykker. Oppgjørene handler også ofte om mer enn lønn. Da vil man kunne ta hensyn til at ansatte på en bedrift ønsker å jobbe for eksempel en halvtime mer hver dag i bytte mot å slutte klokka 12 på fredager. Det gjør det lettere å ta hensyn til hva den enkelte bedrift eller ansatt ønsker i stedet for å tro at det finnes en mal som passer til alle, sier Wiborg.

At politikken vil kunne føre til større lønnsforskjeller i Norge, avviser ikke Frp-politikeren. Han mener likevel at forslaget vil kunne redusere ulikhetene.

– Jeg mener dette forslaget vil føre til at enda flere arbeidsplasser blir trygge, og dermed reduserer forskjeller. De største forskjellene i Norge i dag er ikke mellom folk i ulike jobber, men mellom de som har jobb og de som står utenfor, påpeker Erlend Wiborg. (ANB)

• Følg oss på Facebook