JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn og prisvekst

LO krever nytt kriseutvalg for å hindre at renter, priser og lønn stiger ukontrollert

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad vil ha mer politisk overlapp mellom statsbudsjettet, Norges Bank og lønnsoppgjøra. Nå foreslår de et nytt kriseutvalg.
LO, her med leder Peggy Hessen Følsvik (t.v.) og sjeføkonom Roger Bjørnstad, har foreslått et nytt utvalg som skal se på den økonomiske politikken i Norge.

LO, her med leder Peggy Hessen Følsvik (t.v.) og sjeføkonom Roger Bjørnstad, har foreslått et nytt utvalg som skal se på den økonomiske politikken i Norge.

Jan-Erik Østlie

herman@lomedia.no

LO har vært uenige med Norges Bank om hvordan styringsrenta settes.

For å unngå at lønnsvekst og renter løper løpsk krever LO nå at sentralbanken og statsbudsjettet skal spille på lag med lønnspolitikken.

– Det er viktig at den type uenighet ikke fortsetter, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

LO og HNO foreslår derfor et nytt utvalg som skal se på nettopp hvordan Norges Bank, statsbudsjettet og lønnsoppgjørene kan jobbe bedre sammen.

Høy sysselsetting

Poenget er å sikre høy sysselsetting og konkurranseevne i en usikker økonomisk situasjon, med økte priser og rentehevninger. Det er krevende forutsetninger for lønnsoppgjøra som kommer.

– Norsk arbeidsliv har imidlertid gode forutsetninger for å håndtere denne situasjonen dersom alle politikkelementer spiller på lag, skriver LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en epost til FriFagbevegelse.

Så hva mener LO med at de ulike områdene skal spille på lag? Roger Bjørnstad utdyper.

Høye lønnskrav

Bakgrunnen for utvalget er at endringer i økonomien som prisvekst, økte energipriser og ressursmangel spiser av kjøpekrafta til arbeidstakerne. Samtidig øker kostnadene for næringslivet.

Dette kan bli langvarig, ikke minst på grunn av det grønne skiftet og geopolitiske konflikter, mener Bjørnstad.

– Det blir et tema i lønnsdannelsen, og da er det viktig at de ulike politikkområdene ikke motarbeider hverandre, sier Bjørnstad.

Han mener derfor at statsbudsjettet, Norges Bank og lønnspolitikken må ha samme virkelighetsforståelse og legger til grunn de samme drivkreftene i økonomien.

Og hva skjer hvis de ulike områdene ikke samhandler?

– Da står man i fare for at politikkområdene motarbeider hverandre slik at målene om full sysselsetting og god konkurranseevne svikter, sier Bjørnstad.

Med andre ord kan situasjonen bli at ledigheten blir drevet oppover av økt rente og stramme budsjetter, uten at det tar hensyn til hvordan lønnsdannelsen påvirkes, mener Bjørnstad.

– Satt på spissen kunne man tenke seg rente-, lønns-, pris- og ledighetsspiraler, understreker han.

YS, Unio, Akademikerne, KS, Spekter og Virke har også sendt brev til statsminister Jonas Gahr Støre om at de ønsker et utvalg, og at de inkluderes i det.

Her kan du lese breva fra alle organisasjonene, inkludert LO og NHO.

Skyhøy prisvekst

Dagens styringsrente, som er fastsatt av Norges Bank, er 2,5 prosent, og det er forventa at den kommer til heves ytterligere.

Teorien er at høyere renter skal dempe prisveksten. Fra oktober 2021 til oktober 2022 økte prisene med 7,5 prosent.

Prisen på mat økt mest – med 13,1 prosent.

Du må tilbake til 80-tallet for å finne like høye prisvekst-tall som nå.

– Arbeidstakerne har opplevd sterkt fall i kjøpekraften og nå står vi trolig foran en oppbremsing i norsk økonomi på grunn av sterkt importert prisvekst og renteøkninger. Det er krevende for mange, og har skapt en ny situasjon, skriver Peggy Hessen Følsvik.

Har advart Norges Bank

Sjeføkonomen har tre punkter som må til for å unngå det. Det er dette de vil oppnå med utvalget.

– Det er viktig at vi har en felles forståelse for hva som er viktige drivkrefter i Norge og internasjonalt som legger premisser for norsk økonomi framover, sier han.

– For det andre må vi ha en forståelse for hvordan lønnsdannelsen fungerer, og hva slags virkning lønnsdannelsen har for utviklingen i norsk økonomi.

– For det tredje, må man se på hvordan lønnsdannelsen og den økonomiske politikken kan sikre oss best mulig i møte med disse drivkreftene.

– Hvordan ser dere for dere at rentesettinga skal spille på lag med lønnsdannelsen?

– Rentesettinga må inngå i disse tre punktene, og behandles i utvalget på en hensiktsmessig måte.

– Men du har tidligere advart mot store rentehopp?

– I dagens situasjon, der vi importerer inflasjon, mener jeg at store rentehopp fører til at folk flest blir dobbelt ramma. Det er svært uheldig.

Bjørnstad understreker at det ikke bare er dagens situasjon som skal være tema for utvalget, men utsiktene framover.

– Ja, vi har vært uenige om hvordan renta skal settes, men det kan hende disse drivkreftene fortsetter, sier Bjørnstad.

Dette er de tre politikkområdene:

Pengepolitikken

• Styringsrenta settes av Norges Bank. Bankene følger styringsrenta når de setter rentene på innskudd og lån.

• Målet med pengepolitikken er å holde prisveksten lav over tid. Det er bestemt at prisveksten ikke skal overstige 2 prosent over tid.

Finanspolitikken

• Finanspolitikken bestemmes av regjeringa og Stortinget gjennom statsbudsjettet.

• Statsbudsjettet bestemmer det økonomiske handlingsrommet og skattesystemet i Norge.

Lønnsdannelsen

• Lønnsdannelsen er den koordinerte lønnspolitikken som er grunnlaget for lønnsveksten i Norge.

• Lønnsoppgjørene i Norge tar utgangspunkt i frontfagsmodellen, der den internasjonalt konkurranseutsatte industrien (Fellesforbundet og Norsk Industri) forhandler først og setter rammene for de andre lønnsoppgjørene.

• Målet med lønnsdannelsen er å sikre konkurransekraft og høy sysselsetting i det norske arbeidslivet.

Warning
Annonse
Annonse

Dette er de tre politikkområdene:

Pengepolitikken

• Styringsrenta settes av Norges Bank. Bankene følger styringsrenta når de setter rentene på innskudd og lån.

• Målet med pengepolitikken er å holde prisveksten lav over tid. Det er bestemt at prisveksten ikke skal overstige 2 prosent over tid.

Finanspolitikken

• Finanspolitikken bestemmes av regjeringa og Stortinget gjennom statsbudsjettet.

• Statsbudsjettet bestemmer det økonomiske handlingsrommet og skattesystemet i Norge.

Lønnsdannelsen

• Lønnsdannelsen er den koordinerte lønnspolitikken som er grunnlaget for lønnsveksten i Norge.

• Lønnsoppgjørene i Norge tar utgangspunkt i frontfagsmodellen, der den internasjonalt konkurranseutsatte industrien (Fellesforbundet og Norsk Industri) forhandler først og setter rammene for de andre lønnsoppgjørene.

• Målet med lønnsdannelsen er å sikre konkurransekraft og høy sysselsetting i det norske arbeidslivet.