TEKST: STIG H. CHRISTENSEN OG SISSEL M. RASMUSSEN

stig@lomedia.no

Foto: Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Vi reiser sørover fra Bangkok mot Mahachai-distriktet. Det er ikke langt til de vakre thailandske strendene. I kystbyen Samut Sakhon jobber og lever over 350 000 migrantarbeidere fra Myanmar (tidligere Burma). Utpå ettermiddagen ser vi arbeidere komme fra jobb, i arbeidsklær og med hvite eller lyseblå hetter på hodet, alt etter hvilken fabrikk de jobber på.

Bare halvparten av de 350 000 migrantarbeiderne i byen er legale, resten illegale. De lever og arbeider under svært tøffe forhold. I Thailand finnes mellom fire og fem millioner migrantarbeidere.

Drap og menneskehandel

Human Rights Watch kunne i 2014 melde om grove menneskerettighetsbrudd mot migrantarbeidere i Thailand, inkludert drap, tortur, seksuell mishandling, menneskehandel og tvangsarbeid. Bare for noen få uker siden kom nyheten om at over 30 lik var funnet i en massegrav i Thailand, nær grensa til Malaysia. De døde antas å være migrantarbeidere fra Myanmar og Bangladesh.

Ifølge loven kan migrantarbeiderne være medlem av en fagforening, men i praksis blir de forhindret, sier ILOs Pong-Sul Ahn i Bangkok til LO-Aktuelt. Migrantarbeidere kan heller ikke velges som fagforeningsledere. Derfor har dem LO-støttede fagorganisasjonen SERC opprettet et «Migrant Worker Rights Network» (MWRN), som er en slags alternativ organisering. Bedre enn ingenting, men uten fagorganisasjonens status og beskyttelse.

12 timer om natten

På kontoret til MWRN treffer vi en 28 år gammel mann. Han er én av mange burmesere som jobber på fiskebåter under svært krevende arbeidsforhold.

For hans egen sikkerhet ønsker lederen i nettverket, Sein Htay, at 28-åringen skal være anonym. Vi kaller ham «Ko Wah».

Tidligere arbeidet Ko Wah på fabrikk i området, men tunge løft og arbeidsskader gjorde at han måtte slutte. Nå jobber han som fisker, og mest om natta. Båten kommer inn med fisken om morgenen. Tolv timers skift er ikke uvanlig. Alle har korttidskontrakter, hvis de i det hele tatt får en kontrakt.

– Hvor lenge kan du fortsette med dette arbeidet?

– Jeg regner med to til tre år. Arbeidet kan være farlig. Garnet er tungt, og det er lett å hekte seg fast. Fiskerne kan falle i sjøen, eller bli skadet.

28-åringen forteller at flere har fått kappet av seg fingre eller skadet føtter i maskinen. Han har også fått fallende gjenstander over seg. Fiskerne har ikke noen lugar eller senger å sove i. De må krølle seg sammen et eller annet sted der det er mulig. Dette fører til søvnmangel og svekket beredskap mot ulykker og arbeidsskader.

Kyniske mellommenn

Nettverket Migrant Worker Rights Network (MWRN) ble etablert i 2009, og har 4300 medlemmer. Det er ikke minst arbeiderne i sjømatindustrien som er knyttet til nettverket. Migrantarbeidere er utsatt for menneskehandel i alle deler av den thailandske fiskeindustrien. Men de jobber også i andre bransjer; de produserer bildeler, møbler og jobber i metallindustrien. Sein Htay, som leder nettverket, kan fortelle om arbeidsdager på 11-12 timer, seks dager i uka. Overtid er ofte pålagt, og nekter du å jobbe over, får du sparken. Men på grunn av arbeidernes elendige lønn, trenger de også å jobbe flere timer for å klare å bidra med penger til familiene sine i hjemlandet.

Det er ofte thailandske mellommenn som henter burmesere i Myanmar og tar dem med over til Thailand. Internasjonal rådgiver i fagorganisasjonen SERC, Ussarin Kaewpradap – også kalt Rin – forteller: Mellommennene lover gull og grønne skoger, men etter hvert blir forholdene tøffere for burmeserne. De må betale for å få jobben. Hvis ikke, truer mellommennene familien i hjemlandet. Arbeidsforholdene gjør at det vanskelig å holde på veldig mange år i slike jobber. Minstelønna er 75 kroner dagen. Drømmen om å legge seg opp penger for å reise hjem igjen og ha en startkapital der, ender ofte i grus.

Barnearbeid

På fiskebåtene kan migrantarbeiderne bli pålagt å arbeide 10-15 dager i strekk, mer eller mindre uten søvn. Mange blir presset til å ta oppkvikkende stoffer, forteller Rin. Forholdene er så ille at mange fiskere rømmer fra båtene. Fagbevegelsen kjenner til flere tilfeller hvor burmesere har vært holdt om bord under slavelignende forhold, nærmest uten betaling. De dopes ned og blir solgt til fiskebåteierne. Slik må de jobbe for å betale seg ut, men slipper likevel ikke unna.

Den thailandske rekeindustrien er den største i verden, og den store etterspørselen har skapt en kynisk industri. På land finnes private mottak som leverer reker til de store fabrikkene. Arbeidet foregår i arbeidsgivernes hjem med å pille reker, gjerne ute, sittende på huk. Arbeidet starter gjerne i 3–4-tiden om morgenen og fortsetter til alt er ferdigrenset. Barnearbeid er også avslørt her.

Se Jason Motlaghs video på youtube: Thai Shrimping LAbor Abuses.

Aung San Suu Kyi

Lederen for MWRN, Sein Htay, kan fortelle om mer enn 20 år med vold, ulykker og kriminalitet, samt mishandling fra politiets side. Migrant Worker Rights Network har markert styrke og hatt forhandlinger og streik. Den første utenlandsturen Aung San Suu Kyi tok etter at hun slapp ut av husarrest, var nettopp hit til migrantarbeiderne i Samut Sakhom. Hun ønsker å bringe Burmas folk tilbake til hjemlandet.

Noen av lederne for nettverket har vært USA og mottatt en pris for godt og viktig arbeid. De har satt seg i respekt, men kjemper fortsatt med livet som innsats. En av utfordringene er et korrupt politi.

Korrupsjon

Hver dag reiser flere hundre burmesere hjem til Myanmar for å overlevere penger til familien, men mellommenn krever store summer for å kjøre dem. De er avhengig av transport, og ved politikontroller blir det enda dyrere. Politiet skal ha sin del, korrupt som landet er. Så ille er det at da fagorganisasjonen SERC organiserte en billigere alternativ transport for arbeiderne, måtte de innstille på grunn av trusler. De kriminelle vil ikke ha konkurranse i «sitt» marked.

Truer med sanksjoner

Thailand har fått internasjonal kritikk for bruken av tvangsarbeid og elendige arbeidslivsstandarder i fiskeindustrien. EU har truet med å innføre handelsrestriksjoner på fisk fordi kriminelle nettverk har bedrevet organisert menneskehandel. Ifølge Bangkok Post håper regjeringen i Thailand at landet unngår sanksjoner, og peker på behovet for langt strengere regulering av fiskeindustrien. «Hvis vi mislykkes med dette, får vi ikke solgt våre fiskeprodukter», sier en talsmann for militærregimet til avisa 21. mars.

I januar opplyste myndighetene i Thailand at over ti tjenestemenn i regjeringsapparatet er tiltalt for å ha vært involvert i menneskehandel.

Se video av The Environmental Justice Foundation om traficking av migranter i Thailand.

Drømmen og virkeligheten

28 år gamle Ko Wah ønsker å legge seg opp penger for å forsørge familien. Han giftet seg for to år siden, men det unge paret har enda ikke hatt råd til noen bryllupsfest. Når LO-Aktuelt møter ham, er hun gravid i åttende måned. Hun jobbet på tunfiskfabrikken, men sluttet da det nærmet seg fødselen. Det betyr en inntekt mindre.

De bor i en liten ettroms på rundt 20 kvadratmeter. Her fins også en liten balkong hvor det går an å vaske og tørke klær, og et lite toalettavlukke på den andre siden. Drømmen er å reise tilbake til hjemlandet og slå rot der, men arbeidsmulighetene i Myanmar er ikke gode, og lønna er om mulig enda lavere.

– Da vi hadde to lønninger, klarte vi å legge litt til side, men kona får ingenting når hun er gravid, forteller Ko Wah.

Denne måneden har han vært mellom to kontraktsperioder, og husleia måtte de betale av oppsparte midler.

Fødselen koster penger

Det mest brennende spørsmålet for det unge ekteparet nå, er om de har råd til at hun kan føde på det lokale sykehuset. Det koster 1250 kroner, og foreløpig har de bare 500 i sparepenger.

– Broren min kommer snart innom hit fra Malaysia, og han har lovet å hjelpe meg, smiler hun optimistisk.

Kanskje får de råd. Den blivende moren satser på å være i jobb igjen etter tre måneder. Da kommer moren hennes fra Myanmar for å bo hos dem og passe det nye barnebarnet sitt.