Alf Inge Molde (tekst) Jan Inge Haga (foto)

Norsk olje- og gassproduksjon vil holde dagens nivå de neste ti årene. Men så trengs det påfyll, sier oljedirektør Bente Nyland – som nettopp har doblet forventningene til Barentshavet.

Hun smiler egentlig ganske ofte, sjefen i Oljedirektoratet. Denne fredagen i mai melder forsiden til Stavanger Aftenblad at nesten 200 milliarder skattekroner har forsvunnet og at oljebransjen har blitt mindre viktig for AS Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde statens inntekter fra næringen bare 125 milliarder kroner i 2016. Det er det laveste nivået på 2000-tallet og på nivå med snittet for siste halvdel av 1980-tallet og 1990-tallet.

Etter at intervjuet er over, tikker nyheten om at det franske oljeselskapet Total E&P Norge skal kutte inntil 140 stillinger, inn på telefonen. De er ikke de første. Og kanskje ikke de siste. Siden sommeren 2014 har mer enn 40.000 arbeidsplasser i det som var landets viktigste industri forsvunnet.

Likevel ser ikke sjefsrevisoren i norsk petroleumsindustri mørkt på fremtiden.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Norsk sokkel går helt fint. - Det er åpenbart at vi er en bransje styrt av konjunkturer og oljeprisen, og at mange dessverre blir berørt av oppsigelser. Men produksjonen på sokkelen går egentlig helt fint. Det er ikke stengt ned flere felt enn det som var planlagt, kostnadene går ned, det bores brønner og produksjonen opprettholdes, sier Bente Nyland.

Og glasset er fortsatt halvfullt. Etter snart 50 år med petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, er bare 48 prosent av de antatte ressursene solgt og levert. Takket være det gigantiske Nordsjøfeltet Johan Sverdrup, kommer produksjonen til å holde seg stabil til 2025. Deretter går det nedover frem mot 2030. I denne perioden blir hittil uoppdagede olje- og gassressurser stadig viktigere for totalproduksjonen.

Derfor smakte det kanskje ekstra godt da Bente Nyland i april la frem Oljedirektoratets oppdaterte anslag for hvor mye olje og gass man kan regne med å finne i Barentshavet.

- Vi har hatt ressursanslag for Barentshavet i lang tid, men det har vært knyttet stor usikkerhet til tallene. Med de nye dataene har vi tatt bort mye av usikkerheten og økt forventningene til hva som ligger der, sier Nyland.

Arbeidet med å samle inn seismikk i Barentshavet nord startet opp i 2012. Området er 170.000 kvadratkilometer stort – noe som er 10.000 kvadratkilometer større enn hele den norske delen av Nordsjøen. Oppdraget ble utført på bestilling fra Stortinget. En stor del av arealet ligger i det tidligere omstridte området mot grensen til Russland.

• Disse yrkene får trene i arbeidstiden

Spent. Resultatene viser at Barentshavet er langt rikere på olje og gass enn tidligere antatt. Dobbelt så rikt. Oljedirektoratet tror det nye området alene kan inneholde så mye som 1,4 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter, tilsvarende 8,8 milliarder fat. Det er like mye som 14 Johan Castberg-felt. Og mer enn 5 Snøhvit.

Operatørene Statoil, Eni og Lundin planlegger totalt 15 letebrønner i Barentshavet i år. Det betyr i så fall ny leterekord i regionen. Lykkes de, betyr det starten på et helt nytt kapittel i norsk petroleumshistorie. Det skal også bores flere letebrønner i Barentshavet sør i 2018. Størst forventninger har Nyland til Korpfjell-prospektet, som ligger helt på grensen mot russisk sokkel. Slår de høyeste anslagene fra analytikerne i Rystad Energy til, kan Statoil finne så mye som 10 milliarder fat oljeekvivalenter i førstnevnte. Det blir i så fall det største funnet på norsk sokkel noensinne. Nyland har også tro på en brønn Aker BP skal bore i lisens 858 til neste år. Den ligger også i Barentshavet sørøst – i det nye området som ble åpnet i 23. konsesjonsrunde.

– Er du like spent som oljeselskapene?

– Om jeg er spent? Ja, kjære vene! smiler geologen bredt. 

Men det tar tid fra funn til utbygging, spesielt når funnet ligger så langt fra infrastruktur og land som det vil gjøre i denne regionen. Derfor er de langt mindre funnene i de feltnære områdene også svært viktige for produksjonen i fremtiden. Det er denne kategorien de fleste av de rundt 80 uutbygde funnene på norsk sokkel befinner seg i.

Man skal imidlertid ikke kimse av små oljepytter og gasslommer, bedyrer Nyland. Seks millioner fat mellom beina på Statfjord eller nær en annen plattform er veldig lønnsomme fat. Ledig kapasitet, ny teknologi og lavere kostnader gir også større muligheter for å finne gode løsninger.

• Følg oss på Facebook

Aldri bekymret for ingeniørene. - I 1995 var vi kjempebekymret. Vi satt med en portefølje på 120 funn som ble sett på som ulønnsomme, og visste ikke hva vi skulle gjøre, sier hun.

I porteføljen lå blant andre Gudrun, Martin Linge og Gina Krog. Førstnevnte ble bygget ut og satt i produksjon i 2014. Statoil og partnerne investerte 19 milliarder kroner i prosjektet. Martin Linge har hatt det trøblete, men ventes å komme i produksjon i 2018. Gina Krog skal etter planen starte opp produksjonen i juni.

Det store rushet av nye prosjekter er trolig over for denne gang. Nyland tror ikke de 40.000 oljejobbene som har forsvunnet kommer tilbake. Likevel er hun ikke bekymret for ingeniørene.

- Jeg har aldri vært bekymret for ingeniører. De har kanskje grunn til å være litt lei seg og nedstemte akkurat nå. Det samme har geologene. Men på lang sikt er det store muligheter, sier Nyland.

En av grunnene er at oljeindustrien er en godt voksen bransje som trenger påfyll av unge. De 80 feltene som er i produksjon trenger pleie og omsorg i mange år til, og nye feltnære funn vil fortsette å forlenge levetiden. En annen er at oljeteknologien har stor overføringsverdi til andre bransjer. En tredje er en gryende optimisme på letefronten. Riggselskapene kjenner det først på kroppen når markedet går nedover, og sist når det snur igjen. Og nå har det skjedd noe, mener hun.

• Burde det finnes en sykmelding for sorg?

Nå kommer letebrønnene. - Ved årsskiftet sa jeg at jeg var bekymret over hvor få letebrønner som skulle bores i år. Nå har det snudd litt, og antallet vil trolig ligge rundt 40 ved årsskiftet. Da har ting begynt å snu.

En annen utvikling er at store internasjonale oljeselskap begynner å trekke seg ut. BP har solgt virksomheten til Aker BP, Shell selger seg ned, og ExxonMobil har solgt sine egenopererte felt til Point Resources. Denne trenden vil nok fortsette, mener Nyland. Inn kommer andre selskaper som er motiverte for å jobbe med det som er igjen av ressurser. Det kan gi en ny giv på gamle felt.

– Hvor står norsk olje- og gassindustri om ti år?

– Olje- og gassindustrien vil fortsatt være en svært viktig industri, men trolig en mer integrert del av norsk økonomi og industri enn i dag. At vi ikke står alene kan være godt for resten av industrien og økonomien. Samtidig vil sokkelen fortsatt gi gode inntekter til AS Norge. Med en oljepris på 50 til 60 dollar fatet og en produksjon som er ganske god, vil vi fortsatt tjene mye penger.

– Husk at de store feltene ble bygget for å tåle en helt annen oljepris, gjerne ned i 15 dollar fatet. Mange glemmer det, sier Nyland.