Einar Vetvik har forsket på hvordan kommunene i Norge ligger an med sine planer for å møte eldrebøl gen. Han mener situasjonen er bekymringsfull.
Hilde Unosen
Omsorgsforsker mener Norge ikke er rustet for eldrebølgen
Einar Vetvik mener norske kommuner ikke har planlagt godt nok for eldrebølgen. – Forskjellen mellom retorikk og realiteter er urovekkende stor.
Før stortingsvalget skrev omsorgsforsker Einar Vetvik flere debattinnlegg der han etterlyste mer politisk debatt om eldrebølgen. I ett av innleggende skrev han: «Nå er det alvor, bølgen er her allerede, selv om toppen ennå ligger noe fram i tid. Men poenget er at vi allerede er for seint ute med mange tid- og ressurskrevende tiltak.»
I perioden 2020–2030 er det ventet at antallet eldre over 80 år vil øke med 50 prosent. Det bekymrer Vetvik, som sammen med Per Gunnar Disch, nylig publiserte rapporten «Retorikk og realiteter». I rapporten slår de fast at bemanningsmangel og underdekning av omsorgsboliger allerede er et stort problem i kommunene, og at det også er stor mangel på frivillige. Vetvik påpeker at det har skjedd i en periode hvor gruppen over 80 år har vært stabil.
– Det er store variasjoner, men samlet sett er situasjonen i dag meget bekymringsfull i mange kommuner. Økonomiproblemer, budsjettkutt og beinhard rasjonering av tildeling av tjenester og plasser er veldig utbredt. Bildet er preget av så stor ulikhet mellom kommunene at det kan gi grunn for «velferdsmigrasjon», sier Vetvik.
• Åge (76) hadde levende spyfluelarver i såret da han døde. NB! Sterke bilder
Bemanningskrise
For en uke siden skrev Dagsavisen om sykepleiermangelen ved sykehjemmene i norske kommuner. Sykepleierforbundet mener situasjonen blir mer og mer prekær.
– Personellmangel er ett av de store problemene i kommunene både i dag og i et beredskapsperspektiv. Det gjelder ikke bare sykepleiere, men også hjelpepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og andre, sier Vetvik.
Vetvik mener avstanden mellom hva politikerne kommuniserer om tilstanden i eldreomsorgen og de faktiske forhold er urovekkende stor. I rapporten skriver forskerne at klasseskillene mellom eldre vil øke. De begrunner det med at det vil skje en større overføring av oppgaver fra det offentlige til markedet og sivilsamfunnet.
– Vi mener at manglende behovsdekning i det offentlige systemet er den viktigste grunnen til at det vil skje. Når folk får avslag på søknader eller får knapt tilmålte ytelser, vil de med stor kjøpekraft og gode ressurser i familien etterspørre tjenester fra annet hold. Det vil skape et økende behov for markedsbaserte tilbud. I de store byene vil dette markedet bli stort nok til å gi økt lønnsomhet, sier Vetvik og legger til:
– Gjennom våre analyser har vi funnet at det er grunn til å anta at denne utviklingen vil skyte fart etter 2020 når eldrebølgen øker i omfang. Hvilken kommune du bor i og hvor mye penger du eller din familie har til å kjøpe privat omsorg, skaper allerede i dag store forskjeller.
Forskeren mener denne utviklingen ikke kan stoppes.
– Trenden er en effekt av nyliberalismen og New public management som har gjort seg gjeldende i mer enn 20 år. Men vi tenker at trenden kan modereres og styres på en slik måte at det kommersielle innslaget blir mer begrenset, og at den ideelle og familiebaserte omsorgen får en bredere plass.
Vetvik synes ikke at det er utelukkende negativt at private aktører og frivillige organisasjoner blir viktigere i framtidens eldreomsorg.
– Vi antar at et bedre samspill mellom offentlig sektor og sivilsamfunnet kan gi bedre løsninger for alle. Et økt tilbud med større muligheter til å få gode helse, pleie og ikke minst omsorgstjenester er en fordel. Men problemet med en svekket offentlig sektor er at det fortsatt er store ulikheter mellom ulike grupper i Norge. Og vi er redd for at de svakeste vil få et tilbud som har lavere kvalitet enn det du kan kjøpe på markedet, sier Vetvik.
• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge
Optimister
Kåre Hagen, leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er langt mindre bekymret enn Vetvik.
– Jeg tror ikke det vil oppstå et kjempemarked for private tjenester. Og hvor problematisk er det egentlig at de rikeste har det bedre også når de blir eldre? Jeg er mer opptatt av at man får utviklet tjenester som alle nyter godt av.
Hagen opplever at kommunene planlegger ulikt for hvordan de skal møte eldrebølgen.
– De progressive ser på hvordan man kan utvikle tjenester i samspill med ny teknologi, pårørende og frivillige. Kommunene som tenker tradisjonelt, er mer opptatt av å gjøre framskrivninger på hvor mange sykehjemsplasser kommunen vil trenge. En sykehjemsplass koster én million kroner i året. De som kun ser på sykehjemsplasser får urealistisk høye budsjetter.
Han mener teknologiutviklingen innenfor helse- og omsorgssektoren både vil frigjøre mye arbeidskapasitet for helsepersonell og føre til at sykehjemsoppholdene blir kortere framtida.
– Ny teknologi skaper trygghet og vil føre til at eldre kan være selvhjulpne lenger. Det vil korte ned tida eldre blir boende på sykehjem. Da vil ikke kostnadene se så urovekkende ut, sier Hagen og legger til:
– Jeg ser kjempestore oppgaver, men jeg ser også løsninger på de oppgavene. Og vi har fortsatt tid til å prøve ut ulike løsninger.
Professor emeritus Tor Inge Romøren, som har drevet med aldersforskning i flere tiår, er heller ikke like bekymret som Vetvik.
– Jeg tror vi er rimelig godt forberedt i den forstand at disse spørsmålene har vært drøftet lenge. Det som har slått meg er at staten har et effektivt apparat til å bygge ut omsorgstjenester hvis den vil, og vi har lojale kommuner som stort sett gjør det staten ber dem om – så lenge det følger penger med.
Han er heller ikke veldig urolig for at framtidens eldreomsorg vil føre til større klasseskiller.
– Norge er et likhetsorientert land. Hvis man får en utvikling mot større forskjeller, vil det være massive krefter som vil holde igjen og forsøke å moderere en slik utvikling, sier Romøren.
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
FAKTA: Eldrebølgen
Mens det i 1950 bare var vel 8 prosent som var 67 år og over, er dagens andel nesten 15 prosent. I årene framover, når de store etterkrigskullene blir pensjonister, vil denne andelen øke ytterligere, til nesten 18 prosent i 2030 og 21 prosent i 2050.
Aldringen forventes å bli mye sterkere i distriktene enn i byene. Andelen barn og unge under 15 år vil fortsatt synke, til om lag 17 prosent i 2050.
I perioden 2020-2030 vil antallet eldre over 80 år fordobles.
SSBs befolkningsframskriving viser at hver femte person i Norge vil være 70 år eller eldre i 2060. Til sammenligning er bare hver niende person fylt 70 i dag.
I 2060 kan pleie- og omsorgstjenesten ha behov for nesten 100.000 flere årsverk enn dagens 133.000. Behovet blir enda større hvis gjennomsnittlig levealder øker mye.
Kilde: SSB
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin