Jens Marius Sæther, Dagsavisen

Før stortingsvalget skrev omsorgsforsker Einar Vetvik flere debattinnlegg der han etterlyste mer politisk debatt om eldrebølgen. I ett av innleggende skrev han: «Nå er det alvor, bølgen er her allerede, selv om toppen ennå ligger noe fram i tid. Men poenget er at vi allerede er for seint ute med mange tid- og ressurskrevende tiltak.»

I perioden 2020–2030 er det ventet at antallet eldre over 80 år vil øke med 50 prosent. Det bekymrer Vetvik, som sammen med Per Gunnar Disch, nylig publiserte rapporten «Retorikk og realiteter». I rapporten slår de fast at bemanningsmangel og underdekning av omsorgsboliger allerede er et stort problem i kommunene, og at det også er stor mangel på frivillige. Vetvik påpeker at det har skjedd i en periode hvor gruppen over 80 år har vært stabil.

– Det er store variasjoner, men samlet sett er situasjonen i dag meget bekymringsfull i mange kommuner. Økonomiproblemer, budsjettkutt og beinhard rasjonering av tildeling av tjenester og plasser er veldig utbredt. Bildet er preget av så stor ulikhet mellom kommunene at det kan gi grunn for «velferdsmigrasjon», sier Vetvik.

• Åge (76) hadde levende spyfluelarver i såret da han døde. NB! Sterke bilder

Bemanningskrise

For en uke siden skrev Dagsavisen om sykepleiermangelen ved sykehjemmene i norske kommuner. Sykepleierforbundet mener situasjonen blir mer og mer prekær.

– Personellmangel er ett av de store problemene i kommunene både i dag og i et beredskapsperspektiv. Det gjelder ikke bare sykepleiere, men også hjelpepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og andre, sier Vetvik.

Vetvik mener avstanden mellom hva politikerne kommuniserer om tilstanden i eldreomsorgen og de faktiske forhold er urovekkende stor. I rapporten skriver forskerne at klasseskillene mellom eldre vil øke. De begrunner det med at det vil skje en større overføring av oppgaver fra det offentlige til markedet og sivilsamfunnet.

– Vi mener at manglende behovsdekning i det offentlige systemet er den viktigste grunnen til at det vil skje. Når folk får avslag på søknader eller får knapt tilmålte ytelser, vil de med stor kjøpekraft og gode ressurser i familien etterspørre tjenester fra annet hold. Det vil skape et økende behov for markedsbaserte tilbud. I de store byene vil dette markedet bli stort nok til å gi økt lønnsomhet, sier Vetvik og legger til:

– Gjennom våre analyser har vi funnet at det er grunn til å anta at denne utviklingen vil skyte fart etter 2020 når eldrebølgen øker i omfang. Hvilken kommune du bor i og hvor mye penger du eller din familie har til å kjøpe privat omsorg, skaper allerede i dag store forskjeller.

Forskeren mener denne utviklingen ikke kan stoppes.

– Trenden er en effekt av nyliberalismen og New public management som har gjort seg gjeldende i mer enn 20 år. Men vi tenker at trenden kan modereres og styres på en slik måte at det kommersielle innslaget blir mer begrenset, og at den ideelle og familiebaserte omsorgen får en bredere plass.

Vetvik synes ikke at det er utelukkende negativt at private aktører og frivillige organisasjoner blir viktigere i framtidens eldreomsorg.

– Vi antar at et bedre samspill mellom offentlig sektor og sivilsamfunnet kan gi bedre løsninger for alle. Et økt tilbud med større muligheter til å få gode helse, pleie og ikke minst omsorgstjenester er en fordel. Men problemet med en svekket offentlig sektor er at det fortsatt er store ulikheter mellom ulike grupper i Norge. Og vi er redd for at de svakeste vil få et tilbud som har lavere kvalitet enn det du kan kjøpe på markedet, sier Vetvik.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Optimister

Kåre Hagen, leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er langt mindre bekymret enn Vetvik.

– Jeg tror ikke det vil oppstå et kjempemarked for private tjenester. Og hvor problematisk er det egentlig at de rikeste har det bedre også når de blir eldre? Jeg er mer opptatt av at man får utviklet tjenester som alle nyter godt av.

Hagen opplever at kommunene planlegger ulikt for hvordan de skal møte eldrebølgen.

– De progressive ser på hvordan man kan utvikle tjenester i samspill med ny teknologi, pårørende og frivillige. Kommunene som tenker tradisjonelt, er mer opptatt av å gjøre framskrivninger på hvor mange sykehjemsplasser kommunen vil trenge. En sykehjemsplass koster én million kroner i året. De som kun ser på sykehjemsplasser får urealistisk høye budsjetter.

Han mener teknologiutviklingen innenfor helse- og omsorgssektoren både vil frigjøre mye arbeidskapasitet for helsepersonell og føre til at sykehjemsoppholdene blir kortere framtida.

– Ny teknologi skaper trygghet og vil føre til at eldre kan være selvhjulpne lenger. Det vil korte ned tida eldre blir boende på sykehjem. Da vil ikke kostnadene se så urovekkende ut, sier Hagen og legger til:

– Jeg ser kjempestore oppgaver, men jeg ser også løsninger på de oppgavene. Og vi har fortsatt tid til å prøve ut ulike løsninger.

Professor emeritus Tor Inge Romøren, som har drevet med aldersforskning i flere tiår, er heller ikke like bekymret som Vetvik.

– Jeg tror vi er rimelig godt forberedt i den forstand at disse spørsmålene har vært drøftet lenge. Det som har slått meg er at staten har et effektivt apparat til å bygge ut omsorgstjenester hvis den vil, og vi har lojale kommuner som stort sett gjør det staten ber dem om – så lenge det følger penger med.

Han er heller ikke veldig urolig for at framtidens eldreomsorg vil føre til større klasseskiller.

– Norge er et likhetsorientert land. Hvis man får en utvikling mot større forskjeller, vil det være massive krefter som vil holde igjen og forsøke å moderere en slik utvikling, sier Romøren.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside