JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sayed (16) har ventet i 17 måneder på asylintervju

– Det er veldig tungt å vente. Jeg spiser, sover og venter, sier Sayed.
TRIVES: Sayed (16) trives i Norge og håper på et trygt liv her. Han har vært i landet siden januar 2016, men er ennå ikke innkalt til asylintervu.

TRIVES: Sayed (16) trives i Norge og håper på et trygt liv her. Han har vært i landet siden januar 2016, men er ennå ikke innkalt til asylintervu.

Nadia Frantsen

anne@lomedia.no

– Jeg har det bra i Norge, men det er veldig tungt å vente, sier Sayed (16) fra Afghanistan.

Han snakker godt norsk etter å ha vært i landet i ett år og snart seks måneder. Vi omtaler ham med fornavn etter avtale med vergen hans.

Høyre og Frp får ikke gjennomslag for trygdekutt til flyktninger

Sayed var knapt fylt 15 år da han registrerte seg hos politiet i Oslo 11. januar 2016. Siden mars samme år har han bodd på Hemsedal statlige asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere i Hemsedal.

I august flytter han til et nytt mottak på Modum, fordi mottaket han nå bor på legges ned.

Har purret

Mottaksleder Gry Herland har purret på UDI flere ganger. Hun mener den lange ventetiden for asylintervju ikke er holdbar. Nå er gutten blitt lovet intervju innen fire uker.

– Det er en enorm mental slitasje. Saken begynner egentlig når intervjuet er gjort. Det betyr at Sayed har vært i landet i 17 måneder uten at saken engang har begynt. UDI har uttalt at de sårbare gruppene skal prioriteres, men det ser vi ikke i praksis, sier Herland.

Etter det hun kjenner til, er dessverre ikke Sayeds sak unik.

LEDER MOTTAK: Gry Herland har drevet asylmottak i åtte år. Denne våren har hun vært på Stortinget tre ganger for å skrike ut om rettighetene til enslige, mindreårige asylsøkere.

LEDER MOTTAK: Gry Herland har drevet asylmottak i åtte år. Denne våren har hun vært på Stortinget tre ganger for å skrike ut om rettighetene til enslige, mindreårige asylsøkere.

Nadia Frantsen

– Å være død men likevel gå og puste. Slik er det å være papirløs

Prioriterer de yngste

Avdelingsdirektør i UDI, Hanne Merete Jendal erkjenner at det har vært lang saksbehandlingstid på søknadene for enslige mindreårige, særlig for de eldste i gruppen, de mellom 15 og 18 år som bor i mottak og ikke i omsorgssentre.

– Det er fordi vi har prioritert de yngste først, sier hun.

Hun sier til Fontene at det er vanskelig å gi et godt og beskrivende tall på ventetiden til asylintervju.

– Vi kan gi tall på hvor lenge de som har blitt intervjuet har ventet, men det sier ikke noe om hvor lenge de som venter nå må vente, understreker hun.

De som er intervjuet har ventet i snitt 210 dager fra saken ble registrert til intervju.

I dag venter 797 asylsøkere på å bli intervjuet. Av disse er 320 fra Syria, og de fleste av dem gjennomgår en utvidet registrering hos Politiets utlendingsenhet (PU) og blir ikke intervjuet.

– Om vi ser bort fra søkere fra Syria, er ventetiden til intervju for resterende 477 personer på 82 dager, sier Jendal.

UDI: Hanne Merete Jendal, avdelingsleder i UDI erkjenner at det har vært lang saksbehandlingstid for flere unge asylsøkere, fordi enslige asylsøkere under 15 år er blitt prioritert foran gruppen 15-18 år.

UDI: Hanne Merete Jendal, avdelingsleder i UDI erkjenner at det har vært lang saksbehandlingstid for flere unge asylsøkere, fordi enslige asylsøkere under 15 år er blitt prioritert foran gruppen 15-18 år.

UDI

– Destruktivt

Gry Herland ved mottaket Langeset i Hemsedal uttrykker at ventetiden er noe av det mest destruktive som finnes.

– Det å gå og vente dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned bryter ned mennesker både mentalt og fysisk. Det kommer til utrykk i apati og aggresjon, dårlig søvnmønster, høyt konfliktnivå og mistillit til at systemet virker som det skal. Det oppleves utrolig urettferdig for den enkelte, og for meg er det en utfordring å forsvare UDI lojalt. For oss som jobber med dette blir hverdagen enda mer krevende, og det gjør vondt å se hvordan ventetiden ødelegger mennesker, sier hun.

LO vil jobbe for at papirløse flyktninger får arbeidstillatelse

Liker ikke Norge lenger

Sayed er fra bygda utenfor Kabul og forteller at han har to brødre, en søster og foreldre igjen i Afghanistan. Han sier at han flyktet alene til Norge og at han har fått venner fra Afghanistan i Norge.

– Jeg ble kjent med to venner, de har hatt asylintervju for fem måneder siden og en av vennene mine har fått opphold i kommune. Jeg håper på det samme. Jeg vil ha et trygt liv, sier han.

Han sier han blir trist av å høre om alle de afghanske guttene som myndighetene vil sende tilbake.

– Jeg er ikke så glad i Norge lenger på grunn av dette. Vi blir tilbudt penger for å reise tilbake til Afghanistan frivillig, men vi trenger ikke penger. Vi trenger trygt liv, sier 16-åringen.

Herland forklarer at den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM bistår asylsøkere som går med på frivillig assistert retur. Beløpet de tilbys har økt fra 25 000 kroner til 42 000 kroner. I tillegg tilbys omsorgspersoner som tar imot dem 10 000 kroner. Organisasjonen IOM samarbeider med UDI om dette.

– Jeg er ikke interessert i pengene, jeg vil ha asylintervju, gjentar Sayed.

AFGHANISTAN: Sayed bor på mottak med andre gutter fra Afghanistan. De bekymrer seg over alle dem som får avslag på asylsøknadene og sendes tilbake.

AFGHANISTAN: Sayed bor på mottak med andre gutter fra Afghanistan. De bekymrer seg over alle dem som får avslag på asylsøknadene og sendes tilbake.

Nadia Frantsen

Stor belastning

Sverre Thoresen er verge for Sayed. Han mener det er umenneskelig at det skal ta så lang tid før saken kommer i gang, det skaper stor frustrasjon. Som verge har han henvendt seg flere ganger både til mottakslederen og til UDI for å presse på saken.

– Det er utrolig lenge å vente i uvisshet. Lang ventetid er ikke bra, og i tillegg kommer belastningen med de massive avslagene på asylsøknadene fra enslige mindreårige afghanske gutter. Sayed ser rundt seg at mange gutter på hans egen alder får avslag. Han kjenner på usikkerheten og bekymringen for å få avslag og bli sendt tilbake til Afghanistan når han fyller 18. Det er et stort press å leve med denne usikkerheten, sier Thoresen.

Stort etterslep

Grunnen til den lange saksbehandlingstiden skyldes den store asylankomsten i 2015. Av de 31 150 asylsøkere som totalt kom i 2015, var 5480 barn og unge.

– Sayed var knapt 15 år da han registrerte seg hos politiet. Han er ennå ikke innkalt. Er det ikke slik at denne gruppen asylsøkere skal prioriteres?

– UDI hadde ikke nok saksbehandlere til å behandle de mange asylsøknadene som vi fikk inn. I 2016 ansatte vi mange nye saksbehandlere. Men selv om saksbehandlingskapasiteten nå er god, tar det tid å komme tilbake til en normalsituasjon. Situasjonen bedres gradvis, men fremdeles venter en del på vedtak. Vi vet at det er tungt for ungdommene å vente lenge på svar, og vi jobber hardt med å behandle asylsøknadene til alle som har kommet til Norge og søkt, sier Jendal.

Av alle søkerne som kom i 2015, har 98 prosent fått svar.

– I løpet av juni regner vi med at vi har behandlet de aller fleste søknadene fra 2015 og at vi har startet på behandlingen av søknadene fra 2016. Deretter vil vi behandle sakene fra 2017, forsikrer Jendal.

Hun legger til at det så langt i 2016 og i år har kommet svært få asylsøkere til Norge og at de som er nyankomne nå trolig vil få en mye kortere ventetid enn de som har ventet lengst i dag.

Warning
Annonse
Annonse