ASLAK BODAHL / ANB

– Regjeringen skulle forenkle Norge og få ned tallet på byråkrater. Nå ser vi at det går helt motsatt vei, og det er en villet politikk, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Store vinnere

Senterpartiets leder påstår at regjeringen byråkratiserer med vilje og overlater sentraliseringen til direktoratene. Det omtaler han som «politisk feighet».

– Ved å flytte makten fra folkevalgte, blir også konsekvensen økt byråkratisering, sier Slagsvold Vedum, og bruker den mye omtale kommunereformen som eksempel.

– Bedre tjenester uteblir og vanlige folk taper. Her er det regjeringens innleide konsulentbyråer og byråkrater som står igjen som de store vinnerne, mener Sp-lederen.

Voldsom økning

Aftenposten-tall som Sp bruker, viser at byråkratiet vokser under regjeringens ledelse. Antall ansatte i Skattedirektoratet har økt med 48 prosent – fra 302 i 2013 til 461 i 2015.

I samme periode har ansettelsesveksten i Politidirektoratet gått fra 182 til 278 - en økning på 53 prosent. For Helsedirektoratet er økningen på 24 prosent - fra 747 til 927 ansatte i perioden 2013-2015.

– Det har blitt over 1.500 flere byråkrater siden regjeringen tok over i 2013, sier Vedum.

– Summene som kommunereformen beløper seg til, burde vært brukt på eldreomsorg, skoler og et bedre nærmiljø i både bygd og by, sier han.

Færre lokalsykehus

Vedum mener helseminister Bent Høie (H) legger ansvaret over på helseforetakene og helsebyråkratene fordi «han ser at en nedleggelse av et sykehus er en upopulær beslutning».

– Høie sier at det er faglige vurderinger i helseforetakene som avgjør lokalsykehusenes framtid. Ansvaret flyttes fra politikere til byråkrater, selv om Høyre gikk til valg på å fjerne foretaksmodellen, sier han.

Støtter nytt system

Ifølge statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunaldepartementet vil større kommuner vri mer ressurser fra administrasjon til tjenester.

– Det er også dette det nye inntektssystemet støtter opp om. Vi kan også redusere statlig tilsyns- og kontrollvirksomhet. Det bidrar til mindre sentralisering, ikke mer, sier han til ANB.

– Vi satser mye på å effektivisere staten. Avbyråkratiseringsreformen bidrar til løpende effektivisering og frigjør ressurser til nye mål. Over tid vil det ha betydelig effekt, sier Chaffey.

– Reduksjonen i driftsbudsjettene frigjør årlig om lag én milliard kroner. Dette er penger som kan brukes til å styrke velferdstjenester eller bidra til investeringer i ny vekst, mener statssekretæren.