SISSEL M RASMUSSEN

sissel@lomedia.no

REPORTASJE: 06:15: Kari Åsvestad (52) møter på Gardermoen. Hun har stått opp kvart på fem i dag, mandag morgen. I de bakre gemakker – i SAS’ crewområde skal flightplaner og værforhold sjekkes. Første flyavgang er 07.10. På dagens crewliste står det at hun skal fly med en annen kaptein, Martin Boxill (57), med lenger erfaring enn henne, som betyr at hun skal fly på styrmannsplass i dag.

De hilser, småprater, sjekker vær og føreforhold. Felles irritasjon over internettforbindelsen til Ipaden hvor all informasjon hentes fra i det nye systemet. Hun laster inn det siste været.

– Ingenting er så gammelt som gammelt vær, sier flykaptein Åsvestad, som liker å bryne seg på «Tor og Odin».

Vintermørket, stormene og turbulensen er langt unna. Martin Boxill er fornøyd med at det er vinter bare halve året. Det er sol og høytrykk over Norge nå. «A walk in the park».

Storfamilien i SAS

De virker som gamle kjente. Praten flyter lett. Blide, imøtekommende, velvillige. Har de har flydd sammen før, kanskje én gang? De har nok møttes i gangene. Kari har flydd for SAS i 25 år, de siste 9 åra som kaptein. Martin - i 30 år. Alle er visst på fornavn, også crewet i kabinen, som vi treffer om bord i maskinen. Kari og Martin skal tilbringe dagen sammen i cockpit, i morgen drar de i hver sin himmelretning.

Ingen glamour

Glansdagene er definitivt over. Riktignok skinner de fire stripene i sølv, men det er den eneste glamouren som er tilbake. Pilotenes hverdag er alt annet enn 80-tallets glade dager, med mye fritid, god lønn og fester mellom vaktene. Cowboybransjen er way back.

07.10: Martin Boxill stod opp kvart på fire. Han satset på frukt på bakrommet, men den gang ei. Han venter ivrig på kaffe og frokost etter takeoff på dagens første flight: SK 4007 til Stavanger. De sliter med «pilotmage» - uregelmessige måltider og fordøyelsesproblemer. Og «pilotrygg» som de kaller ryggsmertene, resultatet av å sitte fastspent i et sete, store deler av dagen. Treningstid er mer teori enn praksis.

– Når skal jeg trene, undrer Martin, med 10 timers arbeidsdager og 10 timers hviletid?

Faste prosedyrer

Både før og under avgang er det mange faste prosedyrer som gås gjennom. Hvert selskap har egne regler og rutiner, og kaptein og styrmann har forskjellige oppgaver. Det er uvant for kaptein Kari å sitte på høyre side i styrmannstolen. Rutinene sitter ikke like fast i fingrene. SAS utnytter kapasiteten og benytter kapteinene som annenflyger på styrmannsplass. Begge dagens piloter er kapteiner på SAS sine Boeing 737. Sertifikatet gjelder normalt kun for én flytype. Å bytte selskap er lite aktuelt, siden du da starter på begynnerlønn igjen.

08:05: Det er ikke lang tid for pauser i lufta. Det går i ett. Vel oppe, så en halvtime før landing begynner nedstigningsprosedyrene. De mottar høyden fra tårnet på bakken, stiller inn umiddelbart. Vi lander med god margin. «Brake on» – «Checked».

25 minutter senere skal SK4010 ta av igjen, tilbake til Oslo. En av pilotene må ut og sjekke flyet visuelt før avgang. Bestille mer drivstoff om nødvendig. Dét er det piloten som bestemmer. Lastepapirene – Load sheet – kommer tikkende inn. Vekt og balanse sjekkes.

– Boarding completed. 66 passasjerer, 57 bak, ingen små. Martin tar imot beskjeden fra purseren med et smil. Vi letter på tid.

– Nå er det bare sekunder til kaffen kommer, smiler flykapteinen.

10:25: Å ha en hel time til neste flight hører med til sjeldenhetene, ifølge Kari. Neste «leg» – internsjargong for strekning – går til Manchester. To timers flytur. Det betyr varm frokost.

– Vi spiser når vi får mat, men det blir svært uregelmessige måltider, og vi vet ikke hva slags mat vi får. På en tur til Amsterdam fikk jeg den mest himmelske biffen jeg noen gang har smakt, minnes Kari, men hun klarte bare én bit. Det ble umulig med biff til frokost klokka halv ni.

Øresus og søvnmangel

Vi er tilbake i Oslo. Klokka er 15:00. Siste leg står for tur, Oslo – Trondheim. De begynner å bli slitne av dagen. I går var Kari på jobb kl. 05.10 og fløy tur-retur Oslo – Samos, Hellas. En av de vanskelige flyplassene i Europa. I morgen skal hun prøve å snu rundt på døgnrytmen. Da starter hun kl. 15.00 og lander fra London 22.40. Søvnproblemer er vanlige, fordi vaktene er så uregelmessige. Ingen av de to jobber fulltid. Kari Åsvestad har en 80 prosent stilling og Martin Boxill 75 prosent. Begge sliter med tinnitus.

– Det er nok. Jeg klarer ikke mer enn det, sier Martin.

Kari er enig. Hun vet ikke hvor lenge hun klarer å jobbe 80 prosent. Øresusen blir verre med stress og søvnmangel.

Både tinnitus og søvnproblemer er kjente lidelser blant pilotene. Martin Boxill fikk øresus etter å ha flydd den nye Boeing 737 i ett år. Det er nesekonstruksjonen på flyet som skaper ekstra mye støy. De sitter i 86 desibel støy under flyvning.

Det går en grense

– Regelverket i USA er nå langt strengere enn i Europa. Etter frislippet på 80-tallet skjedde flere stygge ulykker. Problemet er fatigue – en trøtthet som kommer sigende etter lang tid uten nok hvile og mulighet til å ta seg inn igjen. Vi venter bare på at ulykkene kommer her, sier Kari Åsvestad.

Under de felles EU-reglene kan pilotene jobbe opp til 60 timer per uke. Etter en slik økt har de krav på 36 timer fri. SAS-pilotene har en 47,5 timers uke, men kan gå opp til 60 timer ved forsinkelser. EU-reglene er ment som de ytterste rammene, men selskapene utnytter regelverket maksimalt.

Kari Åsvestad fraråder kvinner å bli piloter under dagens regime.

– Dessverre. Manglende jobbsikkerhet og svært vanskelig sosialt, med lange vakter og én frihelg i måneden, gjør det vanskelig.

Morsomt tross alt

Det mangler ikke på svartmaling av flybransjen for tiden. Konkurransen med lavprisselskapene, der pilotene ikke får mat og må kjøpe kaffen sin sjøl. Pilotene har like mye i lønn som for ti år siden, bare med lengre dager, mindre fri og mer stress. Så hvorfor holder de ut? Fordi de elsker å fly.

– Fordi det er en utfordrende jobb. Vi har utrolig mange fantastiske kolleger. Du blir en nomade. De er samstemte. Martin Boxill har sitt eget lille toseters fly på Rygge. Kari Åsvestad fikk styre småflyet til faren, fem år gammel. Fra da av visste hun hva hun skulle bli når hun ble stor. Hun skulle bli flykaptein og styre de store sølvfuglene. Og slik ble det.

17:15: Siste destinasjon nådd for i dag. De hilser. Takker for turen. Dagens tredje kabinbesetning skal tilbake til Oslo. Pilotene drar til forskjellige hotell, et for lengre opphold, et for tidlige avganger – valgt av SAS.