ANNE SIRI RENÅ (tekst)

anne.siri.rena@lomedia.no

DIMITRIS NAVRIDIS (foto)

navridis@yahoo.gr

Sensommerlufta ligger klam inne i det store postkontoret i havneområdet Pireus utenfor Athen. Bak skrankene sitter to kvinner bøyd over folks strømregninger og skattesedler.

Foran dem venter kunder i hopetall; da kølapp nummer 824 trekkes, betjenes kunde nummer 730. Kundemottaket stenger 20.30, og nå nærmer viseren seg faretruende stengetid.

De ansatte kan bare glemme å dra hjem når arbeidsdagen er over.

Motivatoren

Plutselig kommer to kunder med krøllete kølapper fram til skranken, de snakker høyt, nesten roper at nå har de ventet «uanstendig lenge».

Kontorsjef Konstantinos Arvanitakis farer til og roer gemyttene. Kundene rykker tilbake i køen, og med ett er alt stille igjen. Ifølge Arvanitakis uvanlig stille, for mangel på betjening ved greske serviceinstitusjoner er en daglig realitet. Og det provoserer.

– Hva sier du til fortvilte kunder?

– Jeg lytter og forklarer. Dette er et sted for å finne løsninger, ikke lage bråk. Mange av dem som kommer hit har store problemer i familien og på jobben. Ja, om de har en jobb. Jeg må være rolig og prøve å forstå, sier Arvanitakis, ansatt ved postkontoret i 31 år.

Nå går han med hastige steg videre for å hente vann i plastkopper til de to som betjener skranken, og som knapt har tid til å snu seg på stolen.

Postkontorets stab er halvert de siste fem årene, først og fremst ved at pensjonister ikke har blitt erstattet.

Cash was king

«Hvor stor madrass har du?» Dette er visstnok blant de nye, greske spøkene. Over én million bankkort ble utstedt i Hellas i løpet av en måned i sommer, ifølge nettavisa Enikos.

Kapitalkontrollen som ble innført, setter en maksgrense for uttak på 60 euro i kontanter per dag per person, men folk kan betale for seg med kort.

Likevel er det fortsatt svært mange som eksempelvis ikke bruker nettbank, og som går på postkontoret for å betale regninger. Under den nevnte madrassen kan de legge pengene som måtte bli til overs.

Krisesektorene

Mangelen på folk i offentlig sektor er skrikende, og verst er det innen helse og utdanning. Noe som påvirker alle.

Det er Antonis Klironomakis, internasjonal kontakt i det greske postforbundet, som har tatt oss med bak kulissene ved postkontoret. Her var han postmann og plasstillitsvalgt i mange år.

Fortsatt savner han sjøbrisen i ansiktet på sin daglige ferd med brev og pakker i havneområdet.

Selv om antallet ansatte i posten reduseres, lønna kuttes med 35 prosent og pensjonene er bortimot 40 prosent lavere enn før, er han likevel mest bekymret for helse- og utdanningssektorene.

Da det nye skoleåret startet i september, også for hans egne tvillinger på 16 år, var det stor lærermangel. Skoledagen blir derfor ofte forkortet med flere timer, og lærerne må undervise i fag de ikke er spesialisert i.

Les også: Hellas trenger de kloke hodene tilbake

Arbeiderrettigheter

Når mer enn én fjerdedel av den greske arbeidsstokken går ledig, må mange husholdninger støtte seg på pensjoner som den eneste sikre inntektskilden, skriver den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen Ituc på egne hjemmesider.

Organisasjonen har gått hardt ut mot Det internasjonale pengefondets (IMF) press mot långiverne i EU.

Pengefondet advarer nemlig mot å gi lån hvis Hellas ikke kutter pensjonene ned til laveste nivå. Det vil si 360 euro i måneden, noe som er under fattigdomsgrensen.

– Vi ber pengefondet om å avstå fra de tankeløse angrepene på greske arbeideres rettigheter, lønninger og pensjoner, uttaler Itucs generalsekretær Sharan Burrow.

Nei fra de offentlige

Hellas var et av landene som ble hardest rammet under finanskrisen, og krav fra långiverne, «troikaen» (se faktaboks), gjør at landet må gjennomføre en svært upopulær kuttpolitikk.

5. juli stemte grekerne nei til kreditorenes krav om nye innstramminger, men har likevel måttet godta mange av dem.

Adedy, fagforeningen for offentlig ansatte, var utad blant dem som sa et rungende nei i folkeavstemningen om avtalen. De oppfordret medlemmene til å demonstrere.

Avtalen innebærer blant annet høyere skatter, kutt i pensjonsordningene, og reformer i offentlig sektor.

– Vi skapte dette

Hva Antonis Antonakos i Adedy-ledelsen selv stemte i juli, da 61 prosent av befolkningen sa nei, har han ikke fortalt. Nå sitter han uansett med ambivalent mine på kontoret sitt og kommer med innrømmelser, ispedd sitater fra gamle, greske filosofer.

– Vi er ofre for en situasjon vi til en viss grad har vært med på å skape selv, sier Antonakos, som også er medlem av det konservative partiet Nytt demokrati. I ledelsen i gresk fagbevegelse sitter folk fra både høyre- og venstresiden i politikken.

Han nevner for høye lønninger og pensjoner, men sikter særlig til fenomenet klientelisme, en form for korrupsjon der viktige stillinger i offentlig sektor følger partiboka i takt med regjeringsskiftene.

Långiverne sier nå at de vil avpolitisere den greske staten og avskaffe systemet der folk får jobb på den måten.

Ellen Engelstad mener dette er bra. Hun er redaktør i Manifest Tidsskrift og skriver bok om venstrepartiet Syriza.

– Samtidig brukes det også som unnskyldning for å mistenkeliggjøre offentlig ansatte og sparke mange som fortsatt trengs, mener hun.

Stillingsvernet

I følge Engelstad ser «troikaen» på stillingsvernet som umoderne, og de vil fjerne det. De er ute etter å redusere arbeidstakernes rettigheter så det blir lettere å senke lønn og angripe andre goder.. Også Syriza mener at offentlig sektor må endres, men har ifølge Engelstad en annen medisin enn långiverne.

– De vil gjøre systemet mer transparent, og de vil integrere frivillig initiativ i staten. I tillegg er de inspirert av Skandinavia og Tyskland i kampen mot korrupsjon og skatteunndragelser og vil ha mye mer bruk av internett mellom byråkrati og befolkning,

– Kan noe godt komme ut av denne krisen?

Vi spør Antonis Antonakos, de offentlige ansattes representant.

– Det vil ta tid, men vi kan bli klokere, sier han, med et svakt smil om munnen.

Noe er på gang

Etter ett år som arbeidsledig i Hellas, mister du retten til offentlig helseforsikring. 2,5 millioner mennesker er nå uten denne forsikringen.

Tilfeller av tuberkulose og malaria har økt, og barn er særlig utsatt for feil- og underernæring. Det er knapphet på basisvarer som hansker, bomull og kateter ved sykehusene, og antallet leger og sykepleiere er kritisk lavt, skrev den britiske avisen The Guardian i sommer.

Også FN har delt sin bekymring for mat- og medisinmangelen i landet. Men alternativer til offentlige og private sykehus vokser stadig fram.

Storpolitikken påvirker enkeltpersoners liv på dramatisk vis, og mange av disse menneskene er nå med på å bygge opp noe nytt nedenfra – uten å ta betalt.

Frivilligheten blomstrer blant farmasøyter, leger, sykepleiere, gynekologer, psykologer og andre.

Rundt 50 såkalte solidaritetsklinikker har sett dagens lys i Athen og de nære drabantbyene siden 2012.

Den greske sjelen

– Å gi er noe som ligger i den greske folkesjela, sier Stavroula Hatzidimitriou.

Den pensjonerte sykepleieren jobbet 40 år ved et offentlig sykehus. Nå sorterer og plasserer hun donerte medisiner i hyller ved en liten solidaritetsklinikk i et rolig boligstrøk et stykke unna sentrumskjernen.

Hit kommer de «usynlige» i samfunnet, arbeidsledige grekere og immigranter. Klinikken er åpen alle ukedager og betjenes på omgang av 60 frivillige. De fleste av dem har helseutdanning, om lag halvparten er leger. De opererer ikke her på klinikken, men hjelper pasientene videre ved behov. Ellers kommer folk med psykiske problemer og stress. Hjertesykdommer, diabetes.

– Når du lever på poteter og spagetti kan diabetesen komme fort. Folk kjøper mat etter lommeboka, sier resepsjonist Georgia Koumparouli, ved klinikken.

Videre forteller hun stolt at et team fra akkurat denne klinikken nylig var på øya Chios for å hjelpe nyankomne flyktninger.

– I krisetider trenger vi hverandre, mener hun.

Vokser fram

Helseforskeren Vijoleta Gordeljevic har sett nærmere på fenomenet solidaritetsklinikker og er imponert.

– Flere av klinikkene gir også kreftbehandling, forteller hun.

Nå som velferdsstaten ikke klarer å levere, skjer det mye på grasrotplan, ikke bare innen helse. Det mobiliseres gjennom fri rettshjelp, folkekjøkken, innsamling og utdeling av mat og klær, hjelp til skolearbeid og mye annet. Direkte handel uten fordyrende mellomledd, fra bonde til forbruker, har også blitt mer og mer vanlig.

– Barn og eldre, alle, trenger håp, og det gir disse initiativene, mener sosialarbeider Theodorakopoulou Xhanti fra organisasjonen Solidarity Now.

Flere mener dette bare er starten på noe nytt, der folk isoleres mindre og tar mer ansvar for sin egen og hverandres situasjon.

Mot midnatt

Tilbake til heten på postkontoret. Inngangsdøra er stengt for nye kunder, men kø er det fortsatt. Betalt overtid får de ansatte bare ved helt spesielle anledninger. En ekstra fridag kan de forhandle seg fram til med ledelsen etter perioder med mye arbeid. Den greske posten, Hellenic Post, er fortsatt statlig eid.

– Vi kan ikke krysse den røde linjen, sier Antonis Klironomakis fra postforbundet og demonstrerer en usynlig grense med hendene.

Han snakker om de fagorganiserte på den ene siden, ledelsen på den andre. De ansatte har ikke mer å gi nå. Trøttheten tar dem, og de gjør feil på jobben.

Vi tar bakveien ut i Athen-kvelden, gjennom kjellerutgangen og en svær, fuktig garasje. Der treffer vi på Konstantinos Arvanitakis igjen. Kontorsjefen, vannbæreren, kunde-diplomaten. Han dytter en tralle foran seg.

– Om ti år vil alt være mye bedre! Sier vi.

– Ja, for våre barns skyld, svarer han, lar håndbaken dra svettelaget vekk fra pannen, smiler.

Det ble to og en halv times overtid for de postansatte denne kvelden også. Trolig uten tillegg.