SSB: Vanskelig å si om lavlønnstillegget vil utviske forskjeller
3.900 kroner i lønnsvekst betyr mye for hver enkelt av de lavlønte, men får lite utslag på det store bildet.
Sigrun Kristoffersen og Knut Grini i SSB la fram lønnsstatistikken for 2015 og 2016 på en pressekonferanse dagen etter at tariffoppgjøret i privat sektor var ferdig.
Helge Rønning Birkelund
helge@lomedia.no
– Selvsagt vil lavlønnsprofilen gjøre noe med lønnsstatistikken. Det vil jo gi et påslag i bunnen av skalaen. Og det er mange kroner for hver enkelt. Men det vil ikke bidra dramatisk på totalveksten, sier Knut Grini i Statistisk sentralbyrå (SSB) til LO-Aktuelt.
– Det løfter bunnen. Men bidraget på totalen blir moderat, poengterer han.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Lavlønnsprofil
Tirsdag kveld ble NHO og LO enige i mellomoppgjøret for privat sektor. Det ga 1.000 kroner i generelt tillegg til alle og ytterligere 3.900 kroner i tillegg til de som tjener mindre enn 407.265 kroner.
En av fem arbeidstakere drar nytte av lavlønnstillegget. Halvparten av alle som får lavlønnstillegget er kvinner
Onsdag la Statistisk sentralbyrå fram sin lønnsstatistikk med beregnet årslønn for 2015 og 2016. Den viser at en hotell- og restaurantarbeider i gjennomsnitt tjente 357.000 kroner i fjor. Ut fra årets tariffoppgjør vil det altså resultere i 3.900 kroner i økt årslønn.
En industriarbeider tjente i gjennomsnitt 452.517 kroner, og må klare seg med 1.000 kroner i tillegg etter årets oppgjør.
– Vil dette utviske forskjeller?
– Det er et godt spørsmål. Og vanskelig å svare på. Vi har ikke fasiten for hvor mye de som tjener mest vil øke sin lønn. Heller ikke hvilke trender som vil påvirke det, sier Grini.
De som tjener mest jobber innenfor bergverk og utvinning. De vil nok, lavlønnsprofil til tross, fortsatt tjene en halv million kroner mer enn hotellresepsjonisten også på neste års statistikk.
Om lavlønnsprofilen vil endre forholdet mellom kvinner og menn på statistikken, er også usikkert. Nå tjener kvinner 86 prosent av mannens lønn.
– Løfter du bunnen, løfter du kvinnen. Da vil også prosenten endre seg. Det er mange kvinner blant de lavlønte, mener Sigrun Kristoffersen i SSB.
• Sjekk om du får det ekstra tillegget på 3000 kroner etter lønnsoppgjøret
Solidarisk oppgjør
Den ferske lønnsstatistikken til SSB viser likevel at det ikke er blant de lavlønte hvor lønnsforskjellen er størst mellom kvinner og menn.
Forskjellene øker dramatisk i alderen 30 til 49 år. Forskjellen er størst blant heltidsansatte med høyere utdanning, høyere alder, høyt lønnede yrker og mannsdominerte yrker, slår SSB fast.
Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er lavest blant deltidsansatte, i kommunene, hos de med lavere utdanning, lavere alder og i lavlønte kvinnedominerete yrker.
Stistikken viser at kvinner og menn velger ulike yrker og ulike karriereveier.
Mimmi Kvisvik er forbundsleder i Fellesorganisasjonen, og er enig med LO-leder Gerd Kristiansen som mener det ble et solidarisk oppgjør, med en profil som treffer kvinnene.
Men i offentlig sektor er det ikke direkte sammenfall mellom lavlønn og likelønn.
– Et oppgjør alene er på langt nær nok for å gjøre noe med ulikhetene. Men dette oppgjøret er et tydelig signal om at man må ha oppgjør med en solidarisk profil. Utfordringen er hvordan man skal balansere lavlønn og likelønn, sier Mimmi Kvisvik.
I kravene fra representantskapet til LO ligger det krav om at årets tariffoppgjør både skal styrke lavlønnen, men også bidra til likelønn. Knyttet opp mot vår gruppe, er det ingen grupper som har større forskjeller mellom kvinner og menn enn hos de som har fire år med høyere utdanning eller mer. Likelønn får du ikke til bare med ett eneste lønnsoppgjør. Det har like mye med å gjøre hvordan vi verdsetter kvinnedominerte bransjer og hvordan du fordeler omsorgsoppgavene i samfunnet, sier Kvisvik.
Hun poengterer at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn starter når kvinner begynner å få barn og går ut i permisjon, og tar mye lengre permisjon enn menn.
