Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Støtten fra EL og IT Forbundet var ikke helt avgjørende for at jeg bestemte meg for å ta fagskolen, men det gjorde at jeg ikke trengte å spise middag hos mamma hver dag. Det holdt med én gang i uka, sier Kristine Wendt.

Wendt er elektriker. Hun tok seg ett år fri fra jobben for å kunne ta fagskolen. Til dette fikk hun støtte fra El og IT Forbundet gjennom etter- og videreutdanningsordningen, Elbus.

3D-modeller

Etter å ha tatt fagskolen kunne hun ha funnet seg plass på et kontor eller i en administrativ stilling. Men Wendt er glad i å jobbe ute, og hennes nye ekstrautdanning som BIM-teknikker er gull verdt for arbeidsgiveren, Caverion.

En BIM-teknikker jobber med modeller i 3D, tre dimensjoner.

– Jeg jobber nå på den nye tunnelen mellom Drammen stasjon og Kobbervikdalen, og her finnes det ingen 2D-tegninger, alt er i 3D-modeller, forteller Wendt. Da er det nyttig med egen utdanning innen dette fagfeltet.

Har ikke tid eller har ikke råd

Geir Ove Kulseth er forbundsleder i El og IT Forbundet som organiserer elektrikerne. Men selv om forbundet har i tariffavtalen at det skal gis fri til etter- og videreutdanning, er det ikke alltid like greit å få fri.

– Når det er dårlige tider, sier bedriftene at vi ikke råd. Når det er gode tider, sier de vi har ikke tid, forteller forbundslederen.

I 40 år, siden 1984, har elektrikerne hatt etter- og videreutdanning på dagsorden. I 1996 streiket de i åtte uker for kravet. De vant ikke streiken, men noe har de fått til.

Deler i to

Forbundet har et etter- og videreutdanningsfond på rundt 60 millioner kroner. Arbeidsgiverne betaler 0,35 prosent av lønnsmassen i bedriften til etter- og videreutdanning. Det gir bransjen årlig rundt 30 millioner kroner til formålet.

Denne potten deles i to. Halvparten går til arbeidsgivernes organisasjon NELFO, halvparten til EL og IT Forbundet.

Disse pengene finansierer etter- og videreutdanning for elektrikerne. Det var fra dette fondet Kristine Wendt fikk støtte.

200 får støtte

Mellom 150 og 200 elektrikere får årlig stipend. Det varierer litt fra år til år. Noen får stipend til å ta fagskolen. Elektrikere med gamle fagbrev får stipend til å ta oppfriskningskurs. Akkurat nå er det populært med to dagers kurs for montasje av solcellepaneler.

Forbundet bruker rundt 8 millioner kroner i året. Deltakerne får 2400 kroner per dag i tapt arbeidsfortjeneste. De som tar fagskolen, får betalt for 10 dager av skoleåret.

Staten må bidra

Etter- og videreutdanning blir et viktig tema i årets oppgjør. Fellesforbundet har krevd en kompetansereform. De vil ha inn i avtalen at det skal gis fri til etterutdanning. I tillegg ønsker de at staten skal bidra.

Forhandlingslederen i Norsk Industri, Knut E. Sunde, kommenterte kravet da forhandlingene startet, og stilte seg positiv til at de fikk på plass en etter- og videreutdanningsreform.

– Det er viktig for industrien at operatørene er oppdatert, sa han.

Stort lån

Kulseth er ikke med i disse forhandlingene, men følger nøye med i hva som skjer.

– Har du noen råd til leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum?

– Det er at folk må ha lønn, mens de tar etterutdanning, og da håper jeg at staten bidrar, sier Kulseth.

Selv om Kristine Wendt fikk støtte fra Elbus blir hun like vel sittende igjen med et stort lån. Hun måtte ta fullt lån fra lånekassa for å klare seg gjennom skoleåret.