Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Venstre gjør nok et utspill i striden rundt AFP i sitt alternative budsjettforslag. For å finansiere fjerningen av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på åtte milliarder kroner, vil Venstre i første omgang «ta» fire milliarder fra de statlige overføringene til AFP-ordningen.

På sikt vil Venstre avvikle hele det statlige bidraget til AFP.

Partiet mener AFP har gått fra å være en målrettet ordning som skulle treffe sliterne i arbeidslivet, til å bli en generell tilleggspensjon for arbeidstakere over 62 år som har tariffavtale og hvor staten tar minst en tredjedel av kostnadene.

«Hvis AFP skal videreføres, bør det være som en ren avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver uten statlig bidrag», heter det i partiets program. 

– Et angrep på arbeidsfolk

Til Politisk Kvarter i NRK tirsdag sa første nestleder og finanspolitisk talsperson i Venstre, Sveinung Rotevatn, at det skal lønne seg mer å jobbe. 

– Vi foreslår endringer i pensjonssystemet. Vi vil ta bort det statlige bidraget til AFP – som jo er en tilleggspensjonsordning som gir stort sett alle mulige feil insentiver, som gjør at folk går av tidlig og som i tillegg er urettferdig, sa Rotevatn. 

LOs andre nestleder, Steinar Krogstad, mener dette er nok et angrep på arbeidsfolk fra Venstre sin side. 

– AFP er en viktig del av pensjonen til en rekke ansatte i privat og offentlig sektor. Det Venstre gjør er usosialt og vil øke forskjellene mellom folk ytterligere, sier Steinar Krogstad til FriFagbevegelse. 

For 12 år siden

Krogstad beskylder Rotevatn for ikke å vite hva han snakker om, når Venstre-toppen sier at AFP bidrar til at folk går av tidlig.

– Det er 12 år siden AFP sluttet å være en ordning som bidro til at mange sluttet tidlig. Da ble den endret. Det er pinlig at en tidligere statsråd ikke har fått med seg endringen i AFP, sier Krogstad. 

Krogstad viser både til Pensjonsutvalgets innstilling og til forskning utført av Frischsenteret.

I «NOU 2022:7 Et forbedret pensjonssystem» slår fast at yrkesdeltakelsen blant eldre arbeidstakere har økt etter pensjonsreformen.

Arbeidstakere i privat sektor med AFP fikk «den største endringen i insentivene til å jobbe lenger», heter det i rapporten. «Flere undersøkelser viser at arbeidstilbudet i denne gruppen har økt markert etter pensjonsreformen», heter det videre.

Forskerne Asbjørn Goul Andersen, Simen Markussen og Knut Røed ved Frischsenteret vurdert virkningen av fleksibelt uttak og levealdersjustering.

I en studie fra oktober 2021 viser forskerne at dersom man sammenlikner årskullene 1946–1947, som var de siste som fullt ut hadde den gamle AFP-ordningen, med årskullene 1949–1950, som var de første som kunne ta ut fleksibel pensjon fra 62 år, så økte antall timeverk med 42 prosent i alderen 62-66 år.

Solid forskning

– Selv om yrkesaktiviteten blant eldre har økt etter pensjonsreformen, er det i første rekke avviklingen av den gamle AFP-ordningen i privat sektor som så langt har gitt en tydelig vekst i avgangsalderen. Omleggingen av AFP er den viktigste grunnen til at mange nå står lenger i jobb, sier Krogstad.

AFP gir en mulighet for de som trenger å gå av tidligere. Den muligheten er det viktig å ta vare på for å beholde oppslutningen om pensjonsreformen, mener LO.

– I stedet for å fjerne AFP, ønsker LO å gjøre den mer rettferdig og sørge for at flere ansatte i privat sektor får mulighet til å gå av med avtalefestet pensjon, påpeker LOs andre nestleder. 

Han mener Venstre skaper utrygghet om ordningen. Det gjør at LO blir bekymret for at en fremtidig borgerlig regjering vil kutte i pensjonene til arbeidsfolk om de får muligheten til det, påpeker Krogstad.  

Ap: – Stikker fra regningen

Per Vidar Kjølmoen er ny fagligpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget. 

Han mener Venstre med dette forslaget stikker fra regningen og ødelegger den norske modellen. 

– Folk vil få dårligere pensjon. NHO og LO er enige om at politikken ikke skal blande seg inn. Men det gjør Venstre her, når de sier at staten ikke skal ta en like stor del av regningen. Dette er avtalefestet, og nå vil partiet at staten stikker fra regningen, sier stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen (Ap) til FriFagbevegelse.

Han mener også at utspillet til Venstre ikke er mulig å gjennomføre. Staten har forpliktelser til de som allerede er i ordningen, poengterer Kjølmoen.

– Dette er årets kjipeste julegave fra Venstre. De tar pensjonen fra vanlige folk for å gi skattegaver til dem som allerede har mest. Det viser igjen hvor stor forskjell det er mellom Arbeiderpartiet og et stadig mer høyreorientert Venstre, mener Kjølmoen.

Rotevatn slår tilbake

Sveinung Rotevatn (V) synes argumentet om at politikerne ikke skal blande seg inn, er tynt.

– Jeg ville forstått det dersom AFP kun var finansiert av partene i arbeidslivet selv. Men det er jo ikke tilfelle. Staten tar en stor del av regningen. Og for tiden driver LO sterk lobbyvirksomhet for at staten skal ta en enda større del av regningen. Så å late som at dette ikke har noe med politikk å gjøre, er å tilsløre realitetene, sier Sveinung Rotevatn til FriFagbevegelse.

Han poengterer at Venstres forslag nettopp går ut på at politikerne ikke lenger skal ha noe med dette å gjøre, og at partene i arbeidslivet får fullt herredømme og finansieringsansvar for ordningen selv.

– Så dersom LO er bekymret for at politikerne blander seg inn i AFP-ordningen, bør jo vårt forslag bli tatt imot med åpne armer, hevder Rotevatn.

Han påpeker at Venstre er mot at staten skal finansiere AFP-ordningen.

– Ordningen har en urettferdig utforming og gir rettigheter for drøyt halvparten av oss, men delfinansieres av alle arbeidstakere med flere milliarder hvert år over statsbudsjettet. Det er rett og slett ikke rettferdig. I tillegg skaper ordningen betydelige utfordringer for jobbskifter mot slutten av karrieren, som går mot både arbeidslinjen og ønsket om å inkludere seniorer i arbeidslivet, sier Sveinung Rotevatn til FriFagbevegelse.

Han tilbakeviser også Krogstads henvisning til forskningen.

– Omleggingen av AFP-ordningen etter pensjonsreformen har gjort at ordningen i mindre grad enn tidligere presser folk ut av arbeidslivet tidlig. Det skulle jo bare mangle. Men fortsatt står folk lenger i arbeid uten AFP-ordning enn med.

– Uansett er ikke det så relevant for den prinsipielle innvendingen om at det er urettferdig at noen nyter godt av en pensjonsordning som alle andre er med på å finansiere, sier Rotevatn.

Om partene i arbeidslivet har tro på AFP-ordningens positive effekter og mener den er et viktig gode, står de fritt til å videreføre ordningen og finansiere den gjennom et spleiselag mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, sier Sveinung Rotevatn til FriFagbevegelse.

Uenighet i LO: Dette handler AFP-striden om. 14 spørsmål og svar