Lei dyre ordninger og skyhøyt fravær:
Virke vil kutte i sykelønna
Den norske sykelønnsordningen er for dyr og fører til det høyeste fraværet i OECD. Nå krever Virke endring.
Leder for arbeidslivspolitikk i Virke Inger Lise Blyverket. Foto: VIDAR RUUD / NTB scanpix
VIDAR RUUD / NTB scanpix
stian.fyen@anb.no
– Jeg er bekymret for at partene bak avtalen på mange måter har pålagt seg selv en taushetsplikt rundt en så viktig debatt. Selv Nav har tatt til orde for at ordningene bør utredes og ses i sammenheng med andre ordninger, sier direktør for arbeidsliv i Hovedorganisasjonen Virke, Inger Lise Blyverket, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Neste år skal Inkluderende Arbeidsliv-avtalen reforhandles. Avtalen er inngått mellom partene i arbeidslivet og staten for å få ned sykefraværet og få flere inn i arbeidslivet. Men så langt har den fungert dårlig. Sykefraværet i Norge har ligget stabilt på omtrent 6 prosent.
• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor
Arbeidsgivers ansvar
Nå mener Virke at det må settes i gang en grundig debatt om sykelønnsordningene i Norge før avtalen skal reforhandles i 2018. Noe må gjøres, mener de.
Det er særlig to punkter Virke nå vil ha på bordet: Arbeidsgiverfinansiering og ytelser til syke.
– I dag bærer arbeidsgiver det hele og fulle ansvaret for de første 16 dagene. Kan hende bør vi redusere denne perioden i bytte med et større ansvar ut over i sykefraværsløpet. Det kan bli et insentiv for å få arbeidstakere med langtidsfravær tilbake i jobb og må sees i sammenheng med gradert sykemelding, sier Blyverket.
Samtidig er hun tydelig på at en eventuell endring i arbeidsgiverfinansieringen må gå hånd i hånd med endringer i ytelser.
– Virke er ikke interessert i å diskutere det uten samtidig å diskutere hva som er rett dekningsgrad for arbeidstaker. I dag er man sikret 100 prosent refusjon det første året; noe som ikke er tilfellet for andre trygdeordninger som arbeidsavklaringspenger og ledighetstrygd. Virke har ikke tatt stilling til hva som er konklusjonen. Både karensdager og en reduksjon fra 100 prosent til 90 eller 80 prosent bør drøftes, sier Blyverket.
Passive politikere
Avtalen utløper 31.12.2018, og skal dermed på bordet i løpet av neste år. Da mener Blyverket at en diskusjon og sykelønna må på bordet så raskt som mulig.
– Tiden til 2018 går etter min erfaring fort. Derfor mener jeg vi bare har tiden og veien til å sette i gang en diskusjon om dette. Erfaringene fra tidligere er at perioden fra vi setter oss ned og reforhandler til avtalen skal være ferdig, er så kort at den ikke gir den nødvendige tiden og tilliten vi trenger for å kunne se på sykelønnsordningene med et friskt blikk, sier hun.
Direktøren legger også et tydelig press på politikerne, som hun mener er for passive i møte med vanskelige problemer.
– Vi skal være ydmyke for at dette er en krevende diskusjon. Sykefravær gjør oss sårbare, og følelser settes i sving. Jeg forstår også at det ikke er noen velgermagnet. Derfor er det mange politikere som vegrer seg. Men ansvaret er for stort og kostnadene er for høye til ikke å gjøre noe med dette, både for den enkelte bedrift, den enkelte ansatte og for samfunnet som sådan, sier hun.
• Denne kurvstolen var doen til polske arbeidere
Høyest i OECD
Blyverket viser igjen til at Nav også har tatt til orde for en bred utredning av sykelønnsordningene. Men det vil ikke regjeringen.
– Det er beklagelig at arbeidsministeren i stedet for å støtte sin egen fagetat avlyser debatten nok en gang. Det er helsebringende å være i arbeid, og vi må derfor lete etter løsninger når sykefraværet i Norge ikke går nevneverdig ned og er høyest i OECD-landene, sier Virke-direktøren.
Massiv motstand
LO-sekretær Peggy Hessen Følsvik sier Blyverket og Virke kommer til å møte massiv motstand fra fagbevegelsen dersom de vil gå inn for kutt i sykelønnsordningene for arbeidstakere.
– Vi er uenige i at sykefraværet er veldig høyt i Norge. Vi har en stor andel av befolkningen i arbeid, og dersom vi fortsatt vil ha det vil det innebære en viss størrelse i sykefraværet. Det viktigste er at vi faktisk har en IA-avtale for å få ned fraværet. I enkelte bransjer og geografiske områder får vi det til, men andre bransjer henger etter, som for eksempel handels- og servicesektoren som Virke representerer. Da syntes jeg heller Blyverket skal konsentrere seg om å få virksomhetene hun representerer til å inngå IA-avtaler, sier Følsvik, og legger til:
– Når det gjelder mer ansvar for langtidsfraværet på arbeidsgiver, så er det noe Virke må diskutere med de andre arbeidsgiverorganisasjonene. (ANB)