MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

Utenfor førerhuset i bilen til Jan Erik Bakker er det beksvart. Kun lyset fra frontlyktene lyser opp veien, som slakt slynger seg opp Østerdalen. En elgku med to kalver står i skogkanten og vurderer om de skal springe over veien.

52-åringen ser seg omkring. Er det noen flere som er på tur?

Ikke denne gangen.

Han kan hver sving og bakketopp mellom Alnabru og Hanestad utenat. Han vet hvor elgen bruker å stå, og hvor han må være på vakt for at det 25 meter lange vogntoget skal komme trygt fram.

Bakker har vært sjåfør i 32 år. De 16 siste årene har han sittet bak rattet i en av Postens biler.

Det uunngåelige smellet

Han liker seg i mørket opp og ned Østerdalen. Han synes det er bedre enn å kjøre på opplyste motorveier. Det er lettere å holde konsentrasjonen. Men å kjøre på norske riksveier har sin ulempe. Han har opplevd at bilen har mistet alt veigrepet på grunn av underkjølt regn, og han har fått elg i grillen. Sånne hendelser er lett å glemme når kilometerne raser forbi.

Men én hendelse glemmer han aldri. Hun som kom mot, og som han ikke klarte å svinge bort fra.

– Jeg skjønte jo at det var en som ville kollidere med meg. En som ville ta livet sitt. For jo mer jeg svingte ut mot veikanten, jo mer svingte hun etter meg.  Jeg hadde ikke mulighet til å unngå sammenstøtet. Hun ville ikke la meg unngå det, sier Bakker.

Sammenstøtet var hardt. Bilen fortsatte langs vogntoget. Bakker kjente at gulvet under føttene hans ble løftet opp. Han beskriver ulykkesstedet som en slagmark. Det var en opplevelse han aldri glemmer.

– Jeg så henne så tydelig. Ansiktet og øynene. Men det som jeg husker best når hendelsen kommer tilbake, er håret hennes. Hun hadde mye svart hår. Når jeg tenker på den ulykken, er det alt det svarte håret jeg ser for meg, sier Bakker.

Det er heldigvis bare den ene gangen Bakker har opplevd en slik tragedie. Stort sett er det mil på mil med asfalt og mørk skog, før han tidlig på morgenkvisten er tilbake på Postens pakkesentral på Alnabru. Der kan han sette fra seg bilen. Overlate lasta til noen andre.

Farlig fartssperre

Bakker tar en sup av kaffekoppen. Nok en natt kjører han de 54 milene, med sitt 25,5 meter lange og 45 tonn tunge vogntog, fra postterminalen på Alnabru i Oslo til Hanestad i Østerdalen og tilbake.

– Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg gjort noe annet. Men det hadde nok blitt ett eller annet med bil. Foreldrene mine eide og drev en bensinstasjon, så det ligger litt i blodet, smiler Bakker.

Det ble ikke bensinstasjon eller verksted. Det ble tungtransport.

– Selv om man av og til er uenig med arbeidsgiver, kan jeg ikke klage. Det er ryddige arbeidsforhold og utstyret er bra. Av og til skulle man ønsket at det hadde vært litt mer fleksibelt med hvilket utstyr man får på bilen. Ikke fordi det er kjekt å ha, men fordi det hadde vært fornuftig. Det er litt forskjell på hva man trenger når man kjører over Hardangervidda, og hva man trenger når man kjører E18 til Kristiansand, sier Bakker.

HISTORIE: Denne Scaniaen er nå historie. Posthornet var med på Jan Erik Bakkers siste tur med rød bil. Når kjører han en knallgrnn Bring-bil – fortsatt 25,5 meter lang og omtrent 45 tonn tung.

Morten Hansen

Men det er én ting Bakker og kollegaene hans på Posten Transport Alnabru gjerne skulle hatt endret: Fartssperren.

– Bilene våre har en sperre på 83 kilometer i timen. Den skulle vi gjerne hatt hevet til 90. Det er jo ikke sånn at vi er en gjeng med fartsgale sjåfører.

Fartsgrensen er 80 kilometer, og den følger vi. Men av og til kommer vi i situasjoner som blir farligere enn nødvendig. Noen ganger er det tryggere å fullføre en forbikjøring, enn å bremse opp som vi må gjøre nå, fastslår Bakker.

Men han vil likevel ikke klage for mye på arbeidsgiveren sin.

– Når man ser på noe av det man møter på veien, skjønner man at det kunne vært verre. For egen del må jeg legge til at jeg har en veldig forståelsesfull leder.

Jeg driver familiegården på Eidsberg, Når kornet skal høstes er det greit å få muligheten til å bytte bort vakter. Jeg kunne ikke drevet med jordbruk også, hvis jeg ikke hadde hatt en arbeidsgiver som hadde vært fleksibel, konstaterer Bakker.

MATPAKKE OG TERMOS: Bakker tar matpakken i bilen. Først når kaffen blir for kald, stopper han på en bensinstasjon.

Morten Hansen

Mye rart på veien

Som så mange andre tungtransportsjåfører i Norge, er det de utenlandske vogntogene og sjåførene han tenker på. Historiene om glattslitte dekk og manglende kjettinger er en ting. Bakker er ikke alltid sikker på om det er en lastebilsjåfør som sitter i den møtende bilen.

– Det er jo ikke sånn at alle utenlandske sjåfører er skurker. Det er vel mer at man ikke vet hva det er man møter. Det er jo avdekket sjåfører som har kommet med falske førerkort. Sjåfører som ikke følger hviletiden. Og sjåfører som ikke aner hvordan norske vinterveier kan være. Denne bransjen er jo blitt så presset på pris at det kan virke som noen gjør hva som helt for å spare penger. Tenker man litt for mye på det, blir man nesten litt engstelig, sier Bakker

Tid er penger

Før var det ikke uvanlig at tungtransportsjåførene tok matpausen på en veikro sammen med andre kollegaer. Sånn er det ikke nå. Å være sjåfør på veien kan være en ensom jobb.

– Jeg foretrekker kaffe på termos og matpakke. Nå stopper jeg kun på en bensinstasjon for en kaffe litt utpå natta – når min egen kaffe er blitt lunken, smiler Bakker.

Det er mange som gjør det samme som Bakker.

FOLKETOMT: Det er ikke mange som er våkne, når Jan Erik fyller opp kaffekoppen på Koppang.

Morten Hansen

– Det er få veikroer som er åpne på natta. Dessuten har vi ikke tid til noen veldig lange stopp. Å parkere bilen, finne seg et bord og bestille mat, blir for hektisk.

Posten skal jo fram. Det blir til at man spiser rett etter at konteinerne er losset og lasset. Da har jeg gjort unna den hviletiden jeg må ha, konstaterer Bakker.

UT I KULDA: Det blir ikke mye frisk luft i løpet av en natt på veien. Men på Hanestad skifter kontainerne sjåfør. Da blir det noen minutter utenfor bilen.

Morten Hansen

• Etter fem ukers hardkjør orket han ikke kjøre søppel lenger i Norge

• Slutt på lønnstrinn i Posten Norge