MORTEN HANSEN

morten@lomedia.no

I en protokoll fra et drøftingsmøte med Postkom, konstaterer Posten Norge at endringer i terminalstruktur, økt automatisering og avvikling av lørdagsdistribusjon, ikke er nok til å kompensere for det synkende brevvolumet. Derfor vil Posten, aller helst i løpet av 2017, erstatte over-natt-levering med todagers framsendingstid.

«En slik omlegging innebærer en betydelig omstilling i divisjon Post, og spesielt for brevsorteringsterminalene», heter det i protokollen.

Gir ikke de ansatte ro

I Postkom kommer ikke endringsforslaget som noen stor nyhet.

– Vi har forståelse for at Posten må gjøre noe med inntjeningen. Også vi ser at brevvolumet synker for hvert år som går, sier Hans Fredrik Danielsen, 2. nestleder i Postkom.

Det han ikke har forståelse for, er at eierne – regjeringen ved Frp Statsråd Solvik Olsen – ikke lar Posten Norge få nødvendig ro i omstillingsprosessene.

– Den blåblå regjeringen er mer opptatt av avkastning – gjennom å ta ekstra utbytte fra Posten – og konkurranseutsetting og privatisering, enn velferden til arbeidstakerne. Det fører til tøffere omstillinger enn nødvendig, sier Danielsen.

Han påpeker at Posten, gjennom to tiår med omstilling, har tradisjon for å bruke tid. Slik at de berørte har fått mulighet til finne seg noe annet å gjøre – eventuelt gå av med pensjon.

– Med den utbyttepolitikken som de blåblå nå fører, er det vanskeligere å gjøre gode og grundige prosesser, og som ivaretar hensynet til arbeidstakerne. Det er det de som er «folk flest» som må ta støyten for, sier Danielsen.

A og B blir til én

I dag sendes brev på to forskjellige måter – A- og B-post. Disse går i to forskjellige tempoer. A-post skal være fremme over natten, B-post kan bruke tre til fem dager.

Deler av A-posten blir fraktet med fly, for at brevene skal komme fram i løpet av en dag. Ved å kunne bruke lengre tid på brevene, vil mye av flyfrakten kunne erstattes med blant annet bilfrakt – som både er billigere og mer miljøvennlig.

Posten vil at disse to tjenestene skal slås sammen til én, og at all post skal bruke to dager.

Elisabeth H. Gjølme, konserndirektør kommunikasjon i Posten Norge, forteller at Posten ønsker å hente innsparingene på flere områder, med overgang fra to til en produksjonsstrøm.

– Vi vil redusere kostnader til fremføring og personell. I tillegg vil det ha en miljøeffekt. Hvilke personalmessige konsekvenser dette vil få, vil bli avklart når ny løsning er bestemt, sier Gjømle.

Men før en slik omlegging kan finne sted, må eierne gi Posten Norge de nødvendige tillatelsene.

– Vi trenger politisk avklaring og operasjonelle tilpasninger. Dette vil vi arbeide med nå første halvår 2016 slik det er avtalt i partsforholdet, sier Gjømle.

Mer til Lørenskog

Da Østlandsterminalen ble bygd, ble den dimensjonert for at mer av brevsortering i Norge skulle kunne gjøres der.

Gjømle påpeker imidlertid at terminalen ikke ble dimensjonert med maskiner, utstyr og arealer til å ta en så stor andel av brevproduksjonen for hele landet fra oppstart.

– Allerede i 2013 beskrev Posten behovet for på sikt å gå over til én adressert strøm, og med det avvikle A-posten. Frem til 2016, har Posten gjennomført omstillinger og tilpasninger som har bidratt til å opprettholde lønnsomhet i Post produksjon og distribusjon. Videre volumfall og endrede kundebehov for over natt, gjør at vi nå planlegger neste nødvendige omstilling – som vil være gjennomføring av én adressert brevstrøm, sier Gjømle.

Vil lytte til Postkom

Statssekretær i samferdselsdepartementet, Reynir Jóhannesson, skjønner de utfordringene Posten Norge står overfor. Han understreker at regjeringen vil lytte til både Posten og Postkom.

– Vi har en veldig lik forståelse for endringene i markedet og de utfordringene Posten står overfor. Det er ikke avhengig av hvilke partier som sitter i regjering. Vi er veldig åpne for all dialog fra Posten og Postkom, og har nylig tatt kontakt med Postkom gjennom embetsverket. Postkom får være så tett på prosessen som de ønsker, sier Jóhannesson.

Han berømmer ledelse og ansatte i Posten for deres vilje og evne til omstilling.

– Posten Norge er et prakteksempel på hvordan endringer blir gjennomført. De scorer høyt på alle undersøkelsene blant de ansatte. Samtidig har digitaliseringen kommet for å bli. Den vil ikke gå over. Noen ganger er det mer smertefullt enn man ønsker, sier Jóhannesson.

Han vil ikke si noe konkret om hvilke endringer Posten vil få gjennomslag for.

– Vi får se hva som blir forelagt oss. Jeg utelukker ingen løsninger. Jeg er opptatt av at Posten Norge, og de ansatte, møter nedgangen og endringene i poststrømmen på best mulig måte.