Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene og lønnsoverheng, f eks lønnstillegg gitt etter lokale forhandlinger og personlige tillegg som ansiennitetsopprykk o.l.

Lønnsglidningen varierer mye mellom ulike sektorer. Mens lønnsglidningen har stått for mellom 40 og 50 prosent av den totale lønnsveksten til industriarbeiderne de senere årene, har den ligget rundt 15 prosent i staten og kommunene. I skolesektoren har lønnsglidningene stort sett utgjort mindre enn ti prosent av lønnsveksten, og i helseforetakene har den de tre siste årene ligget på null.

At lokalt avtalt lønnsvekst utgjør en så stor del av den totale lønnsveksten i industrien skaper problemer når resultatet fra frontfaget skal overføres til offentlig sektor, der de sentrale lønnstilleggene utgjør en mye større del av lønnsveksten. I 2012 var usikkerhet omkring hvor godt frontfagoppgjøret egentlig var en viktig grunn til at lønnsoppgjørene i stat og kommuner endte i konflikt. Da konfliktene var bilagt nedsatte regjeringen et eget utvalg (Holden III-utvalget) som fikk i oppdrag å vurdere hvordan slike problemer kan unngås i framtida. Holden III-utvalget avga sin innstilling i desember 2013. En av anbefalingene utvalget kom med var at partene i frntfagoppgjøret må levere et mer troverdig anslag på den samlede lønnsveksten, til bruk i de øvrige tariffområdene.

---------------------------------

OBS! Informasjonen på denne siden kan være utgått. Se siste versjon av Tariffleksikonet for oppdatert tekst.