OBS! Informasjonen på denne siden kan være utgått. Se siste versjon av Tariffleksikonet for oppdatert tekst.

---------------------------------

Samfunnets mekanisme for å hindre at uenighet mellom partene i et tariffoppgjør ender i åpen arbeidskamp. Hvis partene ikke kommer til enighet og bryter forhandlingene, har de plikt til å orientere riksmekleren slik at han kan forsøke å mekle før uenigheten eventuelt fører til streik eller lockout.

Institusjonen ble opprettet da vi fikk vår første arbeidstvistlov i 1916. I dag består institusjonen av riksmekler Nils Dalseide og seks kretsmeklere. I tillegg er det oppnevnt et korps på ti hjelpemeklere til bruk i nasjonale meklinger. Da den reviderte Arbeidstvistloven trådte i kraft 1. mars 2012 ble navnet på institusjonen endret fra riksmeklingsmannen til riksmekleren.

Sorenskriver Nils Dalseide ble oppnevnt som ny riksmekler i juni 2013. Dalseide har vært vært mekler siden 2004.

Ved tariffoppgjøret i 2006 var riksmeklingsmannen involvert i til sammen 117 meklinger. 14 av disse endte i konflikt.

Ved neste hovedoppgjør, i 2008, sank antall meklinger til 43, men antall konflikter gikk ikke tilsvarende ned. 9 meklinger endte i konflikt i 2008.

Ved hovedoppgjøret i 2010, var antall meklinger oppe i 97. 13 av dem endte i konflikt.

I 2012 måtte riksmekleren i aksjon i 91 saker. I 17 av sakene førte ikke meklingen fram og det endte med konflikt.

I 2014 gjennomførte riksmekleren 95 meklingsoppdrag. 12 av dem endte i konflikt.

På riksmeklerens egen hjemmeside finner du mer bakgrunnsinformasjon samt oppdatert oversikt over pågående og kommende meklinger.

---------------------------------