Einar Fjellvik

einar.fjellvik@lomedia.no

Begge lover sier at det ikke skal settes i verk arbeidskamp før mekling er forsøkt.

I tillegg fastslår LOs vedtekter at LO-forbund ikke kan iverksette streik uten at dette først er godkjent av LO-sekretariatet.

Streik kan dessuten ikke iverksettes før den gamle tariffavtalen er utløpt. I privat sektor har de fleste tariffavtalene 31. mars som utløpsdato. I statlig og kommunal sektor har de største tariffavtalene 30. april som utløpsdato.

Også hovedavtalene inneholder en rekke bestemmelser som regulerer gjennomføringen av tariffoppgjørene i de ulike tariffområdene:

Privat sektor

I LO/NHO-området er det i praksis LOs representantskap som bestemmer hvordan forhandlingene skal gjennomføres. Vedtar representantskapet samordnet oppgjør, blir forhandlinger, mekling og uravstemning samordnet.

Vedtar derimot representantskapet forbundsvist oppgjør, avgjør det enkelte forbund hvilke krav som skal reises for hver overenskomst. Forhandlinger, mekling og uravstemning gjennomføres separat for den enkelte overenskomsten.

Arbeidstvistloven sier at straks forhandlingene brytes og plassene sies opp, skal Riksmekleren orienteres.

• Riksmekleren har nå to virkedager på seg til å nedlegge midlertidig forbud mot arbeidsstans og innkalle partene til mekling.

• Tidligst ti dager etter at forbudet mot arbeidsstans ble nedlagt kan en av partene kreve at meklingen avsluttes. Samtidig må den som krever meklingen avsluttet levere inn en oversikt over hvem som vil bli tatt ut i streik/lockout (varsel om plassfratredelse) hvis meklingen ikke lykkes.

• Når en av partene har krevd meklingen avsluttet, har Riksmekleren ytterligere fire dager på å gjennomføre den avsluttende meklingen.

Staten

Tjenestetvistloven har i hovedsak de samme reglene om mekling som arbeidstvistloven, men tidsfristene er ulike:

• Riksmekleren har 14 dager på seg til å sette i gang mekling etter at forhandlingene er brutt.

• Meklingen må pågå i 14 dager før en av partene kan kreve at den avsluttes.

• Etter at krav om å avslutte meklingen er satt fram, har Riksmekleren ytterligere en uke på seg til den avsluttende meklingen.

Tjenestetvistloven regulerer også hvem som har forhandlingsrett ved tariffoppgjøret i statssektoren. Alle LO-forbundene som har medlemmer blant de statsansatte må samordne sine krav gjennom LO Stat, som har forhandlingsretten.

På samme måte må de samordne sine syn på om et forhandlings- eller meklingsforslag skal anbefales eller avvises. Når uravstemningen er over, leverer LO Stat ett, samlet resultat. Nei-flertall i et forbund kan med andre bli oppveid av ja-flertall i andre forbund.

Fra statsoppgjøret, mai 2014

Ole Palmstrøm

Kommunesektoren

Her er det arbeidstvistloven som gjelder, men Riksmeklingsmannen har mulighet til å bestemme at man skal følge tjenestetvistlovens tidsfrister. Denne muligheten har vanligvis blitt brukt for å samordne meklingsinnspurtene i stats- og kommuneoppgjøret.

Arbeidstvistloven har ingen regler om samordning av krav og uravstemninger, men hovedavtalen i KS-området har noen samordningsregler som likner på reglene i Tjenestetvistloven. Hovedtrekkene er:

• Når forhandlinger eller mekling avsluttes, må hver av hovedorganisasjonene (LO, Unio, YS og Akademikerne) gi ett, samlet svar på om de godtar eller forkaster forhandlings-/meklingsforslaget.

• Hvis et flertall i en hovedorganisasjon godtar forslaget, kan ikke et eventuelt mindretall iverksette streik så lenge uravstemningen pågår. Dette forbudet mot arbeidskamp varer likevel ikke lenger enn 14 dager.

• Når denne fristen er utløpt, kan enkeltforbund iverksette arbeidskamp på egen hånd.

Spekter-området

Her er det arbeidstvistloven som gjelder, men hovedavtalen for området regulerer forhandlingsretten på omtrent samme måte som tjenestetvistloven gjør i staten. Hovedavtalen sier at overenskomstene med Spekter-bedriftene skal grupperes i forhandlingsområder. Innen hvert forhandlingsområde må de LO-forbundene som har medlemmer samordne sine krav gjennom LO Stat, som har forhandlingsretten.

Hovedavtalen fastsetter også en helt særegen forhandlingsordning der det først forhandles sentralt om rammer og retningslinjer (A-delsforhandlinger). Deretter forhandles det lokalt (B-delsforhandlinger), og til slutt møtes hovedorganisasjonene for å avgjøre om det samlede resultatet skal anbefales eller avvises. Blir forhandlingsresultatet anbefalt, går det ut til felles uravstemning i alle forbund som har medlemmer i det aktuelle forhandlingsområdet. Blir forslaget avvist, går hele forhandlingsområdet til mekling som følger arbeidstvistlovens tidsfrister.

I helseforetakene har man en litt avvikende forhandlingsordning. Her er A-delsforhandlingene delt i to etapper. Etter den tradisjonelle innledningsrunden mellom hovedorganisasjonene, forhandles det videre på nasjonalt nivå (A2-forhandlinger), mellom de enkelte forbundene og Spekter-Helse. I praksis har denne A2-runden erstattet B-delsforhandlingene i helseforetakene.

Ved mekling i Spekter-området gjelder arbeidstvistlovens tidsfrister.